Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000-2001 Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 ble det vedtatt at 9 kystfort og 6 undervannsanlegg skulle legges i møllpose/langtidslagres for mobiliseringsforsvaret.

Hvordan tolker statsråden begrepet møllpose/langtidslagring med hensyn til ivaretagelse av de 15 anleggene, herunder også vedlikeholdskompetansen?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 45 for 2000-2001 vedtok Stortinget at ni artillerifort og seks undervannsanlegg skal «legges i møllpose», eller langtidslagres.

I Innst. S. nr. 342 for 2000-2001 anførte forsvarskomiteen følgende:

«Komiteen forutsetter at dagens stasjonære kystartilleri videreføres foreløpig til 2010, basert på langtidslagring i «møllpose» for mobiliseringsforsvaret. Dette omfatter 6 stk. 75 mm artillerifort, 3 stk. 120 mm artillerifort, 3 kontrollerbare minefelt og 3 torpedobatterier. Styrkeproduksjonen opphører.»

Forsvarsdepartementet har ledet en arbeidsgruppe for å utrede praktiske løsninger for langtidslagring, i tråd med Stortingets vedtak. Basert på anbefalingene fra arbeidsgruppen har jeg bedt Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg om å iverksette langtidslagring av stasjonære kystartillerianlegg ut fra to hovedkrav. For det første skal det være mulig å regenerere anleggenes hovedvåpen, og for det andre skal det være mulig å regenerere Sjøforsvarets kompetanse ved behov. Hovedvåpnene skal lagres uten varig forringelse fram til 2010, og det skal føres tilsyn med disse. Personell av alle kategorier med kompetanse på hovedvåpnene skal kunne identifiseres og innkalles ved behov. Dette innebærer at avdelingene ikke lenger vil representere ordinære mobiliseringsavdelinger, og at all styrkeproduksjon skal opphøre straks.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er helt riktig, som statsråden har referert og som står i innstillingen. Jeg synes derfor det er interessant å se den måten Forsvarsdepartementet nå tolker Stortingets vedtak på, for her står det at man skal ha et mobiliseringsforsvar.

Og da har jeg lyst til å stille statsråden et spørsmål om hvor lang tid man aksepterer for at anleggene kan settes i operativ drift fra den statusen de har nå med «møllpose» og langtidslagerstatus.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Det vil antakeligvis variere over tid hvor lang tid det tar å innkalle det personellet som har kompetanse til å betjene det aktuelle fortet – hvis det var det spørsmålet dreide seg om. Det er mulig jeg har misforstått – da kan vi rette opp i det.

Men for alle praktiske formål må det, slik arbeidsgruppen nå har tolket det og bedt Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg iverksette tiltak basert på det, være opp til forsvarssjefen å vurdere hvor stort behov han har for personell når det gjelder oppsyn med anleggene og herunder også den tid det skal ta i praksis å innkalle det relevante personell som skal betjene disse fortene.

Øyvind Korsberg (FrP): Spørsmålet mitt gikk ikke egentlig på personell. Det gikk mer på den tekniske biten, og da tenker jeg også på vedlikeholdskompetanse. For det Stortinget har sagt, er at det her er snakk om et mobiliseringsforsvar. Jeg er gjort kjent med at innenfor Forsvaret arbeider man nå med å utfase en del av disse anleggene som det her er snakk om, når det gjelder mobilisering.

Jeg kan gjenta spørsmålet til forsvarsministeren: Hvor lang tid er akseptabel når det gjelder å få satt disse anleggene i drift fra den statusen de har i dag, til å være operative?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Det har jeg ikke noen konkret tidsangivelse på. Det som har vært Forvarsdepartementets oppdrag til Forsvarets ledelse, har vært å stille oss i stand til å kunne regenerere anleggenes hovedvåpen og at det skal være mulig å regenerere Sjøforsvarets kompetanse ved behov, og at dette skal være mulig fram til år 2010.

Når det gjelder det helt konkrete spørsmålet om hvor lang tid det vil ta å mobilisere anleggene, har jeg ikke et svar på det på stående fot. Men det kan jeg kan bringe videre til forsvarssjefen, for å kunne komme med en ytterligere konkretisering ved en senere anledning.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.