Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 16. januar 2002 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 5

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til helseministeren:

«Etter at staten overtok sjukehusa frå 1. januar 2002, har ansvaret for drift, funksjonsfordeling og ressursforvaltning blitt overført til dei ulike regionstyra for helseføretaka. I Møre og Romsdal har det vore brei politisk semje om å oppretthalde dei fire sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Har helseføretaka også myndigheit til å leggje ned sjukehus, eller er det Stortinget, og berre Stortinget, som har denne myndigheita?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Spesialisthelsetjenesten skal være under nasjonal politisk styring. Det innebærer at hovedlinjene i utviklingen vil være under Stortingets myndighet. Helseforetaksloven er basert på dette prinsippet, og loven angir bl.a. forhold som skal besluttes av Stortinget, slik som salg av sykehus.

Innenfor de rammer som nasjonale politiske organer trekker opp, er lovens system at spørsmål om nedleggelse av sykehus kan og skal avgjøres av de regionale helseforetakene. Spørsmålet er hvilket organ i foretaket som har kompetanse til å fatte slike beslutninger. I utgangspunktet er forvaltningen av foretaket lagt til styret. Det følger av helseforetaksloven § 28 første ledd, som lyder:

«Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet.»

Avgjørelser om foretaksstrukturen i helseregionene og nedleggelse av sykehus faller i utgangspunktet under «forvaltningen av foretaket». I helseforetaksloven § 30 er det imidlertid fastsatt:

«Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.»

Og i Ot.prp. nr. 66 for 2000-2001 heter det i merknadene til denne bestemmelsen:

«Beslutning om nedleggelse av sykehus kan være et eksempel på vedtak som skal fattes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak i henhold til bestemmelsen.»

Nedleggelse av sykehus vil gjerne være en sak av vesentlig betydning, og som berører mange mennesker, slik at foretaksmøtet i det regionale helseforetaket må fatte beslutningen.

Stortinget vil gjennom de årlige budsjettframlegg og i de nasjonale helseplaner som behandles her i salen, få et grunnlag for å trekke opp de politiske retningslinjene for spesialisthelsetjenesten.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret.

Etter den grundige utgreiinga han kom med, tolkar eg statsråden slik at det er fullt mogleg for føretaka å gjere vedtak om å leggje ned sjukehus.

Ikkje minst i mitt eige heimfylke, Møre og Romsdal, har ulike innspel frå helseføretaka vekt oppsikt. Vi har eit samla fylkestingsvedtak som har sagt det som står i hovudspørsmålet mitt, mens styret i Helse Nordmøre og Romsdal har gjort vedtak om å greie ut eit alternativ som inneber felles sjukehusløysing for Nordmøre og Romsdal.

Eg synest det er svært viktig at statsråden kjem med denne avklaringa. Gangen i det er jo at styret først kjem med ei anbefaling som det sender vidare til regionstyret, i helseregion Midt-Norge i dette eksemplet, og at avgjersla då blir gjord der.

Ei anna sak eg finn uklar ved desse helseføretaka, er forholdet til offentlegheitslova. Gjeld ikkje lova om offentlegheit for dei statlege føretaka?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Til det siste spørsmålet kan jeg svare bekreftende: Loven om offentlighet gjelder for de statlige foretakene.

Når det gjelder spørsmålet om beslutningsmyndigheten, har jeg redegjort for det systemet som Stortinget har vedtatt, og de premissene som lå til grunn for beslutningen i Stortinget når det gjaldt helseforetaksloven.

Men la meg understreke, siden det kanskje ikke kom klart nok fram, at spørsmålet om en eventuell nedleggelse av et sykehus etter mitt syn og etter dette systemet er et spørsmål av viktighet som må besluttes i det regionale foretakets foretaksmøte, og det er som kjent helseministeren som er foretaksmøte. Helseministeren vil selvfølgelig ikke avskjære seg muligheten for at det kan dukke opp slike spørsmål som er så prinsipielle at de bør forelegges Stortinget. Men slik er lovens system.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar for tilleggssvaret.

Dette betyr at styret kan gjere økonomiske disposisjonar som betyr nedlegging i praksis, og at helseministeren då kan gå inn og overstyre det som helseføretaket anbefaler.

Stortinget la i budsjettet for 2002 inn midlar til å opne ei ny medisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal i Ålesund. Det er skapt stor usikkerheit om sjukehuset i Ålesund vil få desse midlane. Sjølv om styret for Helse Sunnmøre har vedtatt at ei ny avdeling skal opne 1. mars, er det avgjerande for både meg og fleire å få vite: Kven er det som bestemmer her? Når Stortinget har gjort eit budsjettvedtak, skal ikkje då Stortingets vedtak gjennomførast? Var det ikkje Stortinget som då i alle fall fram til 1. januar 2002 var den øvste myndigheita, eller kan føretaket i denne saka overstyre det vedtaket som er gjort av Stortinget?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg presisere – siden representanten Øveraas hadde en utlegning av mitt svar som jeg ikke kjente meg helt igjen i: Spørsmål om eventuell nedleggelse av sykehus er en sak av viktighet som må behandles av foretaksmøtet. Det er helseministeren som er foretaksmøte i de regionale helseforetakene.

Så til spørsmålet om utvidelsen av medisinsk avdeling i Ålesund. Jeg er kjent med den offentlige debatt omkring dette spørsmålet, og jeg vil understreke at selvsagt skal Stortingets vedtak gjennomføres. Her foreligger det ikke noe stortingsvedtak meg bekjent. Det foreligger en premiss i et budsjettforslag fra Stoltenberg-regjeringen. Den budsjettpremissen har vi gjennom tildelingsbrev til det regionale helseforetaket meddelt helseforetaket. På grunn av den uklarhet som har oppstått, har vi fra eiersiden tatt et initiativ til en dialog med det regionale helseforetaket for å finne ut av hvordan dette skal løses på en måte som tjener pasientene i regionen, og som er i samsvar med de føringer som ligger i budsjettet.

Presidenten: Vi går nå til spørsmål 11.

: