Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål:

«EØS-avtalen innebærer at EU-regelverket for det indre marked også gjelder i Norge. Norske lover og forskrifter som tar hensyn til EØS-direktiver, angir overordnede funksjonelle krav. Av totalt ca. 14 000 gyldige standarder og normer foreligger pr. dato ca. 2 600 på norsk, hvorav ca. 750 er oversatte europeiske standarder.

Vil statsråden ta initiativ til at vi også i Norge kan få oversatt flere standarder til norsk, spesielt på områder hvor standardene utfyller det norske lovverket?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten Frøiland opplyser i sitt spørsmål, innebærer norsk deltakelse i det indre marked at Norge må implementere EU-direktiver. Dagens direktiver inneholder ofte kun grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet, og viser til standarder når det gjelder de tekniske krav. I Norge er det flere departementer og underliggende etater som ivaretar forbruker- og arbeidstakerhensyn, i tillegg til myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet.

Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for å opprettholde en infrastruktur for utarbeidelse av standarder, og over departementets budsjett for 2002 bevilger vi 24,3 mill. kr til standardiseringsarbeidet. Andre departementer har ansvar for å sikre sine interesser ved utarbeidelse av standarder på egne fagområder. For at særnorske forhold skal være ivaretatt i standardene, kreves aktiv innsats fra bl.a. forskrifts- og fagmyndigheter i Norge. Nærings- og handelsdepartementets bevilgning til standardisering skal konsentreres om opprettholdelse av infrastrukturen og om prosjekter og tiltak som naturlig støtter opp om denne målsettingen. I den grad det er midler innenfor denne rammen som kan brukes til oversettelse, er det opp til standardiseringsorganene selv å vurdere. Vi øremerker i utgangspunktet ingen midler spesielt til oversettelse av standarder.

De fleste land opererer med fremmedspråklige standarder, det er ikke et særnorsk fenomen. Problemet er, slik jeg ser det, de tilfeller hvor standarder som er gitt i henhold til EU-direktiver, ikke blir oversatt til norsk, men at de kun finnes på engelsk, tysk eller fransk. Dermed vil en del av vårt tekniske regelverk foreligge på et fremmed språk. Fagmyndighetene har i slike tilfeller et ansvar for å vurdere om en standard bør oversettes til norsk. Jeg vil skriftlig gjøre mine regjeringskolleger oppmerksom på dette. I tillegg vil jeg gjøre Norges Standardiseringsforbund oppmerksom på den problemstillingen som representanten Frøiland har reist i dette spørsmålet.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg trur vi har ei felles interesse av å få dette betre til, spesielt i forhold til språket. Det er klart at eg òg ser at den økonomiske situasjonen gjer at ein ikkje kan prioritera alt innanfor 24,3 mill. kr, men det er eigentleg småpengar vi snakkar om her, så problema rundt dette burde ein kunna løysa. Eg har fått opplyst at dei nasjonale standardiseringsorganisasjonene i land i EU som brukar andre språk enn engelsk, tysk og fransk, tek imot ei støtte frå kommisjonen pr. side til oversetjing. Dette finst det sjølvsagt ikkje tilsvarande ordningar for i Noreg. Det betyr at norske bedrifter svært ofte må beherska engelsk for å kunna tilpassa seg desse krava som er gjevne i norske lover og forskrifter. Sidan desse forskriftene skal sikra det som statsråden seier, helse, tryggleik og miljø, seier det seg sjølv at manglande kunnskap i engelsk kan få alvorlege konsekvensar. I tillegg er det viktig for språket vårt.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg regner med at de underliggendene etatene som har ansvaret for dette, foretar en konkret vurdering av kost-nytte-effekten, og at de mest aktuelle standarder og direktiver blir oversatt. Men som det fremgår av spørsmålet, er det et betydelig antall som ikke blir det. Jeg registrerer også antydningen om at hvis vi hadde vært EU-medlemmer, ville nasjonale standardiseringsorganisasjoner fått tilskudd fra kommisjonen til å gjøre dette. Det er muligens et synspunkt som er riktig, og som har mye for seg.

Jeg tror ikke det står på manglende vilje til å gjøre det som er fornuftig her. Og som jeg sa, vil jeg både overfor de fagdepartementene som har ansvaret for dette, og overfor Norges Standardiseringsforbund gjøre oppmerksom på problemstillingen, for hvis det er slik at det er viktige direktiver med underliggende forskriftsverk og standarder som ikke forefinnes på norsk, er det klart at vi ikke kan leve med en slik risiko for feil på viktige områder. Etter all sannsynlighet er det relativt små beløp det er snakk om, men jeg tror at de aller viktigste tingene er vel ivaretatt. Og la meg si at når jeg ser på mindreårige som sitter ved dataskjermen og spiller spill med engelsk tekst og lykkes i veldig stor grad med det, tror jeg vel kanskje også at kompetansenivået generelt i næringslivet etter hvert er hevet, og at man i stor grad behersker i hvert fall engelsk. Så noe stort problem tror jeg vel ikke det er, men muligens i enkelte bransjer.

Ranveig Frøiland (A): Eg kan vera einig med statsråden i at problema kanskje vert mindre etter kvart, men i dag er det ein del problem rundt det.

Den summen som her er løyvd, er jo ikkje så stor. Her bør det ikkje vera snakk om økonomi. Eg synest at statsråden må ta det nødvendige ansvaret. Ein kan ikkje overlata alt til tilfeldigheitene, men må peika på dette overfor dei ulike departementa og gjera det som er heilt nødvendig, slik at ein ikkje kjem i den situasjonen som eg her har peika på, at det kan få alvorlege konsekvensar dersom ein ikkje har klart å få oversett forskriftene til norsk. Eg håpar at det vert gjort, og dersom det er økonomi som ligg til grunn for at ein ikkje klarer å gjera det, ber eg om at ein i alle fall aukar denne summen. Eg vil ikkje seia at det er småpengar når det er millionar det dreiar seg om, men det er i alle fall småpengar i forhold til kor viktig det er å få oversett dette til norsk.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg kan love representanten Frøiland at jeg skal ta dette alvorlig.

Vi vet jo hvor kompliserte mange tekniske standarder er, og vi vet også at man i mange mindre firmaer ikke har den tekniske engelskkompetansen som kreves i mange av disse tilfellene, så jeg skal ta dette alvorlig. Jeg skal definitivt følge utviklingen. Jeg kunne for så vidt også tenke meg å ta opp problemstillingen med relevante organisasjoner i de forskjellige bransjene for å analysere og se hvor stort problemet egentlig er. Og er det et stort problem, er det definitivt noe jeg har ansvaret for å ta fatt i. Det ansvaret skal jeg også ta.