John I. Alvheim (FrP): Jeg stiller følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Det har lenge vært et problem at fylkeskommunene ikke har hatt nok behandlingsplasser for rusbehandling, mens private behandlingsinstitusjoner har hatt betydelig ledig behandlingskapasitet.

Hva vil statsråden gjøre med dette når nå staten overtar de fylkeskommunale spesialinstitusjonene for rusbehandling?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra 1. januar i år omfatter også tiltak for rusmiddelmisbrukere som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Disse utgjør omtrent 20 pst. av tiltaksapparatet, hvorav hovedvekten er polikliniske tiltak som de psykiatriske ungdomsteam. Jeg viser her til Stortingets behandling av helseforetaksloven. Selv om deler av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere er overført til statlig eierskap, har fylkeskommunen fortsatt et ansvar etter lov om sosiale tjenester for å sørge for plasser på institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere.

Regjeringen vil om kort tid sende ut et høringsnotat om fremtidig organisering av de fylkeskommunale institusjoner for behandling av rusmiddelmisbrukere. Gjennomgangen av tiltakene for rusmiddelmisbrukere omfatter både de private og de offentlige tilbudene. Målet med den statlige overføringen av spesialisthelsetjenestene er å få mer helhetlig styring, et tydelig politisk ansvar, bedre samlet utnyttelse av ressursene og en bedre helsetjeneste til pasientene. Dette målet står fast også når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere som nå organiseres under statlige foretak, og det vil være en viktig premiss i det forslaget som Regjeringen om kort tid sender på høring.

Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere. Det må være et mål at de som ønsker behandling, får et tilbud om det, og det er nødvendig med varierte tilbud både i offentlig og privat regi.

Relativt sett har Norge et tiltaksapparat med et ganske høyt antall institusjonsplasser. Spørsmålet er likevel i hvilken grad tilbudet og organiseringen er tilpasset dagens behov, og om det blir godt nok utnyttet samlet sett.

Et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere, som Regjeringen legger opp til, forutsetter at vi må ta hensyn til rusmiddelproblemenes sammensatte karakter, rusmiddelmisbrukernes ulike behov og nødvendigheten av et variert tiltaksapparat. Et annet viktig element er at den enkelte får den best egnede hjelp ut fra sitt behov. Mens noen trenger behandling forankret i psykiatriske eller terapeutiske metoder, trenger andre mer omsorgsrettet bistand og sosialpedagogisk oppfølging. Hjelpen må være forankret i de lokale helse- og sosialtjenestene, være basert på samarbeid og tiltakskjedetenkning, og oftest ha et langsiktig perspektiv.

Regjeringen har så langt kommet med noen svært viktige bidrag for å bedre behandlingstilbudet og helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere: Helsetjenesten skal nå få et tydeligere ansvar for å sørge for helsetjenester også til rusmiddelmisbrukere. Dette markerer vi i første omgang ved at ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering og lavterskelhelsetiltak nå er overført til Helsedepartementet. Disse områdene får også en betydelig budsjettmessig styrking fra 2002. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan mot rusmiddelproblemer i løpet av dette året. Planen vil i tillegg til forebyggende tiltak vektlegge et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Det er videre presisert overfor helseforetakene at de må ivareta videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for personer med psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Premissene for den fremtidige organiseringen av behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere vil være en tydeligere ansvarsplassering, en styrking av det spesialiserte behandlingstilbudet og en bedre tilgjengelighet for alle, uavhengig av bosted og kommunal økonomi. Private institusjoner og frivillige krefter har – og må fortsatt ha – en viktig i plass i arbeidet for å hjelpe rusmiddelmisbrukere. Det er viktig å utnytte den samlede kapasitet og kompetanse.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som virker lovende for fremtiden. Det har dessverre vært svært mange eksempler på at fylkeskommunene etter enkeltvedtak som er gjort i fylkesnemndene, på grunn av manglende kapasitet og dårlig økonomi ikke har oppfylt sine forpliktelser i henhold til loven når det gjelder behandling, og særlig tvangsbehandling, av rusmiddelmisbrukere.

Spørsmålets utgangspunkt var å få bekreftet fra helseministeren at man med de nye foretakene, som nå har overtatt ansvaret for de fylkeskommunale institusjonene, kan være sikker på at pasientene får den behandling som de etter gjeldende lovverk har krav på, at disse tjenestene blir skaffet til veie for pasientene selv om man ikke har egnede institusjoner i egen region. Mitt første tilleggsspørsmål er: Kan helseministeren her og nå garantere at denne praksis vil bli fulgt av de regionale helseforetakene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har allerede i det oppdraget de nye regionale helseforetakene har fått for 2002, presisert at de må ivareta en videre utvikling og tilretteleggelse av tiltak for personer med omfattende rusmiddelmisbruk. Den høringsrunden som vi nå setter i gang, skal bidra til å klargjøre hvilke av de fylkeskommunale institusjonene som hører innunder helselovgivningen, og dermed er spesialisthelsetjeneste, og hvilke som ikke hører innunder helselovgivningen, og dermed hører innunder sosiallovgivningen.

Samtidig arbeider vi med et opplegg for at helseforetakene i større grad skal kunne gjøre bruk av samarbeid med private institusjoner gjennom avtaler. Jeg regner med at det vil bli et helhetlig opplegg, som bedre enn i dag kan ivareta de hensyn som representanten Alvheim etterspør.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret og ser med forventning frem til den praksis som nå vil bli lagt for dagen i tiden fremover. Jeg håper også inderlig at rusomsorgen totalt sett i større grad enn tidligere vil bli en oppgave for det norske helsevesen.

Mitt siste tilleggsspørsmål gjelder praksis ved inntak til behandling. Det kravet som i dag stilles fra offentlige behandlingsinstitusjoner, er at pasientene skal være rusfrie – de skal faktisk være edrue – før de tas inn til behandling. Vil helseministeren gjøre noe med denne praksisen, slik at man kan få pasientene inn til behandling når de er motivert for å prøve å bli edrue, og ikke tre uker etterpå?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i forbindelse med at jeg overtar et tydeligere ansvar for helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere, gjennomgå alle sider ved måten disse tjenestene skal gis på, inklusiv spørsmålet om tilgjengelighet og tilgang til tjenestene, som representanten Alvheim nå spør om.