Stortinget - Møte onsdag den 14. november 2001 kl. 10
President: Kari Lise Holmberg
Spørsmål 6
Grethe Fossli (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
«I TV 2s nyhetssending 7. november 2001 fremkom det ifølge svensk politi at det eksporteres pitbullterriere fra Norge til Sverige. Disse brukes i ulovlige hundekamper. Det fremkom også at slike hundekamper antakelig også forekommer i Norge.
Hvilke tiltak kan settes i verk for både å stoppe den ulovlige avlen av pitbullterriere og det forferdelige dyreplageriet?»
Statsråd Lars Sponheim: I prinsippet er det lov å holde pitbullterriere i Norge i dag. Dette forutsetter imidlertid at disse var født eller innført før midlertidig lov av 4. juli 1991 nr. 48 trådte i kraft den 20. juli 1991. Pitbullterriere innført eller avlet etter dette tidspunktet er det ulovlig å ha i Norge.
Etter denne loven er det et generelt forbud mot å innføre, holde eller avle farlige hunder. Med farlige hunder menes hunder som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr. Med hjemmel i loven har Landbruksdepartementet utarbeidet en forskrift som lister opp hvilke raser som det er forbudt å holde, uavhengig av dyrets lynne. Pitbullterrier er nevnt i denne listen.
Loven gir politiet mulighet til å ta enhver hund som er listet opp i forskriften, herunder pitbullterrier, i varetekt og begjære den avlivet, uavhengig av om den har forvoldt noen skade eller ei. Dette skjer fra tid til annen.
Etter kamphundloven kan politi- og tollmyndighetene kreve at eier dokumenterer hundens rase dersom det er tvil om hunden er av en rase som etter loven eller forskriften er forbudt. Det er altså eier som må bevise at hunden ikke er av forbudt rase.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at dersom hunden har forvoldt skade på mennesker eller dyr har politiet, uavhengig av hvilken rase det gjelder, både i kamphundloven § 5 og straffeloven § 354 annet ledd hjemmel til å kreve hunden avlivet.
Totalt sett viser dette at politiet gjennom kamphundloven har et godt grunnlag for å gripe inn mot visse hunderaser, uavhengig av om hunden har forvoldt skade eller ei. Dersom en hund, uansett rase, har forvoldt skade, har politiet hjemmel etter kamphundloven og/eller straffeloven til å begjære avliving.
Til slutt kan jeg ikke unnlate å bemerke at den type hundekamper som ble vist på TV 2-nyhetene sist uke, gjorde et dypt inntrykk på meg, ikke minst ut fra et dyrevernssynspunkt. Det er uakseptabelt å påføre dyr en slik smerte og lidelse som de gjennomgår i en hundekamp, det være seg for spenningens, underholdningens eller veddemålets skyld. Slike hundekamper er et brudd på dyrevernloven, uavhengig av hvilke hunderaser som er innblandet. Jeg finner også slik virksomhet svært uetisk.
Grethe Fossli (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er tilfreds med at han deler mitt syn på at hundekamper er dyreplageri, men jeg er ikke spesielt godt fornøyd med svaret.
Den svenske politimannen som ble intervjuet på TV 2, gav jo helt eksakt uttrykk for at dette var norske hunder, innført fra Norge. Og selv om ikke statsråden er ansvarlig for politiet, kunne jeg godt tenke meg å spørre ham: Vet statsråden hva slags tiltak norsk politi har satt i verk for å hente opplysninger fra Sverige, og om det eventuelt er etablert et samarbeid for å få stoppet dette?
Statsråd Lars Sponheim: Nei, det vet jeg ikke, men jeg er helt overbevist om at politiet er våkent og følger med når åpenbart ulovlig virksomhet foregår. Og når det blir kringkastet på en slik måte, er det klart at politiet registrerer det. Jeg regner med som en selvfølge at man iverksetter tiltak.
Jeg synes det er viktig å få fram at dette er forbudt i Norge. Hvis det er rett det som er kommet fram, innebærer det at det er en politioppgave.
Når publikum opplever og ser slike hunder, er det viktig at de varsler politiet om det. Da vil politiet kunne ta kontakt med hundeeieren, og da er det, som jeg sa i mitt svar, hundeeierens plikt å dokumentere at det er en lovlig hundrerase man sitter med. Det kan ofte vise seg å være vanskelig å bestemme. Man skal kanskje være fagmann og ha et godt øye for å vite om hundene tilhører det som er lovlige raser eller ei.
Grethe Fossli (A): Jeg er enig med statsråden i at det er vanskelig å skille pitbullterrier fra en del andre hunderaser. Jeg vet også fra tidligere, etter informasjon fra hundemiljøer, at det har vært foretatt trening av kamphunder i Norge. Jeg håper at landbruksministeren tar kontakt med justisministeren og får til et samarbeid, slik at vi intensiverer dette arbeidet og blir kvitt både den type hunder og ikke minst den type aktivitet som vi har sett fra svensk TV.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan forsikre representanten om at både justisministeren og landbruksministeren er glade i slike hunder som vi gjerne vil holde oss med, og vi vil sørge for at det er den typen hundehold vi skal ha. Vi skal også snakke om hvordan vi kan sørge for å komme lovbrudd til livs her i landet.
Jeg synes også det er et poeng å få fram at Justisdepartementet nå arbeider med en ny hundelov, hvor vi kan samle denne midlertidige lovgivningen om farlige hunder, kamphundloven, inn i en permanent lov om hva slags hundehold vi ønsker å ha i dette landet. Arbeidet har vært ute på høring, og når prosessen er ferdig, vil det bli fremmet et lovforslag.