Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«Ulovlig rituell slakting og salg av kjøtt til muslimer har vært utbredt i Østfold. Nylig oppdaget dyrevernsnemnda i Mosseregionen et nytt tilfelle av halal-slakting. For å tilfredsstille en muslimsk skikk påføres dyrene sterke lidelser når de tappes for blod i bevisst tilstand i slakteprosessen.

Vil statsråden skjerpe beredskapen mot ulovlig rituell slakting?»

Statsråd Lars Sponheim: I henhold til dyrevernsloven § 9 skal dyr som skal slaktes, bedøves før blodtapping. Dette kravet er utdypet og videreført i forskrift om dyrevern på slakterier. Det er ikke anledning til å dispensere fra dette kravet. Av samme grunn gis det heller ingen tillatelser til såkalt halal-slakting i Norge. Lovlig rituell slakting, der dyret bedøves før blodtapping, gjennomføres imidlertid ved en del slakterier i Norge. For å føre tilsyn med at dyrevernsregelverket overholdes, er det i hvert veterinærdistrikt en statlig dyrevernsnemnd som har ansvar for å føre tilsyn med alt dyrehold og inspisere steder der dyr holdes. De har også ansvar for å føre tilsyn med dyr under transport. På slakterier er det ansatt egen tilsynsveterinær som har ansvar for å se til at regelverket overholdes.

Statens dyrehelsetilsyn har ingen indikasjoner på at ulovlig rituell slakting har et særlig omfang. I 1999 ble det avdekket rituell slakting i en veiløs bygd i området til Fylkesveterinæren for Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkesveterinæren for Oslo, Akershus og Østfold har nylig fulgt opp et tilfelle hvor sauer ble rituelt slaktet på gården hos en bonde. For en del år siden ble det fra Fylkesveterinæren for Buskerud, Vestfold og Telemark rapportert om et forsøk på kjøp av et større antall dyr som det er grunn til å anta var ment å skulle slaktes rituelt. Forsøket ble imidlertid avverget.

De aktuelle tilfeller av ulovlig rituell slakting skjer i det skjulte og på steder som vanskelig vil kunne avdekkes ved de ordinære rutinekontroller som foregår. Dyreeiere i Norge er generelt motstandere av rituell slakting, og bevisstheten omkring dette er relativt høy. Tips om mistanke eller konkrete forhold fra allmennheten vil derfor bidra til å avdekke slike forhold.

Ettersom slik slakting ikke forekommer på norske slakterier, og det i henhold til hygienereglene heller ikke er tillatt å omsette kjøtt fra dyr som er slaktet utenfor slakterier, mener jeg at ulovlig rituell slakting ikke er et utbredt fenomen i Norge i dag. Statens dyrehelsetilsyn har og skal fortsatt ha høy beredskap i slike saker.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg syns var veldig defensivt. Det er en rekke innspill som er kommet angående halal-slakt. Jeg har også vært i kontakt med Dyrevernalliansen, en omfattende allianse, som sier at det er indikasjoner på dette. I Østfold har pressen vært ute og avdekket tilfeller. Jeg vil minne om at dette er en bestialsk form for slakting og et grovt brudd på dyrevernsloven.

Jeg tok opp dette i 1998 med tidligere landbruksminister Gjønnes, og han gjennomførte nettopp det som statsråden nå refererer til. Men det har altså vist seg ikke å være nok. Vi har vurdert dette i samband med bl.a. Dyrevernalliansen, hva man kunne gjøre for å bedre forholdene.

Kunne f.eks. statsråden vurdere at det ble laget en informasjonsbrosjyre som blir utdelt til dem som driver virksomheter rundt omkring, slik at ingen er i tvil om regelverket? En annen måte å gjøre dette på er at man kan pålegge produsenter å melde fra om dødsfall og dødsårsak i slakteprosessen, slik at man kan ta stikkprøvekontroller og være ute for å forsøke å avdekke dette på en annen måte. (Presidenten klubber.) Da vil det ikke være så lett å unnskylde seg heller. For det man ofte merker, er at produsentene sier de ikke kjenner regelverket. Men enhver næringsdrivende ellers i Norge må kjenne det elementære regelverket for næringsdrift. Her bør det ikke være noen forskjellsbehandling.

Presidenten: Presidenten minner om at taletiden skal holdes.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår ikke at dette var et defensivt svar. Jeg gir uttrykk for at vi har ingen toleranse for den type ulovligheter det her er snakk om. Det er ikke akseptabelt at dyr slaktes og utsettes for dette. Så langt Landbruksdepartementet kjenner til, er omfanget ikke stort. Men det som er registrert gjennom de siste årene, er uakseptabelt; derfor må vi komme dette ondet til livs. Og det bør være uproblematisk, fordi det finnes gode lovlige alternativer for muslimer for å få til den rituelle slakting som de ønsker.

Når det gjelder å kunne komme til livs dette og forebygge at det skjer, så må vi huske at her gjelder det å mobilisere mange gode krefter. Publikum må melde fra, og melde til politiet, når de har mistanke om at slikt skjer. Det er viktig å mobilisere dyreeiere, at ikke de på noe vis selger eller leverer fra seg dyr som de kan ha mistanke om kan bli utsatt for den type slakting.

Jeg vil følge opp initiativet fra representanten Hedstrøm på en slik måte at jeg tar kontakt med Statens dyrehelsetilsyn om hvordan vi nå kan mobilisere gjennom informasjon, som her er nevnt, overfor muslimske organisasjoner, men også kanskje øke informasjonen til dyreeierne så en er sikker på at de ikke selger dyr til dette formålet.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker for positiviteten i tilleggssvaret. Statsråden nevnte at det ikke var noen toleranse på dette området, at det ikke skulle være noe slingringsmonn. Men hvorfor er det beviselig slik at dyrevernsnemnder som oppdager dette, ikke direkte går til anmeldelse når det er et grovt brudd på dyrevernsloven § 9, som statsråden viste til? Hvorfor blir ikke sakene automatisk anmeldt når det er så grove overtramp?

Statsråd Lars Sponheim: Dette vil jeg ta opp med Statens dyrehelsetilsyn, for jeg mener det er helt nødvendig at man forfølger dette og statuerer svært sterke eksempler på at staten ikke aksepterer noen toleranse på dette feltet. Dette må vi komme til livs, for vi har gode alternativer for dem som ønsker rituell slakting. Dette vil jeg ha en dialog med Statens dyrehelsetilsyn om.