Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Grunngjevinga for å oppretta det domstolliknande organet Utlendingsnemnda var å tilretteleggja for ei grundigare sakshandsaming og å styrkja rettstryggleiken ved ankesaker. Lekfolk, mellom anna, med erfaring frå humanitære organisasjonar vart oppnemnde som nemndmedlemmer. Asylsøkjarar skulle ha høve til personleg frammøte for å supplera skriftlege opplysningar.

Kva vil statsråden føreta seg for å sikra at nemnda fungerer etter intensjonen?»

Statsråd Erna Solberg: Så langt har ikke jeg grunnlag for å konstatere at nemnda ikke fungerer etter intensjonen. Saksbehandlingen har blitt mer åpen ved at lekmenn deltar i behandlingen av saker som byr på vesentlig tvil. Videre har Utlendingsnemnda etablert egen internettside med informasjon til klagere, nemndmedlemmer, advokater og media. Nemnda planlegger å legge ut en anonymisert praksisbase på Internett i løpet av første kvartal 2002. I tillegg har nemnda etablert god kontakt med frivillige organisasjoner på flyktning- og innvandringsfeltet.

Utlendingsloven åpner for at utlendingssaker kan behandles på flere måter. Vedtak kan fattes i nemndmøte med personlig fremmøte, i nemndmøte uten personlig fremmøte, av nemndleder alene og i sekretariatet. Saker uten vesentlige tvilsspørsmål kan avgjøres uten nemndmøte, enten av nemndleder alene eller av sekretariatet. Det er nemndlederen selv som bestemmer behandlingsformen i den konkrete saken.

Ved utgangen av november 2001 hadde UNE behandlet vel 5 200 saker. Av disse var omtrent 3 800 asylsaker. I underkant av 300 saker er avgjort i nemndmøte med personlig fremmøte, litt over 200 i nemndmøte uten personlig fremmøte, ca. 2 800 av nemndleder og ca. 1 900 i sekretariatet. Dette viser at lekfolk har deltatt i avgjørelsen i ca. 500 saker. Tallet kan synes lavt i forhold til mengden. En årsak er at en del av de avgjorte asylsakene er vurdert som grunnløse, og de blir derfor avgjort av nemndleder eller delegert til sekretariatet. Ett eksempel på dette er Bulgaria-sakene. Nemnda har i tillegg avgjort mange saker fra personer fra Irak og Kosovo. Dette utgjør store grupper, og nemndbehandlingen i de første sakene har ført til at det har dannet seg en praksis i nemnda som gjør det unødvendig med nemndbehandling i senere og likeartede saker.

Totalt har klagerne helt eller delvis fått medhold i ca. 8 pst. av sakene UNE har behandlet. Omgjøringsprosenten er naturlig nok høyest i de saker som har inneholdt vesentlige tvilsspørsmål, og disse behandles i nemndmøte. Prosentvis endres det omtrent like mange saker i nemndmøte uten personlig fremmøte som i nemndmøte med personlig fremmøte, ca. 40 pst. av sakene.

Jeg vil ellers nevne at det er iverksatt ekstern evaluering av Utlendingsnemnda som skal være ferdig ved årsskiftet 2002–2003, med en delrapport i begynnelsen av dette året. Temaer for evalueringen er rettssikkerhet, herunder ivaretakelse av likhetsprinsippet, tilliten til Utlendingsnemnda, effektivitet og saksbehandlingstid i nemnda og departementets styring av fagfeltet etter opprettelsen av Utlendingsnemnda. Jeg vil avvente rapportene fra evalueringen før jeg vurderer om det er grunn til å foreta endringer i forhold til dagens ordning.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Bakgrunnen for mitt spørsmål er nettopp oversikta over UNE sitt arbeid dei elleve fyrste månadene. I Senterpartiet er vi ikkje utan vidare nøgde med administrativ avgjerd i 90 pst. av ankesakene. I Innst. O. nr. 42 for 1998-99 understreka fleirtalet at nemndleiar har høve til behandling på eiga hand i kurante saker. Det er brukt uttrykket «kan-regel». Det er sagt at den skal nyttast med varsemd.

