Gunn Karin Gjul (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisminister Dørum:

«Mange kvinner som har brutt ut fra voldelige samliv opplever at mannen fortsetter å utøve vold og fremsette trusler. Straffeprosessloven har en regel om besøksforbud for gjerningsmannen. Denne blir imidlertid i mange tilfeller forstått slik at den ikke hjemler besøksforbud i eget hjem. Stoltenberg-regjeringen foreslo en ny presisering i loven som gir adgang til å nedlegge besøksforbud i eget hjem.

Vil statsråden følge opp dette lovforslaget?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er særlig viktig for menneskers trygghet at de har rett til å leve uten frykt for eller erfaring med vold. Jeg ser det som en svært viktig oppgave å styrke særlig kvinners vern mot vold. Situasjonen etter et samlivsbrudd har krav på spesiell oppmerksomhet i så henseende.

Som representanten Gjul sier i spørsmålet, sendte Justisdepartementet under den forrige regjering, den 15. oktober 2001, på høring et forslag om å endre straffeprosessloven § 222a om besøksforbud. I høringsnotatet er det bl.a. foreslått en klar hjemmel for å ilegge besøksforbud i eget hjem. Fristen for å komme med høringsuttalelser ble satt til den 15. januar 2002. Formålet med høringsforslaget er å forebygge vold mot kvinner og bedre situasjonen for voldsofre. Jeg er enig i dette, også i skjerpet besøksforbud, men vil selvfølgelig vurdere de høringsuttalelsene som kommer inn.

Når det er sagt, vil jeg bare kort slå fast at håndheving av besøksforbud er en politioppgave. Med de nye politidistriktene på plass er det mitt ønske at det innen hvert distrikt minst finnes én person med spisskompetanse på området, nettopp for å møte disse problemene på en måte som alvoret i situasjonen tilsier, for de menneskene som er utsatt for overgrep.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er godt fornøyd med at han ønsker å følge opp dette lovforslaget som ble presentert av Stoltenberg-regjeringen. Jeg har stor forståelse for at man er nødt til å vente til høringsrunden er over før man tar endelig stilling, men jeg opplever dette svaret som veldig positivt.

Problemet er jo ikke at dagens lovverk ikke hjemler besøksforbud i eget hjem. Problemet er at det oppfattes annerledes i mange tilfeller. Derfor er det viktig at vi får presisert lovgivningen, slik at vi ikke opplever flere tilfeller som dem vi har hatt i den senere tid, der politiet ikke velger å bruke denne hjemmelen.

Jeg er også glad for at statsråden nevner dette med faste politikontakter som kan håndtere disse spørsmålene overfor voldsutsatte kvinner, at han mener at det er behov for en holdningsendring i politiet når det gjelder spørsmål om kvinner og vold, og at det også er behov for å øke bevisstheten om dette.

Jeg har lyst til å stille statsråden spørsmål om han i den sammenheng også ønsker å ta et initiativ til å utarbeide kriterier for hva som skal gjøres overfor trusselutsatte kvinner i forbindelse med politiets håndtering.

Statsråd Odd Einar Dørum: Når jeg uttrykte at det burde være én person med spisskompetanse, var det fordi vedkommende selvfølgelig også må sørge for at det er en allmennkompetanse i de ulike deler av politiet. Det er også slik som representanten sier, at det faktisk går en stafett her. Det går en stafett fra statsråd Dørum til statsråd Harlem til statsråd Dørum, hvor det faktisk er en felles linje at vi skal beskytte offeret, og at vi skal beskytte mot de overgrep som er beskrevet her. Det er derfor jeg valgte å være så klar i svaret mitt.

Når det gjelder hvordan vi best mulig kan styrke og bygge opp kompetansen i politiet på dette området, er det noe jeg vil ha med i den styringsdialogen som departementet har med Politidirektoratet. Men jeg har valgt å markere det med minst én person med spisskompetanse i hvert politidistrikt, for å understreke at dette er noe som skal være forpliktende. For det er jo ingen tvil om at de som utsettes for disse overgrepene, ofte føler at de må slite med at de ikke alltid blir møtt på en best mulig måte. Vi vet jo fra åpne debatter i samfunnet vårt at politiet har erkjent at her har de mer å lære, og jeg er forberedt på å bidra i den prosessen gjennom styringsdialogen med Politidirektoratet.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker igjen for et veldig godt svar fra statsråden. Jeg er svært glad for at han er så tydelig og klar på disse spørsmålene, og for at han vil følge opp. Vi vet jo at dette er et stort samfunnsproblem. Vi vet at siden 1995 er 50 kvinner blitt drept av sine partnere, at det daglig er hundretusen kvinner som utsettes for vold fra sine samboere, og at det normale er at de fleste kvinner som blir utsatt for vold, flytter ut av sitt eget hjem. Det er en svært uheldig situasjon at det faktisk er kvinnen som flytter ut, i stedet for den mannen som utøver vold.

Men så finnes det også en annen side ved dette problemet. Det er at når mannen nå kan komme i en situasjon hvor han må flytte fra eget hjem, og han på en måte mister både sin familie og sitt hjem, er det også en fare for at han utøver ytterligere vold.

Min utfordring overfor statsråden er: Har han gjort seg noen tanker om hvordan man skal følge opp disse voldsmennene? Hvordan skal man forebygge at de begår ytterligere vold? Og hvordan skal man forebygge at menn i det hele tatt begår vold overfor sine partnere?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er bl.a. de synspunkter som representanten nå fremmer, som gjør at jeg vil avvente høringsuttalelsene, fordi når man velger å gå så drastisk til verks som å skjerpe et besøksforbud, er det selvfølgelig at det også har andre sider. Det er for å ha oversikt over de sidene og kunne opptre mest mulig rasjonelt i forhold til det, at jeg sa at jeg ville avvente høringsuttalelsene og ta med meg alle de innspill som da kommer. Men når det gjelder selve grunnholdningen, altså å sette en verdigrense her, så markerte jeg den allerede i mitt første svar.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 1.