Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«I Hedmark har flere veistrekninger fått redusert hastigheten fra 80 til 70 km/t, til ergrelse for mange trafikanter, både private og næringslivet.

Synes statsråden det er riktig med denne reduksjonen når man samtidig er klar over at dette ofte er veistrekninger som fra før har den beste veistandarden samt et godt vedlikehold av vinterveiene og, ikke minst, er en av våre viktigste transportveier?»

Statsråd Torild Skogsholm: Torsdag 3. januar fikk jeg anledning til å delta i lystenning på Domkirkeodden på Hamar ved en markering av vegtrafikkens ofre i Hedmark i det året vi nå har lagt bak oss. Det var en sterk opplevelse og en alvorlig påminnelse for meg om at vi aldri må hvile i arbeidet med å bedre sikkerheten på vegene. Hver og en som omkommer i trafikken, er en for mye.

På de vegstrekningene i Hedmark som nå i høst har fått nedsatt fartsgrense, har 21 personer blitt drept og 15 meget alvorlig skadd de siste åtte årene. Videre er 44 personer blitt alvorlig skadd og 274 lettere skadd. Til sammen er altså 354 personer drept eller skadd på disse strekningene de siste åtte årene. Dersom vi kan gjøre noe med dette, vil det være et framskritt som betyr uendelig mye mer enn den ergrelse som representanten Bredvold gir uttrykk for.

I Nasjonal transportplan er trafikksikkerhet det høyest prioriterte området. En visjon om ingen drepte eller varig skadde er framhevet. Reduksjon av fartsgrensene på ulykkesbelastede vegstrekninger er ett av mange tiltak som nå gjennomføres for å bedre trafikksikkerheten på vegene. De nye fartsgrensene innføres i hovedsak på steder hvor det ikke nylig er gjennomført eller skal gjennomføres andre større trafikksikkerhetstiltak.

På denne bakgrunn utarbeidet Vegdirektoratet nye kriterier for fartsgrenser utenom tettbygd strøk, og disse kriteriene ligger til grunn for den justering av fartsgrensene som ble foretatt i høst.

I Hedmark er det på grunnlag av disse nye kriteriene gjennomført fartsgrensereduksjoner på stamvegnettet. 30 km har fått nedsatt fartsgrense fra 90 til 80 km/t. Videre har 32 km fått nedsatt fartsgrense fra 80 til 70 km/t, hvorav 13 km bare har redusert fartsgrense om vinteren.

Vegkontoret i Hedmark har gjennomført målinger som viser en fartsreduksjon på 3–5 km/t etter nedsettelsen av fartsgrensene. Foreløpige fartsmålinger i Oppland og Telemark etter tilsvarende fartsgrensenedsettelse viser også en fartsreduksjon på 3–7 km/t.

Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fart og ulykker, særlig alvorlige ulykker. Beregninger utført av Vegdirektoratet tyder på at fartsgrensenedsettelsen som nå er foretatt, vil spare 10–15 liv i året.

Et tilsvarende spørsmål knyttet til fartsgrensenedsettelse i Sør-Trøndelag ble stilt i Stortingets spørretime 7. november 2001 av representanten Christopher Stensaker. Jeg vil derfor også vise til de svar jeg gav da, for jeg har ikke endret holdning siden den gang.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg dessverre ikke var noe særlig imponert over, i og med at statsrådens svar vel kunne forstås slik at det kun er fart som dreper eller skader trafikantene. La det ikke være den minste tvil om at enhver som omkommer i trafikken, enten det er i Hedmark i andre steder, er en for mye. Der er vi enige. Men det kan da ikke være slik at statsråden er av den oppfatning at det kun er farten som dreper, og at hun ønsker seg tilbake til den tiden da det måtte gå en foran ethvert kjøretøy og rope: Her kommer det en bil! Altså at så lenge vi reduserer hastigheten, reduserer vi også antall skadde. Vi kan da vel ikke gå tilbake til den tiden da farten var det eneste. For det er så mye annet vi heller kan gjøre, og i en avis fra Hedmark står det følgende: «Elendig vei skyld i mange ulykker». Det må altså være andre ting også som er med på å øke antall skadde. Vil statsråden se på andre ting enn bare fartsbegrensninger?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan vise til en lang rekke med ulike tiltak som har vært benyttet og som benyttes, og som senest ble diskutert i forbindelse med behandlingen av budsjettet, som går på trafikksikkerhetstiltak. Det går på enkelttiltak, fra enkelte utbedringer av vegstrekninger til investering i ny veg og andre typer tiltak. Derfor er det en lang rekke tiltak og virkemidler som både vurderes og brukes i de ulike sammenhenger. Så lenge vi har et begrenset budsjett å forholde oss til, må vi prioritere de tiltakene vi har tilgjengelig, og vi må ta i bruk de tiltakene som kan være mest aktuelle, og som gir størst effekt der og da. I denne sammenheng har fartsreduksjoner vist seg å være et nyttig tiltak som man kan ta i bruk, og det har vi valgt å gjøre.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som viser at hun ser andre muligheter enn bare å redusere farten – i hvert fall velger jeg nå å tolke henne dit hen – men at hun ser på fartsbegrensning som det viktigste. På det punktet er jeg rimelig uenig, for jeg mener at vi må prioritere våre veier på en helt annen måte. Vi må gi mer penger til vedlikehold, vi må gi mer penger til utbedring, slik at vi får veistrekninger som det er trygt å kjøre på, selv om en eventuelt kjører i 80 km/t. 80 km/t er ikke direkte fort i dag, med den veistandarden og bilstandarden vi har. Når man reduserer farten fra 80 til 70 km/t, skaper man noe irriterte bilister, som i sin irritasjon skaper nesten-ulykker. Jeg går ut fra at når statsråden i sitt svar sier at dette vil spare 10–15 liv i året, kan det ikke bare være i Hedmark. Det må være i hele landet – det kan misforstås.

At andre representanter har tatt opp tilsvarende spørsmål, om Sør-Trøndelag, må jo også vise viktigheten av dette. Jeg vil be statsråden sørge for forskning på hvor mye dårlig veivedlikehold eller manglende utbedring har å si for antall skadde og døde.

Statsråd Torild Skogsholm: Den tolkningen at fartsreduksjon er det viktigste virkemidlet, får stå for representantens egen regning. Stortinget forholder seg hver høst til et budsjett hvor man kan gjøre sine prioriteringer, og de prioriteringene som er gjort, er et resultat av Stortingets behandling både av Transportplanen og av budsjettet. Så jeg oppfatter det slik at det er rimelig stor enighet om at disse prioriteringene skal gjøres på den måten som man har valgt.