Britt Hildeng (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Redd Barna avholdt 12. november 2001 en konferanse om barns oppvekst i isolerte trossamfunn. Konferansen avdekket problemer barn og unge har fått etter å ha brutt ut av slike samfunn. Utdannelse, helse og trygdeytelser er rettigheter disse barna i liten utstrekning får del i.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Laila Dåvøy: Det er religionsfrihet i Norge, og det skal det fortsatt være. Men en barneminister skal ikke være verken døv eller stum der barns menneskeverd krenkes. Det samme gjelder der lover eller internasjonale konvensjoner som berører barns rettigheter, brytes.

Utøvelse av en autoritær og kontrollerende ideologi bør det reageres mot uansett hvor dette skjer. Der dette påfører barn og unge psykiske lidelser eller hindrer dem nødvendig legehjelp, utdannelse eller velferdsrettigheter, må dette tas alvorlig. Det strider mot våre krav til en god oppvekst, og det strider mot de rettigheter barn har gjennom FNs barnekonvensjon. Jeg vil spesielt nevne konvensjonens artikkel 13 om barnets rett til ytrings- og opplysningsfrihet, artikkel 14 om retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet samt artiklene 24 og 28 om retten til helse- og utdanningstilbud.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at flere departementer har et medansvar for tiltak og virkemidler overfor denne gruppen barn og unge. Jeg tenker spesielt på Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet.

For to år siden tok en gruppe ungdommer som hadde brutt ut av isolerte trossamfunn, initiativ til prosjektet Go-On. Ungdommene trengte hjelp til sitt møte med samfunnet utenfor og til å få sine rettigheter til utdanning, helse- og velferdsordninger. Dette prosjektet var foranledningen til den konferansen som Redd Barna arrangerte den 12. november. Prosjektet drives av Redd Barnas Rettighetssenter, og ble finansiert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det ble for øvrig igangsatt under tidligere kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun. Hovedformålet med prosjektet er å gi praktisk hjelp til barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn.

Det er også viktig at nærmiljøene og barne- og ungdomsorganisasjonene er våkne overfor den problemstillingen det her er snakk om. Barna må bli inkludert, og de må bli møtt med åpenhet. Jeg vil ta opp problemstillingen med barne- og ungdomsorganisasjonene, slik at disse er spesielt oppmerksomme på de aktuelle barnas situasjon. Jeg vil heller ikke utelukke direkte samtaler med ledere i trossamfunn der de omtalte problemstillinger kan være aktuelle. Men jeg vil ikke blande meg inn i deres trosforankring. Alle trossamfunn må imidlertid rette seg etter norsk lov. Dersom det skjer overgrep som er begrunnet i religion eller kulturelle tradisjoner, har vi plikt til å gripe inn.

Til slutt ønsker jeg å understreke at de aller fleste barn som tilhører små trossamfunn, har en trygg og god oppvekst. Dette er trossamfunn hvor nettopp åpenhet, toleranse og medmenneskelighet er sentrale verdier.

Britt Hildeng (A) : Jeg vil takke statsråden for et svar som jeg føler gir stor forståelse for den problemstillingen som er tatt opp. Det er riktig som statsråden sier, at den konferansen som det vises til, har fått prosjektstøtte fra Kirke- og undervisningsdepartementet og er blitt fulgt opp både fra Lilletuns side og fra tidligere statsråd Giskes side.

Denne konferansen konkluderte med at de barna og ungdommene som brøt ut, i ettertid får en for liten del av alminnelige samfunnsrettigheter, bl.a. på grunn av den manglende erfaring de har i forhold til den type instanser. Det er således avdekket et behov for å få en instans som kan gi praktisk hjelp til barn og unge voksne som har brutt ut av disse samfunnene.

Jeg er kjent med at Redd Barna og Go-On-prosjektet har planer om et prøveprosjekt for etablering av en slik instans parallelt med at de skal innarbeide ytterligere informasjon og forskning på dette feltet. Men Redd Barna er jo avhengig av å få økonomisk støtte til det, så jeg vil spørre statsråden om hun vil stille seg positiv til et slikt prosjekt og eventuelt også til behandlingen av en slik søknad.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har først lyst til å påpeke at det er nødvendig med innsats på flere plan for å hjelpe barn fra isolerte trossamfunn. Det er viktig at både hjelpeapparatet og skolen kjenner til problemområdet, både for å fange opp og gi hjelp til disse barna. Også psykiatrien har en rolle å spille her. Jeg er også kjent med at f.eks. Modum Bad gir et behandlingstilbud i dag nettopp rettet mot denne gruppen og de problemene som disse barna og ungdommene har.

Når det er sagt, er også oppsummeringen fra konferansen ganske konkret – jeg nevner bare noen stikkord: Manglende tilsyn med privatskoler det var en av hovedkonklusjonene, nødvendig hjelp for barn som opplever overgrep, man må greie å se de «usynlige» barna, det er mye usynlig i dette. Det er også et tiltak som er rettet mot foreldrene, nemlig at foreldre må sette grenser og veilede sine barn, og kanskje noen trenger hjelp til det.

Jeg ser også at Redd Barna vil drøfte den fremtidige innsatsen, og det er mulig at det prosjektet som representanten her henviser til, er en oppfølging av dette. Jeg kjenner ikke prosjektet og kan således heller ikke gi noe svar, verken ja eller nei, på om vi skal gi støtte. Men jeg vil selvsagt diskutere dette med Redd Barna når de kommer og spør. Det er et viktig område, for å si det slik.