Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede fiskeriminister:

«Kystselbestanden i Østfold øker faretruende, mens fiskeressursene er sterkt redusert. Fjorårets telling viste at det var 500 dyr i Heia-området i tillegg til 2 200 dyr i Koster-området. Ifølge Fiskeridirektoratets kystoppsynsmann har selbestanden ytterligere økt med 350 dyr. Fangstkvoten i fylket for 2001 med 18 dyr er oppfylt.

Vil statsråden gå inn for en betydelig økning av fangstkvoten i Østfold?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil først få understreke at formålet med forvaltningen av sel på kysten er å sikre livskraftige selbestander. Innenfor denne rammen kan selbestandene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn.

Kvoter på jakt på kystsel fastsettes med utgangspunkt i vitenskapelige anbefalinger. Forskerne har de senere år anbefalt årlige kvoter for kystsel basert i hovedsak på et uttak på 5 pst. av den tellbare del av de enkelte bestander. Kvotefastsettelsen har møtt til dels sterk motstand fra fisker- og jegerhold, idet oppfatningen har vært at kvotene har vært satt for lavt i forhold til den reelle selbestanden.

Fiskerimyndighetene har imidlertid økt kvotene under henvisning til at selbestandene utgjør samfunnsmessige problemer i forhold til fiskeri- og havbruksvirksomhet. Økningen har delvis vært gjort som et generelt påslag på 20 pst. i alle regioner, slik man gjorde i 1999, og som et spesielt påslag på 30 pst. i områder hvor det kan dokumenteres særlige problemer i forhold til fiskeri- og havbruk, slik man gjorde i 2000.

Kvotene for inneværende år ble fastsatt etter samme mønster. Det ble vedtatt å øke kvoten med 30 pst. for steinkobbe også i Østfold, slik at kvoten for 2001 var 18 dyr.

Fiskeriforsknings forslag til kvote for Østfold i 2002 er basert på bestandstallene fra august 2000, hvor høyeste anslag var 320 dyr. I tillegg ble det observert 160 dyr like over grensen til Sverige som sannsynligvis utgjør en del av en relativt stor bestand på svensk side, estimert til å være minst 2 650 steinkobber. Denne bestanden kan gi store variasjoner i tallmaterialet. Myndighetene legger imidlertid til grunn bestandsanslagene på norsk side ved fastsetting av kvoten.

Fiskeriforskning anser det som forsvarlig å øke beskatningstrykket for steinkobbe til inntil 30 pst. utover 5 pst. av bestandsanslaget, som en midlertidig ordning inntil nye bestandsestimater foreligger. Disse anbefalingene gir en kvote for 2002 på mellom 16 og 21 dyr i Østfold.

Når det gjelder kvotene for 2002, vil disse bli fastsatt av Fiskeridirektoratet basert på anbefalingene fra forskerne. Fiskeridirektoratet vil fastsette kvotene på kystsel etter at det er holdt møte i Sjøpattedyrrådet. Sjøpattedyrrådet er høringsinstans i saker vedrørende deltakelse i og regulering av fangst av sjøpattedyr og gir råd til fiskerimyndighetene om bl.a. neste års regulering av kystsel.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden har ved en rekke anledninger poengtert at det er viktig at man fanger en større prosentuell andel av kystselen, og på landsbasis er det bare halve kvoten som fanges. I Østfold blir samtlige dyr, altså 18 dyr for inneværende år, fanget. Til tross for at kvoten er fastsatt på vitenskapelig basis, øker selbestanden hele tiden. Oppsynsmannen i Østfold har vurdert det slik at det er en økning på 350 sel, og til tider er det svart hav i Oslofjorden, i hvert fall på Østfold-siden av Oslofjorden. Ville det ikke nå være forsvarlig å øke kvoten og ikke bygge på prosenter? Når man har et veldig lavt antall, altså 18 dyr, kan jo 20, 30 og 5 pst., som nevnes fra statsrådens side, tyde på en betydelig økning, men i realiteten er det snakk om noen ganske få dyr. Det har man forsøkt nå noen år, likevel øker selbestanden betydelig. Både Fiskeridirektoratets kystoppsynsmann og regiondirektøren mener at et langt høyere antall dyr, f.eks. 50, ville være forsvarlig. Skal vi ikke nå ta i litt, så kan man vurdere det til neste år igjen og se om dette har gått ut over bestanden?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg forstår bekymringen til representanten Hedstrøm.

Jeg understreker at bestandsanslagene på norsk side må ses i sammenheng med den bestanden som også befinner seg på svensk side, og dette kan gi variasjoner i tallene. Men fra min side vil jeg si at det er viktig at vi ser på sjøpattedyrforvaltningen som en del av en helhetlig økosystemforvaltning. Kommersiell fangst av en fornybar matressurs er viktig, men det er også helt sentralt at vi opprettholder livskraftige selbestander, og at vi tar et uttak som bygger på vitenskapelige anbefalinger. Slik tallene foreligger pr. i dag, før Sjøpattedyrrådet har hatt sitt møte, er altså bestandsanslaget på 320 dyr. 5 pst. uttak, i tråd med det som har vært praksis, gir 16 dyr. Skulle vi øke i Østfold med 20 pst., ville det gi 19 dyr. Trekker man det til 30 pst., som har vært praksis til nå, er vi oppe på 21 dyr.

Jeg har ikke planer om å øke tallet i år utover de anslag og de anbefalinger som kommer fra forskerne. Jeg forstår at dette er et problem som man er opptatt av også i Østfold, men jeg understreker at det er viktig at formålet med forvaltningen er å opprettholde livskraftige selbestander.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

I Østfold fungerer denne fangsten helt utmerket. Man har fangstlag, og alt tidlig på året hadde man tatt den mikroskopiske mengden sel, altså 18 dyr. Tidligere, for noen år tilbake, var kvotene langt større, og da var det en viss biinntekt også i dette ved at man leverte kjøtt til en del Oslo-restauranter. Mener ikke statsråden at også det økonomiske argument må tillegges en viss betydning? Da må man øke kvotene med noe mer enn et par–tre dyr, som det her forsiktig antydes.

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at uttak av kystsel landet sett under ett i de senere år har vært under 50 pst. Det er jeg bekymret for, for det er ikke en god nok forvaltning av sjøpattedyrene i et økosystem. I Østfold tar man kvoten, og det er jo en relativt liten kvote i antall dyr, men, igjen, den er satt i tråd med de anbefalinger og de veiledninger som er lagt til grunn nasjonalt.

Det økonomiske argument er viktig, at vi får best mulig økonomi ut av de fornybare ressursene vi har, men den viktigste føringen må være å bevare og sikre livskraftige selbestander. Og man kan ikke gå på akkord med det for å utløse det verdiskapingspotensialet som måtte ligge i sjøpattedyrene.

Men jeg er til enhver tid åpen for å ha et våkent øye for om våre anslag er gode nok, enten det gjelder Østfold eller i landet for øvrig.