Torbjørn Andersen (FrP): Her går det fra sild til reker for statsråden.

Jeg skal få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«På Sørlandet har flere personer, både kjøpmenn, fiskebåteiere og privatpersoner, fått store bøter for å ha solgt og kjøpt reker direkte fra reketrålere. Flere bøtelagte nekter å godta foreleggene. Råfiskloven gir de offentlig godkjente fiskemottakene monopol på omsetning av fisk og skalldyr langs Skagerakkysten. Behovet for regelendringer er påfallende.

Vil statsråden foreta seg noe for å myke opp i monopoltilstanden slik at salg av fisk og reker direkte fra båt blir mer lempelig?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Innledningsvis vil jeg på generelt grunnlag bemerke at de forhold representanten Andersen peker på, også involverer andre forhold enn brudd på råfiskloven. Omgåelser av regelverket medfører at det f.eks. ikke blir betalt produktavgift til Rikstrygdeverket. Ved ulovlig omsetning er det nærliggende å anta at kvotebestemmelsene vil kunne omgås som følge av at fangstene ikke blir registrert. Det er også et krav at kjøpere av fisk skal ha godkjente anlegg og være registrert i Fiskeridirektoratets register. Ordinære butikker vil derfor normalt ikke ha anledning til å kjøpe fisk direkte fra fiskebåter. Dette er begrunnet i hygieniske og kontrollmessige hensyn.

Som fiskeriminister er jeg opptatt av å fremme verdiskapningen i norsk fiskerinæring. Førstehåndsomsetningen av fisk er underlagt råfiskloven, og det tilsier at all omsetning av fisk skal skje i regi av fiskesalgslagene. Slik er loven, og det må vi forholde oss til. Salgslagenes oppgave er kort sagt å organisere omsetningen av fisk på en best mulig måte. Systemet innebærer at myndighetene i liten grad legger seg opp i den løpende gjennomføringen av denne oppgaven. Det er derfor salgslagene som har best kunnskap om de lokale forholdene rundt om på kysten og best kan forvalte loven ut fra lovens intensjoner.

Den ordning som følger av råfiskloven, forutsetter at salgslagene anvender sine fullmakter på en måte som utnytter markedsmulighetene og samtidig gagner næringen. Jeg og departementet følger virksomheten, og fra tid til annen har da også Fiskeridepartementet grepet inn og overprøvd vedtak som er fattet i salgslagene. Den overvåkingsmuligheten har vi fortsatt.

En annen og svært viktig side ved råfisklovens system er den ressurskontrollen som følger på kjøpet. Loven sikrer at all fisk som omsettes i førstehand, blir veid og ført på sluttseddel. Sluttsedlene avgis til salgslagene, som sørger for at Fiskeridirektoratet får de samme opplysningene. Systemet innebærer at omsetningen utgjør den viktigste registreringen av uttaket fra havet. Denne ressurskontrollen er uvurderlig, også for denne delen av kysten som vi nå snakker om.

Det er mitt inntrykk at fiskerne er fornøyd med den rådende ordningen. Ifølge en spørreundersøkelse som man nylig har gjort, ønsker flertallet av kjøperne å beholde råfiskloven. Jeg har derfor ingen intensjoner om å endre råfiskloven. Det er på den annen side ikke til hinder for at vi fra tid til annen må se på lovverket og tilpasse det i den grad utviklingen krever det. Men det er en annen diskusjon enn det den konkrete saken dreier seg om.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Grunnen til at jeg fant det riktig å lufte denne saken med statsråden, er altså den åpenbare urimelighet som ligger i det rådende fiskeriregimet på Sørlandet. Mange med meg mener at det er noe riv ruskende galt med et regelverk som tillater at vi bruker fellesskapets ressurser på slike saker. Skagerakfisks rådende monopol på omsetning av fisk og skalldyr på Sørlandet er etter mitt syn i prinsippet hårreisende. Disse stivbente omsetningsreguleringene virker både uheldige og irriterende, og jeg vil si at nærmere et Kommunist-Norge er det vel vanskelig å komme nå i 2002. Det er en slags gammeldagse monopolsystemer som rammer både de næringsdrivende og forbrukerne. Det burde vært en politikers første oppgave å fjerne disse monopolene.

Er det altså nå blitt god Høyre-politikk å forsvare næringsmonopoler og slike bransjemessige omsetningsprivilegier som vi her snakker om? Jeg bare undres. Jeg var overrasket over det defensive svaret statsråden gav meg.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan selvfølgelig ikke gjøre noe med overraskelsen. Men det burde ikke være ukjent at råfiskloven også har hatt positive virkninger, og i stor grad er fiskesalgslagene styrt av fiskerne selv. Når det gjelder den beskrivelsen som nå fremkommer, tror jeg ikke det er en oppfatning som deles av folk langs kysten, men det er nok mulig at det kan oppleves slik for enkelte.

Jeg holder fast ved at vi i Sem-erklæringen, som ligger til grunn for denne regjeringens arbeid, har slått fast at råfiskloven er og skal være et egnet instrument i forvaltningen av fiskeressursene. Det gir salgslagene visse rettigheter, men det gir også fiskesalgslagene betydelige plikter. Og så lenge de oppfyller disse innenfor lovens intensjoner og på en smidig nok måte, ser jeg ikke fra departementets side grunn til å gripe inn. Men som jeg sa i mitt første svar: Departementet har grepet inn i salgslagenes praktisering fra tid til annen. Det er vi beredt til å gjøre når det kommer bedre dokumenterte overgrep enn det som det hentydes til her.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, men la meg få fortsette litt. For å beskytte dette uhørte monopolprivilegium lusker altså fiskerimonopolets folk i god gammeldags KGB-stil rundt i buskaset ved bryggekantene for å pågripe de stakkars fiskerne som måtte prøve å ta så mye som en bærepose reker i land på sin egen brygge. Først har man altså et apparat for regelrett spionasje og for å overvåke hvor fiskerne selger fangsten sin, og blir det observert ulovligheter, bruker man politiressurser på saken, og til sist kommer eventuelt domstolene inn i bildet. Dette er jo helt vilt, etter mitt syn, og jeg hadde forventet at statsråden hadde bebudet å foreta seg noe. Men som vanlig var det en oppramsing av det eksisterende regelverk, og det var et forsvar av det samme regelverket.

La meg til sist få nevne at § 101 i Grunnloven slår fast at innskrenkninger i næringsfriheten ikke bør finne sted for noen. Og om ikke denne saken som vi her omtaler, nettopp representerer innskrenkninger i næringsfriheten, da vet ikke jeg, president!

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil ikke være med på den litt lettvinte retorikken som det legges opp til her, men jeg syns at representanten Andersen overser at råfisklovens håndtering, som jeg var inne på, også har en ressursmessig side. Jeg er altså av dem som anser enhver omgåelse av lov- og regelverket knyttet til ressurs, som ressurskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Det skal denne næringen ikke være bekjent av, og jeg er redd for at de anbefalinger som representanten Andersen her kommer med, ikke bidrar til å redusere den økonomiske og ressursmessige kriminalitet som det åpnes for hvis man ingen kontroll har.

Presidenten: Spørsmål 11 er allerede besvart.