May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Den psykiske helsen til asylsøkere er ofte dårlig av ulike årsaker. Den medisinske oppfølgingen er mange steder for dårlig. Helsetilstanden blir ofte forverret av at man bor i mottak i to til tre år på et rom med flere barn. Usikkerheten om hvorvidt man får opphold eller ikke, er også en medvirkende årsak. Dette rammer hele familien, og barn lever under uverdige forhold over tid.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre helsetilstanden for dem det gjelder?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først understreke at det er en prioritert oppgave for Regjeringen og kommunalministeren å redusere saksbehandlingstiden og sikre raskere bosetting for dem som får bli i landet, samtidig som vi må legge til rette for raskere retur for asylsøkere som får avslag på sin søknad om asyl.

Som representanten May Hansen påpeker, har mange flyktninger og asylsøkere alvorlige fysiske og psykiske helseplager som følge av de belastningene de har vært utsatt for. Det er derfor viktig at helsetjenesten greier å fange opp og gi et godt tjenestetilbud også til denne gruppen. I Norge har flyktninger og asylsøkere den samme retten til helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen. Det innebærer bl.a. at de er omfattet at fastlegeordningen – jeg vil her vise til forskrift om fastlegeordning i kommunene, § 3. For flyktninger og asylsøkere og andre grupper med spesielle og sammensatte behov er det særlig viktig å ha en fast legekontakt, også fordi fastlegen er ansvarlig for å koordinere ulike typer tjenester for sine pasienter.

Statens helsetilsyn har nå etter oppdrag fra Helsedepartementet utarbeidet forslag til nye retningslinjer for helsetjenestetilbudet til innvandrere og asylsøkere. Retningslinjene skal gi informasjon om hvordan helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger bør være, både når det gjelder innhold, omfang og organisering. De nye retningslinjene er forventet å skulle bidra til å gi et faglig forsvarlig helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger, bl.a. gjennom å klargjøre ansvarsforholdet mellom de ulike nivåene i tjenesten. Jeg regner med at disse retningslinjene vil tre i kraft i løpet av dette året.

Alle helseregioner har i dag egne psykososiale team for flyktninger, som har ansvaret for å heve kompetansen innenfor første- og andrelinjetjenesten når det gjelder arbeid med flyktningers psykiske helse. De psykososiale teamene gir i tillegg polikliniske undersøkelser og behandling av traumatiserte flyktninger. I tråd med forslaget i St.meld. nr. 17 for 2000-2001 har vi i budsjettet for i år styrket de regionale psykososiale teamene for flyktninger og asylsøkere med midler tilsvarende én ny stilling i hvert team, slik at de skal kunne styrke sin rådgivningsvirksomhet overfor kommunene. For å styrke kompetansen i helsetjenesten på det som gjelder flyktningers helse, har Stortinget vedtatt å opprette en kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse og omsorg blant personer med innvandrerbakgrunn. Enheten er nå under oppstart ved Ullevål sykehus i Oslo.

May Hansen (SV): Jeg takker for svaret fra ministeren.

På tross av det statsråden sier om rettigheter, opplever mange asylsøkere at de blir en kasteball i helsevesenet og at helsevesenet vegrer seg for å behandlet dem fordi problemene er kompliserte og sammensatte.

Jeg hørte det statsråden sa om kompetansesenteret, men vil helseministeren ta initiativ til at vi i større grad får spesialkompetanse, slik at de det gjelder, kan få adekvat behandling? Og bør man eventuelt tenke på andre boformer enn mottak for dem som har dårlig psykisk helse?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det første spørsmålet, om en styrking av kompetansen, ligger i stor grad i at vi faktisk i inneværende års budsjett, altså i budsjettet for 2002, styrker alle de regionale kompetansesentrene for flyktninger og asylsøkere med midler tilsvarende én ny stilling, slik at de skal kunne styrke sin rådgivningsvirksomhet overfor kommunene, og at vi er i gang med å opprette denne kompetanseenheten ved Ullevål sykehus.

Jeg er imidlertid generelt opptatt av det samme som representanten May Hansen, at alle mennesker i dette landet som har krav på helsetjenester, skal møtes med den samme respekt, og med utgangspunkt i den samme respekt for menneskeverdet. Det må ikke være slik at pasienter med kompliserte problemer blir avvist fordi det er vanskelig å gi dem et tilbud som står i forhold til deres problemer. Det må også gjelde denne gruppen.

May Hansen (SV): Vi vet at det er en meget lang ventetid innenfor psykiatrien, og her er det en mye mer komplisert problematikk enn det vi er vant til.

Så en annen ting: Vi besøkte et mottak i går. Der var 18 barn stuet sammen på et ganske lite areal, med et meget dårlig inneklima. Det fungerte som en barnehage – man kalte det barnebase – mens foreldrene var på skole, jobb eller andre steder. Denne barnebasen var åpen fra kl. 7 om morgenen til kl. 17 på ettermiddagen.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barn i asylmottak får levelige forhold som ivaretar helseperspektivet både psykisk og fysisk? I mitt opprinnelige spørsmål var jeg inne på barneperspektivet, og i asylmottak lever barn under uverdige forhold i to–tre år.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det aller viktigste svaret på det spørsmålet er det arbeidet Regjeringen og Kommunaldepartementet er i gang med når det gjelder å effektivisere saksbehandlingstiden i asylsaker. Den lange oppholdstiden i mottak har sammenheng med den altfor lange, den uholdbart lange, saksbehandlingstiden. Der er UDI i ferd med å iverksette flere organisatoriske tiltak med sikte på å få kortere behandlingstid. Det er for 2002 også innført en ny ordning for bosetting av flyktninger som skal bidra til å nå dette målet.

I tillegg er det klart at vi må ha oppmerksomhet knyttet til forholdene ved asylmottakene, slik representanten May Hansen pekte på. Det er spørsmål som jeg vil drøfte med kommunalministeren.