Stortinget - Møte onsdag den 16. januar 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 6
Bjørn Jacobsen (SV): «Utenriksdepartementet ga nylig ut «Norsk bistand i fokus», blant annet med rapport om norsk utviklingssamarbeid i 2000. Rapporten gir et godt bilde av mål og retning for norsk bistand, men sier lite eller ingenting om hvilke konkrete resultater som ble oppnådd.
Hvilke konkrete resultater av norsk bistand vil Regjeringen trekke fram som de viktigste for 2000, og hva vil Regjeringen gjøre for at informasjon om konkrete resultater av utviklingssamarbeidet skal bli lettere tilgjengelig?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er bred oppslutning om utviklingspolitikken i norsk opinion. For å opprettholde støtten er det viktig å vise at utviklingssamarbeidet er effektivt, at det nytter, og at det kan påvises resultater. Derfor er representanten Jacobsens spørsmål meget betimelig.
Det er gjort betydelige framskritt. Verdensbanken regnet i 2000 ut resultatene av norsk bistand til prioriterte samarbeidsland. Dette omfanget utgjør om lag 1/5 av samlet norsk bistand og løfter alene, grovt sett etter deres beregninger, 100 000 mennesker ut av fattigdom hvert år. I tillegg kommer resultatene av den samlede norske multilaterale bistanden og øvrig bilateral bistand. Det er i form av skoleplasser, vaksinerte barn osv. Norge gis ros for gode resultater.
Ser vi internasjonal bistand samlet, er det et betydelig antall millioner mennesker som hvert år løftes ut av fattigdom. Givere er også kommet lenger i å styrke mottakeransvaret og bedre giverkoordineringen. Slik oppnås lettere målbare utviklingsresultater.
Resultatene i utviklingspolitikken må relateres til de målene som stilles opp. Målene har gjennom årene vært mange og ikke alltid koordinert i forhold til mottakerlandets egne utviklingsmål eller givernes forskjellige mål. Å komme fram til felles utviklingsmål har derfor vært svært viktig for å etablere en felles målestokk for resultater – hvor langt vi har kommet.
Under FNs tusenårsforsamling i år 2000 sluttet verdensorganisasjonens medlemsstater seg til et sett internasjonale utviklingsmål, de såkalte tusenårsmålene. Det viktigste av disse er å halvere andelen av befolkningen som lever i absolutt fattigdom, innen 2015, men det er syv andre mål i tillegg.
Det er viktig å kunne vise til konkrete resultater på at norsk utviklingssamarbeid fører oss nærmere målet om å bedre fattige menneskers hverdag. Derfor pågår det nå et arbeid for å bedre resultatrapporteringen i bistandsforvaltningen. I lys av dette vil det bli vurdert om rapporteringen i «Norsk bistand i fokus», som stortingsrepresentanten refererte til, skal gjøres noe annerledes. Derfor styrker vi også evalueringsfunksjonen for programmer og prosjekter i norsk bistand. Disse evalueringene er offentlig tilgjengelige. NORAD vil også forbedre sin nettbaserte informasjon slik at en kan komme lett til og se hva slags resultater vi har. Derfor arbeider vi internasjonalt for bedre indikatorer og statistikk for helse, utdanning og andre utviklingstiltak, slik at resultatene kan bli mer målbare enn tilfellet er i dag. Dette vil gjøre det mulig i større grad å måle framskritt i forhold til disse tusenårsmålene.
I budsjettproposisjonen for neste år vil vi komme tilbake med mer informasjon om arbeidet for å nå disse målene og hvordan vi bedre kan rapportere om dette.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for eit godt svar.
Eg reknar med at utviklingsministeren i tråd med vanleg praksis vil kome til Stortinget til våren med ei utviklingspolitisk utgreiing. Det er svært positivt at Stortinget kvart år tek ein debatt om linjene i norsk utviklingspolitikk, men det kunne vere ein fordel om debattane blei endå meir konkrete. Vanlegvis har utgreiingane dreidd seg om prinsipp og dei lange linjene i bistandspolitikken. Kunne utviklingsministeren tenkje seg å kome til Stortinget med ei utgreiing der ho endå meir detaljert la vekt på resultat og erfaringar?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: En utviklingspolitisk redegjørelse gir en anledning til å rapportere tilbake til Stortinget, men det er også en av de viktigste anledningene vi har til å legge linjene for utviklingspolitikken framover. Utviklingspolitiske redegjørelser ble nok etablert som et alternativ til stortingsmeldinger som rapporterte. Man kunne gjøre denne debatten mer konkret, aktiv og resultatrettet, det er jeg enig i, men det er veldig vanskelig å rapportere tilfredsstillende i den begrensede tid en utviklingspolitisk redegjørelse vil ha. Jeg tror vi må være i dialog med Stortinget om hvordan vi best kan bidra til en rapportering som gjør at en får en tilfredsstillende diskusjon og tilfredsstillende informasjon til Stortinget. Vi vil måtte benytte utviklingspolitiske redegjørelser til også å legge linjene framover og få Stortingets godkjenning i forhold til hvor vi skal gå i utviklingspolitikken, nettopp for å bedre resultatene.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg vil igjen takke for eit godt svar.
Folk i Noreg er stort sett veldig positive til bistand. Men dersom folk i tillegg kan få informasjon som viser at noko av bistanden er bra, trur eg at det vil vere med på å halde ved lag den positive haldninga til bistand i befolkninga. Eg ser det som sjølvsagt at ministeren deler dette resonnementet, men ser ho andre moglegheiter til å halde oppe den positive haldninga til bistand i befolkninga?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Representanten Jacobsen stiller igjen et veldig betimelig spørsmål – som vi har stilt oss selv akkurat nå, for vi er inne i et jubileumsår. Det er 50 år siden norsk utviklingssamarbeid ble startet, gjennom Indiahjelpen. Vi har som intensjon fra Utenriksdepartementets side å gjøre dette jubileumsåret, markeringsåret, til et år for å øke kunnskap og engasjement om solidaritet med de fattigste og om hvilke resultater vi kan nå i utviklingspolitikken. Vi planlegger nå flere store arrangementer som vi håper kan bidra, både sentralt og regionalt rundt omkring i landet, til å øke kunnskapen, informasjonen og engasjementet. Dette er en strategi vi er i arbeid med. Snart blir den ferdigstilt. Jeg håper representanten Jacobsen og Stortinget også vil merke en forskjell, at det faktisk skjer mer på dette området i 2002 enn det har gjort tidligere.
Presidenten: Da vil presidenten ønske lykke til med jubileet.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Takk for det!