Rune J. Skjælaaen (Sp): «Kommunal- og regionalministeren har tidligere signalisert at de største kommunene skal få mer å rutte med. Senterpartiet er enig i at storbyene har problemer som må vies spesiell oppmerksomhet, og ønsker et eget storbytilskudd i statsbudsjettet.

Er statsråden villig til å tilføre kommunesektoren frie midler for å få til et nødvendig løft for storbyene, eller skal midlene omfordeles fra mindre til større kommuner?»

Statsråd Erna Solberg: Gjennom Sem-erklæringen har Regjeringen forpliktet seg til en styrking av kommuneøkonomien og til fortsatt realøkning av kommunesektorens inntektsrammer i denne stortingsperioden. Dette vil komme alle kommuner til gode, både bykommuner, sentralt beliggende kommuner og distriktskommuner.

Etter min oppfatning har vekstkommunene og storbyene særlige utfordringer som det ikke er tatt høyde for i inntektssystemet. Økt folketall og utgifter til rusomsorg og psykiatri må ivaretas på en bedre måte i de statlige overføringene. Det kommunale inntektssystemet skal inneholde kriterier i forhold til de utgiftskomponenter som kommunene har. I dag er det viktige områder som vi ønsker forsterket arbeid på som ikke er inkludert i kriteriesystemet. Dette må etter min mening endres og vil gjøre at disse bykommunene får en større del av veksten i kommunesektorens inntekter i årene som kommer. Dette gjelder særskilt områdene knyttet til rus, knyttet til psykiatri og knyttet til innsatsen som Stortinget gjerne vil ha også i forhold til bostedsløse, problemer som først og fremst er storbyproblemer. Dette finnes det i dag ikke kriterier for i inntektssystemet.

Selv om en større del av veksten i kommunesektorens inntekter vil gå til byene og pressområdene, så kan også distriktene få vekst. Det som er avgjørende, er hvor stor totalrammen for kommunesektorens inntekter blir i årene fremover. I kommuneproposisjonen for 2003, som legges frem i midten av mai, vil Regjeringen legge frem de første signalene om veksten i kommunesektorens inntektsrammer i 2003 og om fordelingen av inntektsrammene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Jeg vil minne om at hvor stor andel av inntektene som blir frie inntekter, er avhengig av både hva jeg gjør og det representanten Skjælaaen gjør med hensyn til å redusere mengden øremerkede ordninger. Her har vi alle, både regjering og storting, utfordringer i å ha tillit til lokalpolitikernes evne til å prioritere etter lokale behov og til å følge opp våre respektive valgprogrammer, uten at vi nødvendigvis trenger å gjøre dette gjennom øremerkede ordninger.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret så langt.

Kommunalministeren har fått flere spørsmål i dag knyttet til kommuneøkonomien – små kommuner, store kommuner, hvor det er bra å bo og hvor det er mindre bra å bo, altså hvordan folk opplever tjenestene. For det er faktisk det som er det vesentlige.

Så sa statsråden i et tidligere svar at små kommuner er gode, ikke fordi de er små, men fordi de er rike. Jeg ønsker at statsråden utdyper det svaret noe mer, hvor hun på en måte kan belegge at små kommuner er gode fordi de er rike, når vi faktisk vet at det er mange små kommuner som er fattige, som ikke engang får godkjent budsjettene sine – f.eks. Vaksdal kommune i Hordaland som må skjære ned til beinet, noe de ikke velger å gjøre, men de får altså ikke godkjent budsjettet sitt.

Statsråd Erna Solberg: I inntektssystemet består hovedstammen av en utgiftskomponent som er basert på objektive kriterier, men den mangler altså noen biter på noen områder som vi mener kommunene skal gjøre, som storbyene har størst problemer med, spesielt på det sosialfaglige området.

Så er det slik at inntektssystemet inneholder noen komponenter som er politisk bestemt, og som i utgangspunktet ikke har en spesiell begrunnelse i en utgiftsstruktur i kommunene. Det er regionaltilskuddet, som alle kommuner med under 3 000 innbyggere får, og det er Nord-Norge-tilskuddet, som gis til kommunene i de tre nordligste fylkene, med litt ulik gradering i de forskjellige. Summen av de to sistnevnte tilskuddene gir småkommuner, og spesielt små kommuner i Nord-Norge, et høyere inntektsnivå enn sammenlignbare kommuner, som har litt flere innbyggere, i andre deler av landet. Det gir seg utslag i et bedre tjenestetilbud, fordi disse kommunene har bedre råd. Det har vært en villet sak i Stortinget å prioritere dette i distriktspolitikken. Det ble uttalt bl.a. i den redegjørelsen som Ragnhild Queseth Haarstad gav da hun var kommunalminister.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Det er fantastisk flott at folk i små kommuner faktisk får gode tjenester, og jeg håper at Regjeringen i sin politikk videre fortsatt vil kunne stimulere til det, sånn at folk i småkommuner kan oppleve at tjenestene er gode.

Nå ble det på mandag offentliggjort en undersøkelse som viste at særlig storbyene hadde problemer med å ta imot pasienter som var utskrevet fra sykehus, mens småkommunene var flinke, fordi de hadde et apparat som stod klart til å ta imot. Jeg tolker statsrådens svar i forhold til storbyene dit hen at hun ser at storbyene trenger et særlig løft. Kan statsråden utdype det litt mer?

Statsråd Erna Solberg: Som jeg også svarte i forrige ukes spørretime til representanten Leif Lund som tok opp noe av det samme spørsmålet, mener vi, basert på at det er komponenter som ikke er inne i inntektssystemet, altså basert på ikke bare politisk vilje, men også basert på at det er utgiftselementer som ikke er inne, at storbyene trenger en styrking av økonomien sin, ikke minst fordi vi utgår av en regjering som har tenkt å satse på fattigdomsproblematikken, som er opptatt av russpørsmålene, og som er opptatt av at de fattigste i Norge skal få det bedre. Det forutsetter at førstelinjetjenesten i Norge fungerer, og at førstelinjetjenesten i storbyene fungerer. Dette er områder hvor en rekke av de oppgavene som storbyene først og fremst har, ikke er dekket i kriteriesystemet. Så kommer vi tilbake igjen til de objektive kriterier, eller om et storbytilskudd er det riktige element her. Det kan være at vi i en periode må ha et storbytilskudd før vi har fått implementert kriteriene. Det svarte jeg også til Leif Lund i forrige ukes spørretime.

Vi er ikke uenige i dette behovet, men det er altså slik at totalrammen til kommunene fordeles mellom ulike kommuner. Hvis vi prioriterer noen nye elementer inn til andre kommuner, betyr det i praksis at av denne totalrammen, vil noen kommuner få mer vekst enn andre, Det betyr at andelen av veksten i kommuneøkonomien blir noe mindre for distriktskommunene, hvis storbykommunene får mer.