Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:

«Den norske regjeringen legger tilsynelatende vekt på å opptre nøytralt i konflikten mellom Israel og palestinerne. Dette til tross for at Israel gjennom blant annet Sikkerhetsrådets resolusjon 242 av 1967 er karakterisert som okkupant overfor palestinerne.

Er det Regjeringens oppfatning at Israel er å regne som okkupant på Vestbredden og i Gaza, og at den israelske utbyggingen av bosettinger i disse områdene er i strid med folkeretten?»

Utenriksminister Jan Petersen: Samarbeidsregjeringen vil videreføre Norges engasjement for fred i Midtøsten. En løsning på konflikten må komme som et resultat av forhandlinger mellom partene og være basert på Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338.

Vestbredden, Gaza-stripen og Jerusalem er å regne som okkupert område etter folkeretten. Norge støtter Sikkerhetsrådets resolusjon 476, hvor det rettes skarp kritikk mot de israelske tiltak for å endre Jerusalems status – herunder anneksjonen av Øst-Jerusalem.

I henhold til den 4. Genève-konvensjon om beskyttelse av sivile i krig er det ikke tillatt å forflytte egen befolkning til okkupert territorium. De israelske bosettingene i de okkuperte områder er derfor etter norsk syn folkerettsstridige.

Norge har gjennom en årrekke gitt sin tilslutning til etableringen av en palestinsk stat. En levedyktig palestinsk stat er en forutsetning for varig fred i Midtøsten.

Utgangspunktet for Norges engasjement er at konflikten i Midtøsten ikke kan løses med militære midler – kun gjennom forhandlinger. I Oslo-avtalen fra 1993 anerkjente partene hverandre og besluttet å arbeide for en fredelig løsning på konflikten. Kjernen i vårt arbeid er å bringe partene sammen slik at prosessen kan fortsette.

Norge tar sterk avstand fra enhver form for terrorisme. Vi har gjentatte ganger oppfordret palestinske myndigheter til å forhindre nye terroraksjoner og å arrestere dem som står bak terroranslag mot Israel.

President Arafat tok i sin tale 16. desember klar avstand fra terror, og de tiltakene han siden har iverksatt, viser at han tar kampen mot terrorisme alvorlig. Det er imidlertid avgjørende at de palestinske selvstyremyndighetene fortsetter arbeidet for å hindre nye terrorangrep.

Israel har på grunn av sin militære overlegenhet et spesielt ansvar for å opptre med tilbakeholdenhet. Likvideringer, straffetiltak mot sivilbefolkningen og ydmykende behandling av palestinske ledere kan bare nøre opp under hatet mot Israel og styrke de mest ytterliggående kreftene på palestinsk side.

Det helt avgjørende nå er å få en varig stans i voldshandlingene og iverksette tillitsskapende tiltak, slik at partene igjen skal kunne sette seg til forhandlingsbordet. Det er det vi prøver å bidra til, noe jeg gjorde klart under mitt nylige besøk til regionen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministeren for et krystallklart svar på det spørsmålet som er stilt, nemlig: Israel er en okkupantmakt. Israel okkuperer Palestina. Og punkt to: Regjeringen mener at de nye bosettingene som er foretatt av israelere inne på palestinsk område, er i strid med folkeretten.

Men jeg får ikke den krystallklare delen av svaret til å henge sammen med det Regjeringen og utenriksministeren ellers bruker tid på når det gjelder Midtøsten-konflikten. Det er jo ikke som Petersen sier i sitt svar, at det er Israels militære overlegenhet som skulle tilsi tilbakeholdenhet fra Israels side i forhold til voldshandlinger overfor palestinerne. Det er jo rett og slett det faktum at Israel er en okkupasjonsmakt i forhold til Palestina, som må understrekes. Det betyr at man ikke kan sitte med hendene i fanget og bare snakke om at volden må stoppe på begge sider, men at man må stille krav til Israel om at hvis det skal bli en rettferdig fred – og man faktisk mener at Israel okkuperer Palestina – må de trekke seg ut og respektere de grensene som er.

