Torny Pedersen (A): «I statsbudsjettet for 2002 foreslo Regjeringen å ta bort frakttilskudd på bensin, diesel og parafin og pristilskudd på visse typer frukt til Nord-Norge. Arbeiderpartiet var imot dette, men Regjeringen gikk i kompaniskap med Fremskrittspartiet, og dermed ble kuttet vedtatt. Etter vår mening er dette svært beklagelig og vil føre til økte bensinpriser i distriktene og dyrere frukt i Nord-Norge.

Vil statsråden gjøre noe for å motvirke de negative virkningene av vedtaket som ble fattet i høst?»

Statsråd Victor D. Norman: Frakttilskuddsordningen for bensin og diesel og pristilskuddene til Nord-Norge ble avviklet fra 1. januar i år. Grunnen til at vi fjernet disse tilskuddsordningene var ikke motvilje mot distriktene, men det var motvilje mot tiltak som ikke virker godt i forhold til de målene man har satt for det.

Erfaringene fra de siste årene viser at frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel ikke har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene i distriktene. Prisundersøkelser som Konkurransetilsynet har gjennomført, viser at prisforskjellene er større enn det som følger av ulike fraktkostnader, bl.a. som følge av varierende grad av konkurranse i de lokale markedene. Undersøkelsene viser også at prisforskjellene kan være større innen de enkelte fylker enn mellom fylkene. Gjennomsnittlig frakttilskudd for hele landet utgjorde ca. 11,5 øre pr. liter, tilsvarende 150-200 kr pr. år for en gjennomsnittsbilist. Jeg kan vanskelig se at dette i seg selv skulle få de dramatiske konsekvensene som har vært skissert. Det kan nevnes at av de mer enn 2 000 bensinstasjonene vi har i Norge, lå mindre enn 1 pst. av stasjonene innenfor soner som gav støtte på mer enn 30 øre pr. liter inkl. mva.

Det bør også påpekes at bensinavgiften i 2001 ble redusert med 1,21 kr pr. liter reelt inklusiv merverdiavgift. Dieselavgiften er redusert med omtrent like mye.

Disse reduksjonene overstiger klart den prisøkning som eventuelt vil følge av at frakttilskuddsordningen er opphevet, og innebærer reduserte drivstoffkostnader for næringsliv og forbrukere over hele landet.

Jeg vil for øvrig minne om at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag for 2002 foreslo å halvere frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel.

Ordningen med særtilskudd til Nord-Norge har heller ikke vært særlig effektiv. Den omfattet bare et begrenset antall produkter – fyringsolje og parafin, visse sorter frukt samt melk – og tilskuddssatsene var forholdsvis lave. Ordningens distriktsmessige betydning har vært beskjeden. For frukt utgjorde den høyeste tilskuddssatsen på 1,25 kr pr. kg ca. 6 pst. av en utsalgspris på 20 kr. Den laveste tilskuddssatsen på 35 øre utgjorde mindre enn 2 pst. av tilsvarende utsalgspris. Hvorvidt pristilskudd av denne type bidrar til å dempe prisnivået til forbruker, er usikkert. Ordningen hadde en likeartet utforming i en rekke år, og det er ikke gitt at prisene hadde vært vesentlig høyere dersom tilskuddsordningen ikke hadde vært der. Med dette mener jeg å si at selv om det finnes enkelteksempler der avviklingen av tilskuddsordningen kan gi uheldige utslag, så er det som distriktspolitikk veldig lite virkningsfullt. Denne regjeringen er opptatt av å gjennomføre en distriktspolitikk som faktisk virker i forhold til distriktene. Da handler det om helt andre virkemidler enn frakttilskudd. Det handler ikke minst om lokalisering av statlig virksomhet, som vi kommer til å ta et krafttak for å få til.

Torny Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Han var også inne på at Stoltenberg-regjeringen hadde halvert frakttilskuddet. Det var gått gjennom, og Stoltenberg-regjeringen gjorde den reguleringen for at det skulle slå bedre ut der det hadde svidd mest før. Så der fikk man en bedre oversikt over hvordan systemet egentlig var.

