Presidenten: Dette spørsmålet, fra Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Rolf Reikvam.

Rolf Reikvam (SV): Jeg skal stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 for 1998-1999 Forskning ved et tidsskille vedtok Stortinget at marin sektor skulle være et av hovedsatsingsområdene innen forskning.

På hvilken måte ønsker statsråden å følge dette opp?»

Statsråd Kristin Clemet: Stortingets behandling i februar 2000 av St.meld. nr. 39 for 1998–99, Forskning ved et tidsskille, slo fast at det er fem områder som skal ha særlig prioritet i de nærmeste årene. Hovedprioriteringen er den langsiktige, grunnleggende forskningen, grunnforskningen, og i tillegg skal det gis prioritet til fire brede, tematiske satsinger: marin forskning, medisin og helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Disse prioriteringene har siden behandlingen av St.meld. nr. 39 blitt fulgt opp i statsbudsjettene. Det er etter min mening ingen tvil om at marin forskning er et prioritert område.

Myndighetene har lagt til rette for å styrke den privatfinansierte marine forskningen gjennom innføringen av FoU-avgiften for fiskeri- og havbruksnæringen, som er et særsyn innenfor forskningssystemet vårt. For 2001 vil fondets inntektsgrunnlag være 90–100 mill. kr, og det er næringens egne behov og interesser som skal ligge til grunn for de prioriteringene som blir gjort. Videre vil den privatfinansierte marine forskningen fra 2002 bli styrket gjennom skattefradragsordningen for forsknings- og utviklingsutgifter, som foreslås innført. Regjeringen foreslår som kjent å innføre en utvidet ordning i forhold til den ordningen Stoltenberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett.

Den offentlige finansieringen av marin forskning har blitt styrket gjennom store utstyrsinvesteringer. Et nytt havforskningsfartøy, som etter planen skal stå ferdig 1. februar 2003, er f.eks. kostnadsberegnet til 400 mill. kr. I tråd med Stortingets vedtak skal avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping fordeles til langsiktig grunnleggende forskning generelt og til langsiktig forskning innenfor de fire tematiske områdene. Den marine forskningen blir prioritert i tildelinger fra Forskningsrådet gjennom fondet. Nytt fra 2002 er dessuten at minst 100 mill. kr fra avkastningen fra fondet skal brukes til en satsing på funksjonell genomforskning, FUGE. Satsingen bygger på anbefalingene i den nasjonale FUGE-planen, hvor marin bioteknologi er trukket fram som et sentralt element. Regjeringen foreslår også å øke fondskapitalen til fondet med 3 milliarder kr neste år, fra 10 til 13 milliarder kr.

Offentlig finansiering av norsk forskning bygger på sektorprinsippet, det vil si at hvert departement er ansvarlig for forskning på sin sektor. Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvar for forskning knyttet til utdannings- og forskningssektoren samt et hovedansvar for den langsiktige, grunnleggende forskningen. Utdannings- og forskningsministeren skal også koordinere forskningspolitikken, det vil si at jeg har et spesielt ansvar for å følge opp de overordnede forskningspolitiske prioriteringene som er fastsatt av regjering og storting.

I henhold til sektorprinsippet har fiskeriministeren hovedansvaret for marin forskning. Andre departementer, som Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet er også engasjert i marin forskning.

Jeg vil i samarbeid med fiskeriministeren og andre berørte statsråder sørge for å følge opp prioriteringen av marin forskning, både gjennom de årlige budsjettene og gjennom tiltak for økt kvalitet.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Dette var jo en kjapp gjennomgang av det foreliggende statsbudsjettet, og det var jo greit nok. Men når vi ser på den marine forskningen, er det jo i statsbudsjettet, bl.a. et kutt innenfor Fiskeridepartementets budsjett til næringsrettet forskning på 20 mill. kr. Jeg registrerer at statsråden antar at den private sektor vil bidra med ganske mye innenfor dette området. Men uansett hvor mye vi klarer å få ut av den private sektor, tror jeg det er veldig viktig at den offentlige sektor viser at dette skal være et hovedsatsingsområde, slik som det er nedfelt i stortingsmeldingen og innstillingen fra komiteen. Derfor blir dette et galt signal, slik som det er lagt opp til, ved at en har kuttet på den næringsrettede forskningen fra Fiskeridepartementet.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir da: Er ikke statsråden bekymret for det signalet som hun sender ut ved at man har kuttet i den næringsrettede forskningen innenfor Fiskeridepartementets budsjett, og føler ikke statsråden behov for å ta fatt i det på en litt annen måte enn det som er gjort så langt?

