Lena Jensen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ved Finnfjordbotn videregående skole i Troms er to kosovoalbanske gutter elever. Begge guttene har fått avslag på sine søknader om utvidet oppholdstillatelse i Norge og er nødt til å forlate landet uten en fullført utdannelse.

Er dette i tråd med Regjeringens politikk, og vil statsråden ta initiativ til en politisk gjennomgang av dette feltet?»

Statsråd Erna Solberg: Innledningsvis vil jeg si at jeg besvarte dette spørsmålet fra stortingsgruppen til SV i et brev datert 31. oktober 2001, og svaret der er i tråd med det svaret jeg gir nå.

Det er i tråd med Regjeringens politikk at personer som får avslag på søknad om asyl, skal forlate landet så raskt som mulig etter at de har fått beskjed om vedtaket. Det skal sterke grunner til for at de ikke skal gjøre det. Det er positivt at de som søker asyl i Norge, har en meningsfull tilværelse mens de er her som asylsøkere, enten ved å ta utdanning eller ved å jobbe. Dette kan imidlertid ikke forhindre at de skal returnere til hjemlandet når det er avklart at de ikke har krav på asyl eller opphold på annet grunnlag her i landet.

Utgangspunktet er at asylsøkere ikke har rett til inntak i videregående skole mens søknaden om asyl er til behandling. Det blir imidlertid gjort unntak for mindreårige asylsøkere, som får gå på videregående skole inntil de eventuelt får avslag på søknad om oppholdstillatelse i landet. Men når det avslaget kommer, mener vi altså at de bør reise ut av landet omgående.

Jeg ser ingen grunn til å endre praksis på dette området.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke statsråden for svaret. Det var et veldig klart, men veldig lite nyansert svar. Jeg er veldig skuffet over svaret.

Denne saken har engasjert og opprørt et helt lokalsamfunn. Den har engasjert skoleledelsen, elever, lokalbefolkningen og kommunestyret. Ser statsråden det poenget som man har pekt på hele tiden, at disse guttene er midt i en utdannelse som de på helt ordinært grunnlag har blitt opptatt til tidligere, og at det vil være både lite menneskelig og lite humant å sende disse guttene ut av landet før de har fått fullført sin påbegynte utdannelse?

Statsråd Erna Solberg: I veldig mange saker som dreier seg om asylsøkere og flyktninger som har fått lov til å bli integrert og omgås nordmenn i vårt samfunn, er det faktisk slik at det er motreaksjoner om de er i arbeid eller om de går på skole, i det øyeblikket man sender dem ut. For meg som statsråd er det viktig å si at det asylinstituttet vi har, dreier seg om at folk som har behov for beskyttelse, skal få beskyttelse i Norge. Så skal vi legge til grunn også strengt humanitære kriterier knyttet til spesielle situasjoner, men det å fullføre et skoletilbud er etter min mening ikke et slikt strengt humanitært grunnlag.

Det er også slik at det er viktig at folk reiser tilbake til Kosovo i dag. Det er viktig at folk er med og bidrar for å bygge opp igjen landet sitt, og det har skjedd en ganske stor utvikling i Kosovo de senere årene, bl.a. innenfor skolesystemet. Nye skoler er bygd, og tilbudet er blitt bedre enn det var for et par år siden. Departementet har – i tillegg til SVs stortingsgruppe – også hatt korrespondanse med Finnfjordbotn videregående skole hvor disse barna er elever. Vi har gitt anbefalinger i dette brevet om hva de bør sørge for å få med seg av dokumentasjon for den utdanningen de tross alt har tatt her, slik at det lett kan omsettes i utdanningssystemet i Kosovo når de kommer hjem. Men vi synes som sagt ikke at dette er et sterkt nok humanitært grunnlag til at man skal få bli for å fullføre utdanning. Jo lenger man er borte, jo vanskeligere er det å komme tilbake.

Lena Jensen (SV): Det har vært flere lignende saker tidligere også, så dette er ikke det eneste eksemplet. Men jeg vil gjerne stille statsråden et spørsmål, fordi jeg ønsker å gå inn og diskutere og drøfte den politikken som gjennomføres i dag: Hvordan vil statsråden at jeg skal gå fram for å skape en dialog med Regjeringen i dag?

Statsråd Erna Solberg: Slik regelverket er nå, er det ikke lenger politisk behandling av enkeltsaker.

Jeg går ut fra at representanten mener at det er et spørsmål om prinsipper knyttet til det å få lov til å bli hvis man først er under utdanning. Det er i så fall et spørsmål der representanten står fritt til å ta opp til diskusjon i de ulike typer dokumenter som kan fremmes i Stortinget – og få en tilbakemelding fra Regjeringen, regjeringspartiene og stortingsflertallet på – om man ønsker å legge nye typer føringer på denne politikken. Så jeg foreslår at representanten bruker de vanlige formene som en stortingsrepresentant har med hensyn til å reise spørsmål til diskusjon på et prinsipielt grunnlag og ikke knyttet opp til helt konkrete saker, som vi altså ikke har til behandling i departementet, og hvor jeg ville bryte norsk lov hvis jeg skulle begynne å gå inn i de enkelte sakene.

Kari Lise Holmberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.