Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hallgeir H. Langeland til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Helga Eggebø.

Helga Eggebø (SV): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:

«Satsing på høghastighetsjernbane, bl.a. i Frankrike, Tyskland og Spania, har vært en stor suksess. En tilsvarende satsing i Norge kunne f.eks. gi en reisetid Oslo–Skien på 1 time, Oslo–Bergen 2:25, Oslo–Haugesund 2:05. Med slike reisetider vil jernbanen kunne bli et reelt alternativ til bilen for reiser på kortere strekninger, og for fly på lengre avstander.

Vil statsråden bidra til at det blir et mer positivt fokus på en mer miljøvennlig og framtidsretta jernbanepolitikk i Norge?»

Statsråd Torild Skogsholm: Samarbeidsregjeringen vil, som en del av en politikk for bedre kollektivtransport, prioritere innsatsen på jernbane der hvor jernbanen har sine største fortrinn og bidrar mest til å bedre miljø og framkommelighet. Nå er jeg veldig klar over at befolkningstetthet og muligheter for lønnsom jernbanedrift i Frankrike, Tyskland og Spania er helt annerledes enn i Norge. Vi må ha et ambisjonsnivå som er tilpasset norske forhold. For persontrafikken er målet å øke tempoet i dobbeltsporutbyggingen i storbyene, særlig i Oslo-området og på intercitystrekningene. I tillegg vil det bli gitt høyere prioritet til utvikling og utbygging av stasjoner og knutepunkt for jernbanetrafikk og annen kollektivtrafikk. Dette vil gjøre jernbanen mer konkurransedyktig, gjennom kortere reisetid, høyere frekvens og bedre kvalitet for de reisende. For godstransporten vil utvikling av hensiktsmessig terminal- og krysningssporkapasitet samt profilutvidelser bli gitt særlig prioritet på de strekningene der det ligger best til rette for at jernbanen kan avlaste vegtransporten til beste for miljø og næringsliv.

Hovedlinjene i jernbanepolitikken for den kommende tiårsperioden er trukket opp gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002–2011. Innenfor rammen av de statlige midlene i Nasjonal transportplan er som kjent verken den såkalte Haukelibanen eller andre høyhastighetsprosjekter prioritert.

Dagens kjøreveg i Norge er en første generasjons jernbane som med få unntak er bygd for 100–150 år siden. Kravene til trasé, hastighet, bæreevne og profil i tunneler var den gangen helt andre enn i dag. Dagens banenett er ca. 4 000 km, hvorav bare ca. 200 km dobbeltspor. Denne situasjonen innebærer store utfordringer i forhold til prioriteringen av ressursinnsatsen i årene framover. Etter min mening er det svært viktig å ikke skape urealistiske forventninger om hva det er mulig og riktig å satse på for jernbanen i Norge.

Regjeringen har et klart mål om å bedre kvaliteten og kapasiteten på det samlede kollektivtilbudet, inkludert jernbanen. Et godt kollektivtilbud betyr mindre køer, bedre framkommelighet for nærings- og nyttetransporten og demper også behovet for nye vegprosjekter. Hvordan vi best kan innrette en helhetlig politikk for å få dette til, ønsker jeg å komme nærmere tilbake til i en varslet stortingsmelding om kollektivtransport, som Regjeringen tar sikte på å fremme våren 2002.

Helga Eggebø (SV): Jeg vil takke statsråden for svaret.

I dag har vi høyhastighetsbane fra Gardermoen til Oslo S. Etter Oslo S må farten senkes drastisk, og dermed blir reisetiden forlenget. Vil det være interessant for statsråden å vurdere bygging av en flytogtrasé med høy fart fra Oslo S og videre til f.eks. Drammen?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi vil løpende vurdere hvor det er mest gunstig å satse på infrastruktur i Norge. Om det vil være på jernbane eller på andre måter, må vi vurdere løpende. Jeg kan ikke her og nå love at vi jobber videre i forhold til flytogtrasé videre til Drammen, men vi tenker på hvordan vi kan løse jernbaneutfordringene mest mulig effektivt, bl.a. i Oslo-området. Dette ligger inne i satsingen i forhold til Oslo-pakke II. Den delen av jernbanesatsingen som ligger inne i Oslo-pakke II, er viktig for å løse flere jernbaneutfordringer i hovedstadsregionen. Derfor er den satsingen vi har her nå, veldig viktig.

Helga Eggebø (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Statsråden tok opp problemene med høyhastighetsbane i Norge sammenlignet med Europa, og argumenterte med at befolkningstettheten i Norge er helt annerledes. Men undersøkelser viser at flytrafikken mellom Østlandet og Vestlandet i Norge faktisk har et passasjergrunnlag på mer en tre millioner mennesker i året, noe som er flere reisende enn det som blir beregnet som nødvendig for å kunne satse på høyhastighetbane i Europa.

Jeg ser det som positivt at statsråden ønsker å satse mer på miljøvennlig kollektivtransport – og lurer derfor på: Når vil det eventuelt være aktuelt for Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag som bidrar til en slik framtidsrettet jernbanedebatt?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg nevnte, ble norsk jernbanepolitikk behørig drøftet da Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget for ikke så lenge siden. Samarbeidsregjeringen vil som sagt legge fram en stortingsmelding om kollektivtransport i løpet av vårsesjonen, og der vil vi komme inn på hva som er viktig å satse på når vi tenker kollektivtransport framover.