Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«NIBR viser i sin siste rapport (prosjektrapport 2001:19) til analyser av variasjoner i kommunenes oppgaveløsning, med blikk på sentrale funksjoner lagt til kommunesektoren: demokrati, tjenesteproduksjon, rettssikkerhet og samfunnsutvikling. Dette arbeidet konkluderer blant annet med at de kommunene som kommer dårligst ut, er store perifere kommuner. Statsrådens mål om strukturendringer vil føre til flere slike kommuner.

Hvorfor mener statsråden at dette er riktig vei å gå, når småkommuner gir best resultat?»

Statsråd Erna Solberg: La meg først henvise til mitt svar på det forutgående spørsmålet. I vurderingen av kommunestrukturen vil geografi alltid være en viktig og grunnleggende faktor. Jeg ønsker ikke store kommuner der de geografiske forholdene eller andre faktorer tilsier at kommunesammenslutning ikke er noen god løsning. I slike områder vil interkommunalt samarbeid kunne være et godt alternativ.

Når det gjelder påstanden om at små kommuner gir best resultat, er det altså mange ulike utredninger, og jeg vil vise til en studie som er gjort av Norsk institutt for by- og regionforskning på oppdrag fra departementet om små kommuners evne til å takle generalistkommunekravet. Studien peker på at små kommuner står overfor en rekke utfordringer i tjenesteproduksjonen. Utfordringen er særlig knyttet til rekruttering av fagfolk og etablering av fagmiljø samt til småkommunenes mulighet til å ha spisskompetanse og til å gi innbyggerne et differensiert og bredt tilbud av tjenester. De små kommunene har betydelige rekrutteringsproblemer innenfor enkelte områder. Det er særlig problematisk å rekruttere leger til kommunehelsetjenesten og kvalifiserte lærere til musikkskolen. Også barnevernet i småkommunene ser ut til å ha vanskeligheter med å få barnevernspedagoger. Studien viser at rekrutteringsproblematikken for en del faggrupper er like aktuell i små sentrale kommuner som i distriktskommuner.

Studien viser at små kommuner vil stå overfor store utfordringer med hensyn til å kunne gi innbyggerne et differensiert og godt tilbud av tjenester. Jeg mener derfor at kommunesammenslutning er et virkemiddel kommunen bør vurdere å ta i bruk for å kunne møte disse utfordringene. Jeg innrømmer også at det er andre virkemidler, som det jeg hver gang jeg har snakket om dette – inklusive det foredraget som åpenbart har vært utgangspunktet for denne spørrelysten – understreker like sterkt, nemlig interkommunalt samarbeid, men at det da i større grad må være mer forpliktende enn det det er i dag.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes i hvert fall at det var visse positive signaler her, i og med at det er et alternativ til kommunesammenslåing, og det er interkommunalt samarbeid. Men det er helt klart at når statsråden har ytret seg så klart politisk om hvorvidt vi skal ha 100 færre kommuner om 10–15 år, betyr det en kommunesammenslåing som vil føre til store kommuner, som fører til store avstander. Og det er i denne NIBR-rapporten påvist at store avstander har med mangler å gjøre i forhold til demokrati, i forhold til nærhet til tjenesteyting og i forhold til flere viktige spørsmål.

Jeg synes også at statsråden tar en farlig ovenfra og nedad-vurdering når hun sier at det er dårlige forventninger til det offentlige tjenesteapparat ute i de små kommunene, og derfor blir man så fornøyd. Det er en farlig vurdering av folks holdning til både demokrati og livskvalitet som jeg vil advare statsråden mot å føre videre. Jeg tror at de som føler at de har et godt tjenestetilbud i dag, har det. Og hvorfor skal vi appellere til enda større forventninger og enda større kravmentalitet, hvis folk er fornøyd? Det er helt klart at små kommuner har sammenheng med større engasjement i det lokale demokrati, gjennom valgdeltakelse, gjennom retting av lister og også gjennom at man føler at man har større nærhet til dem som styrer, til førstelinjetjenesten og til de som skal stå for den velferd som folk forventer å få i et offentlig tjenesteapparat som kommunene skal ha. Det harmonerer også lite med det statsråden har sagt om at brukerne skal få tjenester av høy kvalitet tilpasset sine individuelle behov. Det er også gjerne bedre utført i små enheter med større nærhet.