Statsråd Kristin Clemet: Det ligger inne et lite kutt i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, det er riktig. Men det betyr ikke at det ikke er en økning i forhold til i fjor. Jeg vil si at det var et tidsskille, det var ikke bare meldingen som het Forskning ved et tidsskille, men det var et tidsskille for mye av forskningen i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen. Hvis man ser på det som har skjedd i 2000 og 2001, og hva som vil skje i 2002 når det gjelder marin forskning, er det ingen tvil om at området er prioritert. Og hvis man ser på fordelingen av avkastningen fra forskningsfondet – det er litt vanskelig å tolke tallene – er det antakelig den sektoren, det tematiske området, som har hatt den sterkeste veksten. Jeg synes ikke det er urimelig, for det er her et veldig stort verdiskapingspotensial og dermed et veldig stort velferdspotensial, og det er ganske viktig for bosettingen i Norge. Så dette er et felt som må prioriteres.

Men det er nok også riktig som representanten er inne på, at privat sektor må gi et betydelig bedret bidrag hvis vi skal nå OECD-målet. Derfor er vilkår for privat forskning, hvor vi har minst to incentiver innenfor dette området, veldig viktig. Men jeg legger også vekt på det koordinerende ansvaret jeg har i kommende statsbudsjetter.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for tilleggssvaret også. Men jeg vil følge opp litt rundt dette med den private forskningen, den private andelen. Ut fra tidligere erfaring – nå snakker jeg generelt, og ikke bare innenfor marin forskning og marin sektor – er det jo grunn til å være litt bekymret for at vi ikke har greid å få fram de forskningsmidlene som vi har vært på jakt etter ved de ulike incentiv som vi har tatt i bruk. Her legger statsråden veldig stor vekt på den private forskningen, at det på mange måter skal bli svaret når det gjelder fremtidens forskningsinnsats.

Jeg håper for så vidt at statsråden har rett, at vi vil greie å løse ut forskningsmidler innenfor privat sektor. Men jeg tror likevel det vil være et veldig viktig signal hvis det offentlige kan si at de også kan øke andelen, selv om det har vært en økning. Derfor blir det et litt galt signal når vi får et kutt her på 20 mill. kr i forhold til det som lå i Stoltenberg-regjeringens budsjett. Og det signalet tror jeg lett kan bli oppfattet slik at vi ikke greier å løse ut de midlene som vi egentlig ønsker innenfor privat sektor.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er i hvert fall glad for at representanten Reikvam er så opptatt av dette, for det er jeg også. Da må jeg bare understreke at det ikke er noe kutt i forhold til inneværende år, men det er altså et mindre kutt med hensyn til de omprioriteringer vi har gjort på statsbudsjettet i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag.

Men jeg er enig i at vi må gjøre ganske mye for å få privat sektor til å forske mer. Dette er jo en sektor som ikke bare kommer til å nyte godt av skatteincentivene, som blir mer omfattende enn det Stoltenberg-regjeringen legger frem, det er en sektor der man også har valgt et system med avgifter, som jo er et særsyn. Det har sammenheng med at det er veldig mange små bedrifter innenfor denne sektoren, hvilket er tilfellet for Norge generelt også, og det har bidratt til at det er bygd opp ganske betydelige midler akkurat på denne sektoren som det kan forskes for. Og, som sagt, siden meldingen ble fremlagt og behandlet i februar 2000 har det vært en meget sterk satsing på dette feltet, og det kommer vi til å fortsette.