Anne Helen Rui (A): «Bommen på gamle E18 mellom Sande og Holmestrand i Vestfold er satt opp for å virke avvisende på trafikantene på den nye E18. Siden bompengene skal finansiere den nye E18 videre sørover, burde lokalbefolkningen i Sande og Holmestrand kommuner, som bruker denne veien som sin lokale vei, få anledning til å kunne komme inn under en rabattordning.

Kan statsråden tenke seg å imøtekomme de problemer og kostnader lokalbefolkningen blir pålagt ved en slik bomplassering?»

Statsråd Torild Skogsholm: Den nye motorvegen mellom Gutu og Kopstad, som ble åpnet i oktober 2001, gir fordeler både for gjennomgangstrafikken på den nye E18 og lokaltrafikken langs gamle E18. Ved å kreve inn bompenger også på gamle E18 sikrer man at flest mulig trafikanter benytter den nye motorvegen. Resultatet er en betydelig nedgang i trafikken på gamle E18, til glede både for beboere langs vegen og for lokale trafikanter. Det er derfor ikke urimelig at lokale trafikanter er med på finansieringen gjennom bomavgift.

Dagens plassering ved Ødegården på kommunegrensen mellom Sande og Holmestrand er vurdert som den gunstigste for lokaltrafikken. Dette vedtok også fylkestinget ved sin behandling 22. desember 1997. Bommen berører ikke interntrafikken verken i Sande eller i Holmestrand kommune. Det er allerede gitt fritak for bomavgift for husstandene i Sande syd for bommen, slik at disse fritt kan passere bommen når de skal til kommunesenteret. Det er ikke betaling for mopeder, motorsykler, passasjerer og busser i rute. Takst- og rabattsystemet er i samsvar med takstretningslinjene, og med mulighet for rabatter på opptil 50 pst. ved kjøp av brikke. De hyppigste brukerne oppnår dermed størst rabatt.

Det er generelt stort press for å oppnå særordninger og betalingsfritak i bompengesaker. Jeg kan ikke se særlige grunner for at trafikken mellom disse to kommunene skal innvilges særordninger utover dagens rabattsystem, spesielt med tanke på at trafikkforholdene er forbedret etter at E18 ble lagt om.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har hørt her i dag og lest i media at teknikken som nå finnes for veksling og kortbruk, skal tas i bruk etter hvert ved de ubemannede bomstasjonene i Norge. Men hva med de trafikantene som er funksjonshemmede, som ikke under noen omstendigheter kan klare verken å betale, veksle eller bruke kort? Vi vet også at trafikkgrunnlaget øker, og før i dag har samferdselsministeren sagt at det er viktig å tenke på at man skal ha inntjening på bomstasjonene. Men når trafikkgrunnlaget øker, stort sett hele vegen, kunne en ikke da tenkt på å gi de funksjonshemmede rett og slett fri adgang gjennom bomstasjonene i Norge?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg anser dette for så vidt som et nytt spørsmål som ikke er knyttet opp til den konkrete bommen på E18. Men når det gjelder funksjonshemmede, finnes det retningslinjer for dette. Saken har vært behandlet i Stortinget, hvor man kom til at man ville gi funksjonshemmede fritak for betaling ved bomringer, men ikke ved andre bomstasjoner. Nå satt ikke jeg på Stortinget da, men bakgrunnen for det var nok at prinsippet er at alle trafikanter som nyter godt av et prosjekt, skal være med og bidra til finansieringen. Men så valgte man allikevel å gi dette fritaket ved bompengeringer.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker også for det svaret. Men er det ikke sånn at samferdselsministeren kunne ta initiativ til å utvide ordningen med bomringene til også å gjelde de andre bommene som vi setter opp nå og i framtida?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det fortsatt er slik at vi skal få til en raskest mulig nedbetaling av de prosjektene vi går inn og prøver å finansiere på denne måten, tilsier det at vi bør ha flest mulig til å betale. Med mindre det er helt spesielle forhold som gjør at det finnes grupper som bør fritas – og nå prøver jeg å være generell, for det er andre grupper som også vil kunne mene seg å være spesielle i så henseende – er utgangspunktet at alle trafikanter som har nytte av et prosjekt, skal betale. I den grad det er grunn til å gi helt spesielle særordninger, får man komme tilbake til det. Det kan man gjerne gjøre ved en prinsipiell behandling, men det vil også være aktuelt når man utformer de konkrete prosjektene.