Vi meiner det er oppsiktsvekkjande at asylsøkjarar har fått innvilga høve til personleg frammøte i berre 6 pst. av sakene. Stortinget har i same innstilling sagt:

«… i asylsaker skal den klare hovedregelen være at en anmodning om å få møte blir imøtekommet. Det samme bør gjelde i asyllignende saker, og adgangen til personlig fremmøte bør være lettere jo større konsekvenser sakens utfall har for søker.»

Vil verkeleg ikkje statsråden ta Stortingets intensjon, slik den her er uttrykt, på alvor?

Statsråd Erna Solberg: Statsråden tar Stortingets intensjon på alvor, men jeg tror det er viktig også å kvalifisere hva som er Stortingets intensjon. Etter min mening var det å gi økt rettssikkerhet i de sakene hvor det var vesentlige tvilsspørsmål. Når vi da ser at vi har hatt en tilstrømning av personer som søker asyl i Norge av en litt annen sammensetning enn det man hadde tidligere, vil man også naturlig nok, så lenge alle har den samme typen behandling og den samme rettssikkerheten, også få færre saker hvor det egentlig er et reelt tvilsspørsmål i saken, og hvor det egentlig er behov for lekmannsskjønn. Et eksempel på dette er bulgarerne. Sakene deres fikk ikke oppsettende virkning. De ble transportert ut. Jeg går ut fra at det ikke er Stortingets intensjon at man skal hente dem tilbake igjen for å la dem møte nemnda, selv om de kanskje heller hadde ønsket det.

Mitt utgangspunkt er at vi nå må la evalueringen gå sin gang, og så må vi bruke kvaliteten i den evalueringen og se på hva de faktisk foreslår av endringer og hva som ligger der, til rett og slett å ta en vareopptelling for å se hva som har skjedd – hvordan det står i forhold til intensjonene. Min intensjon er å komme tilbake til Stortinget på et tidspunkt når vi har oversikt over det for å se om det er behov for endringer i forhold til måten man behandler på i nemnda.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er rett som statsråden seier. Intensjonane frå Stortingets side er understreka og skal vera både grundigare saksbehandling og styrkt rettstryggleik. Vi i Senterpartiet har med uro merka oss at både advokatar og organisasjonar, som f.eks. NOAS, har uttrykt bekymring i forhold til korleis Utlendingsnemnda i dag fungerer. Det er òg kjent at rekrutteringa til nemnda skjedde med vesentlege innslag både frå Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet. Altså kan ein vera i ein situasjon der ein i nokre tilfelle snakkar meir om å flytta kontor enn å endra og føreta ei grundigare saksbehandling. Vi er glade for statsrådens engasjement for å sortera saker og rydda vekk såkalla grunnlause søknader, men det må ikkje gå ut over f.eks. alle dei som ved ein dialog med Utlendingsnemnda kunne få utdjupa si sak. Her har Utlendingsnemnda påviseleg ikkje følgt godt nok opp.

Statsråd Erna Solberg: Utlendingsnemnda var et nytt instrument. Når det gjelder en del av de premissene som ble lagt, iallfall om man går tilbake til disse tallstørrelsene, tror jeg vi i ettertid skal tenke gjennom hvorvidt man hadde grunnlag for å gjøre det i det hele tatt. Jeg tror det er riktig at vi skal se på hvordan praksisen er. Vi skal ta kritikken fra organisasjonene på alvor i det videre arbeidet. Men det er klart at hvis vi i dag anslår at 40 pst. av dem som kommer til Norge, er innenfor kategorien antatt grunnløse søknader, betyr det, hvis vi hadde beregnet det reelle tallet i tidligere saker, at det prosentvise tallet på de som vi på en måte hadde som intensjon skulle få en høyere rettssikkerhet, ville vært betraktelig høyere fordi mengden inn til nemnda har vært mye større. Nå sier også nemnda at de har tatt unna veldig mange av disse sakene for å få dem ferdigbehandlet. Så det er ikke sikkert at man i fremtiden vil få disse prosentvise forholdene. I tillegg har vi varslet at vi kommer tilbake med spørsmål om alle saker som går til nemnd, nettopp fordi det vil være tvil om hvorvidt intensjonene blir oppfylt, og at vi gir for høy grad av rettssikkerhet, vi bruker rett og slett for mye penger i dag på den behandlingen vi har av det vi anser som grunnløse asylsøknader.