Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Statsråden har varsla at kommunar som vil slå seg saman skal stimulerast økonomisk, medan dei som ikkje vil det, må forventa ein trongare økonomisk situasjon.

Vil statsråden vera viljug til å setja inn stimuleringsmidlar i langt større omfang enn i dag for interkommunalt samarbeid som alternativ til kommunesamanslåing?»

Statsråd Erna Solberg: La meg først få understreke at innledningen i spørsmålet ikke er en korrekt gjengivelse av noe denne statsråden har sagt eller mener. Et flertall på Stortinget, bestående av alle andre partier enn Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har vedtatt at man skal ha et inndelingstilskudd i ti år, som tilsvarer kommunenes tidligere basistilskudd og regionaltilskudd. Dette er den eneste stimulans jeg har omtalt i tillegg til en delvis dekning av merkostnader knyttet til selve sammenslutningen og bistand til utredning av sammenslutningen. Jeg har heller ikke varslet en trangere økonomisk situasjon for andre kommuner. Det er heller ikke en riktig påstand.

Men jeg har sagt at når en kommune ber om ekstraordinær økonomisk hjelp, og har hatt langvarige økonomiske problemer, så kan fylkesmannen kreve at det igangsettes utredninger som vurderer omstillingseffekten både av interkommunalt samarbeid og av kommunesammenslutninger. Mitt prinsipp er at det i en slik situasjon må være viktigere å finne frem til administrative besparelser og bedre organisasjonsformer fremfor å kutte på tjenestene til innbyggerne.

Departementet har brukt og vil fortsatt bruke ressurser på å stimulere til interkommunalt samarbeid for særlig å finne frem til gode samarbeidsmodeller som kan bidra til at kommunene løser sine oppgaver på en stadig bedre måte til det beste for innbyggerne i kommunen. Jeg er opptatt av å få frem samarbeidstiltak som har elementer av nytenkning i seg, og som har overføringsverdi til andre kommuner i det man gjør.

I tillegg til de midler som brukes til dette fra departementets side, er det gitt åpning for at fylkesmennene gjennom skjønnsmidlene kan gi støtte til utvikling av interkommunale samarbeidsløsninger. Det er altså sånn at man allerede har lagt inn instrukser som imøtekommer det som er spørsmålsstillerens ønske.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg held meg til Aftenposten den 9. januar i år, der statsråden gir eit intervju under overskrifta «Kommunal vegring mot omstilling skal straffes på pungen». Eg har ikkje sett at ho har dementert noko av det som står der. Det går klart fram at ho ventar ei omstilling og ei effektivisering langt utover det ho må kjenna til er mogleg i kommunane, og dette blir altså oppfatta slik at vil du ikkje samanslåing, så skal du.

For Senterpartiet går kampen no med omsyn til enkeltmenneskets vilkår når det gjeld nærleik til eit godt tenestetilbod, omsynet til avstandar som er overkommelege mellom enkeltmenneska, innbyggjarane og beslutningsprosessane. Det undrar oss at Erna Solberg, om ho er opptatt av å få fram ytterlegare interkommunalt samarbeid, ikkje då varslar at ho faktisk vil styrkja dette kraftig.

Statsråd Erna Solberg: Jeg har jo nettopp sagt at vi styrker dette kraftig, at dette er en sidestilling i det som er sagt til fylkesmennene om interkommunalt samarbeid og kommunesammenslutninger. Jeg syns Senterpartiet nå lager en debatt på basis av et ønske om å skape debatt på et debattområde som de føler er et sikkert og godt senterpartiområde, men hvor man nok ikke har belegg for alle de påstandene man faktisk kommer med.

For det første dette med Aftenposten. Jeg har ikke gitt et intervju til Aftenposten. Aftenposten har skrevet en artikkel basert på det jeg har sagt i et foredrag. Jeg har sagt til Aftenposten at jeg ikke går god for overskriften, og at jeg syns den var i overkant i forhold til det som faktisk sies i det innlegget. Men å få rettet opp den type ting, blir flisespikkeri som de fleste av oss politikere vet ikke er noe man bruker tid på.

Vi snurper altså ikke sammen pengesekken, som det stod i den overskriften, men vi setter krav til at man skal utrede sammenslutninger og ta stilling til det, og så legger vi basisen på frivillighet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Innhaldet i artikkelen og innhaldet i foredraget samt kommentarar elles frå Erna Solberg går i ei retning. Ho ynskjer færre kommunar. Ho ynskjer at kommunar skal slå seg saman. Ho vil ta frå dei mindre kommunane, gje til dei større – ein slags feigskap i høve til å fornekta det ho eigentleg vil. Ho vil jo tvinga fram ein annan kommunestruktur.

Senterpartiet kjem ikkje til å stå på barrikaden for at vi absolutt skal behalda 434 kommunar i dette landet. Det er tenestetilbodet og nærleiken vi er opptekne av. Og i den samanhengen veit vi om veldig gode prosjekt som har blitt til gjennom eit spleiselag mellom stat, fylkeskommunar og kommunar, f.eks. ARNE-prosjekta på Nord-Jæren og snøggnettet i Ryfylke. Vi ber statsråden seia at ho ikkje berre vil vidareføra midlar til interkommunalt samarbeid, men òg ta ein offensiv for å sikra at ein kommune kan bli god på barnevern, ein annan på tunge brukarar og ein tredje f.eks. på juridiske avklaringar i ulik samanheng.

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil ta en sånn offensiv. Det er en del av moderniseringsstrategien til Regjeringen. Og jeg mener det var annonsert i forhold til det innlegget jeg holdt i Re, som for øvrig var et resultat av to senterpartistyrte kommuner som altså fant det godt å slå seg sammen til en litt større enhet for å løse sine oppgaver. Jeg har faktisk hørt mange pragmatiske senterpartister rundt omkring i landet som nettopp er i en diskusjon, si at det er noen deler som er smått og godt, men det er noen deler som er så problematisk at vi er nødt til å se på nye og større strukturer. Jeg føler nok at Senterpartiet der ute i virkeligheten og med føttene på jorden kanskje ser en litt annen hverdag enn den som tegnes i denne salen fra Senterpartiets side.

Jeg er for interkommunalt samarbeid. Jeg har lyst til å minne om at det faktisk var en av de store løsningene for Høyre i forhold til spørsmålet om nedleggelse av fylkeskommunen. På det tidspunktet, for mindre enn ett år siden, uttalte et flertall seg meget skeptisk til interkommunalt samarbeid i forbindelse med oppgavemeldingen, fordi man var redd for demokratiproblemer knyttet til det. Men skal et interkommunalt samarbeid fungere, må det være mer forpliktende enn i dag, og vi må finne andre former å gjøre det på. Ett av de tiltakene vi nå har annonsert at vi jobber med, er å skape nøytralitet i forhold til momssystemet, for en del av de omstillingsspørsmålene som er knyttet til interkommunalt samarbeid, rammes nå av moms på tjenester. Så hvis det er en offensiv representanten ønsker, så skal hun få det.