Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til barne- og familieministeren, er overført til utdannings- og forskningsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av barne- og familieministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren, som er bortreist.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil da få stille følgende spørsmål til statsråden:

«Ifølge opplæringsloven gir behov for spesialpedagogisk treningsopplegg rett til gratis barnehageplass og fri skyss. Et ektepar fra Flora kommune som har en funksjonshemmet sønn med cerebral parese, har i over to år kjempet for at kommunen skal dekke kostnadene med barnehageplass og skyss. Kommunen har avvist foreldrenes krav på bakgrunn av at sønnen faller utenfor lovens regler.

Mener statsråden at dette er en korrekt avgjørelse fra kommunens side?»

Statsråd Laila Dåvøy: Spørsmålet berører, som også presidenten sa, primært utdannings- og forskningsministeren. Jeg svarer derfor på vegne av henne.

Jeg vil først bemerke at jeg ikke kan gå inn i en konkret sak som jeg ikke kjenner, men vil gi noen generelle vurderinger.

Opplæringsloven § 5-7 gir rett til spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn som har et særlig behov for slik hjelp. Når hjelpen blir gitt i barnehagen, skal den tiden der barnet gis slik hjelp, være fri for foreldrebetaling. Den øvrige delen av barnehagetiden kan kommunen kreve betaling for.

Førskolebarn som får spesialpedagogisk hjelp, vil også ha rett til skyss når det på grunn av særlige hensyn er nødvendig for at barnet skal kunne ta imot hjelpen, jf. opplæringsloven § 7-6.

Det er barnets konkrete behov som avgjør om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Dersom barnet har slik rett, kan ikke en kommune komme utenom fritak for foreldrebetalingen ved å kalle tiltaket noe annet. En kommune kan f.eks. ikke kreve foreldrebetaling ved å henvise til at tiltaket er finansiert gjennom det øremerkede statstilskuddet på 10 pst. til barn med funksjonshemning, dersom tiltaket er ment å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Vi har sett enkelte eksempler på at dette har forekommet i praksis, og Utdanningsdepartementet har tatt opp denne problemstillingen med Statens utdanningskontorer på mer generell basis.

Det er Statens utdanningskontor som er klageinstans og tilsynsmyndighet i slik saker. Utdanningsdepartementet vil formidle mitt svar til utdanningskontoret i Sogn og Fjordane, slik at utdanningskontoret kan vurdere om saken bør underkastes en ny vurdering.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Takk for det svaret jeg fikk.

Dette spørsmålet tar utgangspunkt i en enkeltsak. Jeg har stor forståelse for at statsråden har problemer med å gå inn i en enkeltsak, men dette spørsmålet er i aller høyeste grad av prinsipiell karakter.

Denne enkeltsaken og denne lille gutten, Morgan, sin sak viser at kommunen underveis i prosessen bytter navn på treningsopplegget, fra «spesialpedagogikk» til «styringstiltak». Kommunen kan godt mene at loven er feil, men retten til et slikt tilbud har også de yngste borgerne våre med loven i hånd krav på. Jeg mener at vi også skal ha et rettssystem og et ansvar for å følge opp de aller yngstes behov, spesielt de gruppene som har særskilte problemer og behov. Men jeg tolker statsrådens svar positivt, og jeg håper at statsråden vil følge opp overfor Statens utdanningskontor i dette konkrete fylket. I forhold til det Handikapforbundet selv opplyser, er det så mye som mellom 40 og 50 saker som de har kjennskap til, så dette er en stor og viktig sak av prinsipiell karakter for svært mange.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg skal bringe dette ønsket videre til utdannings- og forskningsministeren. Jeg kan også si at barne- og familieministeren og utdannings- og forskningsministeren har innledet et samarbeid seg imellom for nettopp å se nærmere på disse regelverkene, disse lovene, som faktisk har medført såpass mye uklarhet ved enkeltsakers avgjørelse. Det går både på at man må ha en lik forståelse, og at det ute må være en forutsigbarhet i dette systemet. Så vi prøver å rydde opp slik at det skal bli lettere å håndtere dette i fremtiden.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Da regner jeg med at denne enkeltsaken vil finne sin gode løsning, og at Regjeringen følger opp på en ansvarlig måte. Selv om det er slik at Statens utdanningskontor er klageinstans, kan det aldri bli slik at lovgiver gir fra seg det ansvaret man har for å følge opp rettighetene til de aller yngste. Hvis dette er uklart definert, og vi ser en misforståelse i tolking av lov, føler jeg at vi er nødt til å gå en ny runde for en nødvendig lovpresisering. Og det føler jeg at statsråden nå sier ja til.

Statsråd Laila Dåvøy: Ja, den nødvendige avklaringen her i relasjon til lov og regelverk er allerede i gang, og som jeg sa i mitt opprinnelige svar, sender vi kopi av dette svaret på spørretimespørsmålet til utdanningskontoret i Sogn og Fjordane, med tanke på om de bør underkaste hele saken en ny vurdering.