Men jeg synes ikke at svaret hjelper på de faktiske forholdene. Prisforskjellene på bensin og diesel og fyringsolje øker betydelig mellom sentrale strøk og utkantene. I Bismo i Oppland har prisen steget med 31 øre pr. liter, og i Vega i Nordland har den faktisk steget med 60 øre. Jeg håper at statsråden ser at dette er et tosidig problem som rammer både forbrukere og lokale bensinstasjoner. Spesielt synes jeg at Bondevik II-regjeringen ikke bør snakke så mye om konkurranse når det gjelder distriktene, for samtidig som de fjernet frakttilskuddet, fjernet de også næringsfondsmidlene til lokale småbedrifter i utkantkommunene.

Spørsmålet blir da: Mener arbeids- og administrasjonsministeren at det er rimelig at folk som bor i distriktene, skal ha en ekstrakostnad på bensin og diesel?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg mener veldig sterkt – og det gjør også Regjeringen – at folk som bor i distriktene, skal ha like utfoldelsesmuligheter som de som bor i sentrale strøk. Bensinprisen er en veldig liten del av utfoldelsesmulighetene, og det er derfor vi har sagt at vi må se distriktspolitikken i sammenheng. Vi må få en distriktspolitikk som treffer problemene i distriktene bedre. Derfor har vi varslet – og kommer til å gjennomføre – en fullstendig gjennomgang av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med sikte på å gjøre det mer målrettet.

I tillegg, konkret når det gjelder bensinpriser: Det er, som representanten kjenner til, fremmet et Dokument nr. 8-forslag av representanten Odd Roger Enoksen om en selvfinansierende fraktutjevningsordning i tråd med det Bondevik I-regjeringen foreslo. Det er klart at vi vil se seriøst på alle forslag som kommer fra Stortinget, og vi vil vurdere også dette forslaget. Men jeg vil gjenta: Målet vårt må være å få en distriktspolitikk som treffer problemene, og gir folk i distriktene like gode utfoldelsesmuligheter som det vi har sentralt. Men da må vi se på helheten, og ikke på prisen på en bestemt vare.

Torny Pedersen (A): Jeg takker igjen for svaret. Man sier at dette er en liten del av det som betyr noe, men mange små deler blir til sammen store deler, og da betyr det veldig mye.

Jeg synes at dette er et grep mot distriktene som også er med på å si at man nesten ønsker mer sentralisering. Det er et stort sentraliseringspress i dag. Prispåslaget for en vanlig familie med normalbruk av bil – som må bruke bil, for det finnes ikke kollektivtilbud – blir nå oppimot ca. en tusenlapp i året. Går vi til Finnmark, har regjeringen Bondevik i tillegg til bortfall av frakttilskuddet også fjernet særtilskuddet for frukt og melk. Dette vil utgjøre 1–2 kr pr. kilo for frukt og 20 øre pr. liter for melk. Jeg skjønner ikke hvordan Bondevik II-regjeringen med godt hjerte kan si at dette er å satse på distriktene. Jeg lurer da på om statsråden i fremtiden vil gjøre prisundersøkelser over tid for å ha kontroll med virkningene av budsjettkuttet, som stort sett rammer distriktene.

Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at vi vil følge prisutviklingen i alle deler av landet. Det gjør vi hele tiden.

Men la meg legge til en annen ting. Jeg synes personlig at det er litt pussig at vi er så fryktelig opptatt av prisen på denne ene varen. Jeg har ikke hørt noen som har foreslått at det skal etableres en selvfinansierende eller statlig finansiert fraktutjevningsordning for dagligvarer. Hadde ikke det vært like naturlig som å ha det på bensin? Når jeg nevner det eksemplet, er det ikke for å foreslå at vi skal innføre det, men for å rette oppmerksomheten mot det som er det sentrale, nemlig at det må være levevilkårene og utviklingsvilkårene og utfoldelsesvilkårene for folk som bor i distriktene, som er viktig. Målet vårt er jo ikke at folk som bor i distriktene, skal leve sitt liv ved å kjøre bil. De skal også kjøre bil, men de skal også ha anledning til å gjøre andre ting. Derfor må vi se på helheten i de tiltakene vi gjennomfører for distriktene.