Statsråd Erna Solberg: Jeg har ikke sagt at det er dårligere tjenester, og at folk har mer forventninger i distriktene. Jeg ble stilt et teoretisk spørsmål fra representanten Haga om hva jeg la mest vekt på, og så viste jeg til at et problem med brukerundersøkelser er at de ikke nødvendigvis måler det samme.

Det man kan oppleve i en småkommune, er at man på grunn av nærheten til problemene vil ha mer realistiske forventninger til det man kan få, enn det man vil ha i en større kommune. Vi vil f.eks. se at hvis det tilbudet jeg får, skal bli bedre, vil det kanskje gå på bekostning av en jeg kjenner, når vi har en slik nærhet. Det gjør at man kanskje ikke har dårligere tilbud, for empirisk sett har man bedre tjenestetilbud i småkommunene, på grunn av inntektssystemet bl.a. Men jeg har altså ikke sagt det, og det svaret jeg gir, skal ikke utlegges sånn som representanten Gløtvold nå gjorde. Hvis man stiller et hypotetisk spørsmål om hva man legger vekt på, vil man få tilbake et svar som baserer seg på problematiske ting med å bruke brukerundersøkelser som basis for dette. Fremdeles er det altså et stort problem med den undersøkelsen som representanten Gløtvold referer til, ved at den i liten grad har kontrollert forandringene i forhold til inntektssystemet og det faktum at kommuner med under 3 000 innbyggere i dette landet gjennomgående har bedre inntekt, fordi inntektssystemet gir dem høyere inntekter enn de utgifter de har ved ulempene, og derfor har de et bedre tjenestetilbud – det er skapt av Stortinget gjennom inntektssystemet som sådant. I dag er det en fordel å være en småkommune i forhold til inntektssystemet.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker for den runden.

Jeg synes at brukerundersøkelser er veldig viktig, jeg, i offentlig sektor. Vi er vel til som politikere og som tjenesteytere for brukerne, istedenfor at vi skal ha fikse ideer ideologisk eller på annen måte om hvordan vi strukturmessig skal gjøre det for brukeren. Hvis brukeren er fornøyd, betyr vel det at da fungerer samfunnet.

Så litt om inntektssystemet. Jeg er enig i at det er viktig, og jeg synes at inntektssystemet fortsatt skal være slik at de som er fornøyd, kan oppleve at det fortsetter også i små kommuner. Jeg er litt i tvil om kommunalministeren og Regjeringen har det til hensikt, for jeg har sett at kommunalministeren har uttalt omtrent følgende: Man skal utrede hvordan økte utgifter for kommuner som vokser raskt i folketall, bedre kan innarbeides i kriteriene for inntektssystemet. Utfordringene for kommuner med sterk nedgang i folketallet må dekkes av skjønnsmidler.

Hvorfor skal ikke også kommuner som har en nedgang i folketallet, fortsatt ligge inne med forutsigbare og gode ordninger gjennom det ordinære inntektssystemet?

Statsråd Erna Solberg: Det er fordi det er en forskjell i sammensetningen av de typer utgifter man her snakker om. Når det er snakk om en vekstkommune, får man en stor mengde kapitalutgifter på kort tid. Det betyr at man må bygge nye skoler og barnehager raskt. Det er kommuner i dette landet som vokser med en skole pr. år. Det gjør at de har et akuttproblem, og et problem som kan være varig i den vekstperioden man er inne i. Når det er en fraflyttingskommune, har man en annen type problem, som ikke går på kapitalkostnadene, for de er ofte gitt, det er ferdig utbygd, men på å tilpasse tjenestetilbudet i terskler nedover til en lavere etterspørsel. Det har vi ment kanskje lettest kunne løses gjennom skjønnsmidler som man kan gå inn med i den enkelte kommunesituasjon. Det er vanskelig å lage et objektivt kriterium. Hvis vi hadde kunnet lage et objektivt kriterium, ville jeg være veldig glad for det, for mitt prinsipp er at vi skal ha mest mulig objektive kriterier og minst mulig politikkstyring gjennom inntektssystemet. Men det er en erkjennelse av at disse terskelvirkningene kommer ulikt på ulike kommuner, og vi gir dem best mulig målsøm i forhold til kommuner med problemer gjennom skjønnsmidler.