Utenriksminister Jan Petersen: Det var vel mer en kommentar enn et spørsmål, men la meg likevel forfølge dialogen og si at ja, svaret var krystallklart, selv om det ikke var noen nyheter i det, for dette har jo vært etablerte holdninger fra norsk side lenge.

Det som er spørsmålet nå, er hvordan man får en fredsprosess som til de grader er gått av skinnene, tilbake igjen på skinnene. Da er det ganske grunnleggende at terroren må stoppes, tilliten må gjenopprettes, og man må tilbake til og følge det veikartet som Mitchell-kommisjonen, hvor bl.a. Thorbjørn Jagland var medlem, peker på. Det er ikke bare Norges og min holdning i situasjonen. Det er på mange måter hele omverdenen som har den samme beskjeden til partene. Jeg tror at skal man nå finne en løsning, er det veldig viktig å følge det veikartet som Tenet-forslagene og Mitchell-kommisjonen viser til, og det er altså det vi forfølger.

Jeg var nylig i Midtøsten, og det var det første besøket fra en utenriksminister etter at Arafat holdt sin meget viktige tale 16. desember. Jeg tror at den kom på et meget riktig tidspunkt, og det vil være å håpe at partene nå gradvis kan finne tilbake igjen. Det er meget viktig at det nå skjer.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lyst til å si at det er ikke så rart at man lurer, for det jeg oppfatter at utenriksministeren først og fremst legger vekt på når situasjonen i Midtøsten skal kommenteres, det er å legge press på Arafat for at han skal sette i verk de nødvendige tiltak for å stoppe volden. Men det presset som utenriksministeren kunne lagt på Sharon, er jo helt nødvendig for å få til en rettferdig fred i Palestina. Jeg lurer på om utenriksministeren i sine samtaler med Sharon klart og tydelig har sagt at Israel okkuperer Palestina, og at bosettingene i de palestinske områder er ulovlige. Det må ligge til grunn for en fredsavtale.

Så er det ikke slik at resten av verden snakker med én stemme overfor Israel. Det er jo rett og slett slik at Norge i Sikkerhetsrådet og i Generalforsamlingen ikke stemmer for en resolusjon om utenlandske observatører i Palestina, fordi det ikke passer USA, og fordi det ville provosere Israel. Er det ikke rett og slett slik at hvis man skal få til en rettferdig fred i Midtøsten, må noen si i klartekst til Israel at deres okkupasjon av palestinske områder ikke kan fortsette?

Utenriksminister Jan Petersen: Den beskrivelsen som nå ble gitt av den norske stemmegivningen i både Sikkerhetsrådet og hovedforsamlingen, deler jeg rett og slett ikke. Vi mener at når resolusjoner skal lages i Sikkerhetsrådet, er det viktig at rådet greier å samle seg om det som skal sies, og det er viktig at man også sier det som på det tidspunktet er det riktige. Og den var for svak på det tidspunktet angående terrorisme.

Jeg har lyst til å legge til at stemmegivningen ikke har skapt noen som helst problemer i forhold til de palestinske områdene. Jeg kan vel si så mye som at de palestinske myndighetene nå nettopp er opptatt av at Norge skal være en brobygger og gi beskjeder videre til de andre partene. Og det er selvfølgelig en viktig rolle som jeg med den aller største glede har vært med på å gjennomføre. Så jeg tror at det i etterhånd ikke er tvil om at dette var en riktig stemmegivning, og at den har gjort det lettere for oss å være med på å lage en samlet løsning enn det det ellers måtte være.

Ellers er det ikke riktig at vi utelukkende snakker i forhold til Arafat når det gjelder terrorismen. Våre beskjeder i forhold til israelerne har hele tiden vært meget klare, og vi har lagt vekt på å fremføre dem samtidig som vi fremfører dem til Arafat. Jeg ville være helt enig med Kristin Halvorsen i at hvis det var slik at man bare sendte beskjed til den ene parten, ville det være galt.

De beskjedene vi har sendt, er om de norske holdningene som Kristin Halvorsen er vel kjent med.