Trond Giske (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til utdanningsministeren:

«Privatskoleloven krever at private skoler med tilskudd skal være av minst like god kvalitet som den offentlige skolen. Erfaringsmessig kan det ta tid å forsikre seg om at kvaliteten på blant annet læreplaner, lærekrefter og lokaler er god nok. I tillegg skal lokalsamfunnet uttale seg, blant annet fordi nyetableringer kan ramme grendeskoler. Nå varsler departementet at behandlingen skal ta tre–fire måneder.

Vil statsråden med dette svekke lovens krav om kvalitet eller lokalsamfunnets rett til medbestemmelse?»

Statsråd Kristin Clemet: Svaret er nei. Jeg vil legge stor vekt på at de private skolene som godkjennes, har høy kvalitet. Jeg vil også oppfylle lovens krav om høring av kommunen, fylkeskommunen og Statens utdanningskontor. Høring og kontroll av læreplaner kan skje parallelt. Godkjenning av lærere og lokaler blir gitt av Statens utdanningskontor etter at positivt vedtak er gått ut fra departementet, men før tilskudd utbetales. På denne bakgrunn mener jeg at en ambisjon om en behandlingstid på tre–fire måneder er forsvarlig for svært mange av de søknader departementet mottar. Jeg tar i denne sammenheng forbehold om at alle nødvendige opplysninger er på plass fra søkerens side, og at saken ikke er spesielt vanskelig å vurdere.

Trond Giske (A): Jeg takker for svaret.

I Dagsavisen 12. november fremmes det påstand om at regjeringen Stoltenberg skal ha trenert 40 privatskolesøknader, de skal visstnok ha blitt liggende i en skuff. Statsråd Lilletun i den foregående regjeringen sa i Stortinget at de i gjennomsnitt brukte ett år på privatskolesøknader. Under regjeringen Stoltenberg ble privatskolesøknadene i gjennomsnitt behandlet en god del raskere.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan får hun en raskere saksbehandlingstid til å rime med en trenering av privatskolesøknader, og har hun noen dokumentasjon på disse påstandene som statssekretæren kommer med, om at politisk ledelse skal ha trenert privatskolesøknader i Utdanningsdepartementet?

Statsråd Kristin Clemet: Så vidt jeg husker, er det Dagsavisen som skriver dette, og slik jeg erindrer min statssekretærs uttalelse, sier han til Dagsavisen at Dagsavisen må stille spørsmål om trenering til den forhenværende statsråd, nemlig statsråd Giske. Jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at søknader har vært trenert. Det jeg derimot vet, er at det kan ha tatt betydelig lengre tid å avgjøre søknader enn tre–fire måneder. I noen tilfeller har det vært helt velbegrunnet fordi alle opplysninger ikke har foreligget. I andre tilfeller kan det være kurante saker hvor alle opplysninger foreligger, og hvor behandlingen kan foregå etter den prosedyren jeg nevnte i mitt første svar, og da er min ambisjon at da skal vi også gjøre det så raskt som mulig.

Trond Giske (A): Jeg er glad for svaret og presiseringen fra statsråden. Jeg tror praksisen og behandlingen, slik statsråden har redegjort for, vil ligge an til å bli ganske lik den forrige regjeringens. Men det gjenstår et spørsmål, og det er problemstillingen: Skal skolene ha kvalitetskontrollen før man får det nye statstilskuddet, eller skal man gi statstilskudd ut fra en rekke forutsetninger om kvaliteten og så få en kontroll i ettertid? En ettertidskontroll kan være like byråkratisk og like tidkrevende og like kostnadskrevende som en kvalitetskontroll på forhånd, og kan i tillegg, hvis man ikke har hatt en god nok kontroll fra begynnelsen av, utsette elever for skoler med dårlig kvalitet. Mitt spørsmål er: Vil statsråden i forbindelse med nye skoler forsikre seg på forhånd om at f.eks. likestillingsloven er opprettholdt, og at kvaliteten på undervisningsmateriell og læreplaner er tilsvarende som i den offentlige skolen, eller vil hun overlate det til forutsetninger og deretter kontroll i ettertid?

Statsråd Kristin Clemet: Slik systemet er i dag, og som jeg ikke har noen umiddelbare planer om å endre, kan altså høring og kontroll av læreplaner skje parallelt. Godkjenning av lærere og lokaler skjer ved Statens utdanningskontor, og det skjer etter at positivt vedtak har gått ut, men før tilskuddet er utbetalt. Deretter føres det tilsyn med disse skolene, slik det føres med alle skoler, og i noen tilfeller har det også vært ført særskilt tilsyn med noen skoler etter tidligere statsråd Giskes initiativ.

Det er en selvfølge at skoler skal følge norsk lov, det gjelder både offentlige og private skoler. Det er en betingelse for å kunne drive skole i Norge, og hvis man avdekker at norsk lov ikke følges når man driver tilsyn av skoler, er det selvfølgelig ikke noe grunnlag for å få lov til å drive skole.

Når det gjelder fremtidens system for kontroll og tilsyn, hvis vi skal endre privatskoleloven, må jeg få lov til å komme tilbake til det når vi eventuelt fremmer forslag om det.