Jan Arild Ellingsen (FrP): «Den norske offisielle holdningen om støtte til USAs aksjoner mot Taliban-regimet og Osama bin Laden står fast. Samtidig kan det virke som om det finnes miljøer i Norge som støtter Taliban og Osama bin Laden og således terrorangrepet mot USA.

Har POT i dag oversikt over disse miljøene, og vurderes disse som en trussel mot sikkerheten her i landet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Bekjempelse av internasjonal terrorisme har i flere år vært en prioritert oppgave for Politiets overvåkingstjeneste. Dette arbeidet, som er svært ressurskrevende, omfattende og langvarig, er betydelig intensivert etter terroraksjonene i USA 11. september 2001.

Al-Qaida-nettverket, som blir ledet av Osama bin Laden, er løselig sammenbundet. Medlemmene opererer til en viss grad selvforsynt, både med hensyn til kommando, kontroll og finansiering av virksomheten. De har en sterk fokusering på sikkerhetsmessige forhold i planleggings- og gjennomføringsfasen av en terroraksjon. Planleggingen kan pågå i flere år. Dette operasjonsmønsteret gjør det vanskelig for sikkerhets- og etterretningstjenester å identifisere terrorceller og målene for aksjonene. Al-Qaida-nettverket har sympatisører i en rekke land verden over, inkludert Norge. Denne internasjonaliseringen betyr at grupper og personer tilhørende organisasjoner som i utgangspunktet har en nasjonal agenda, også kan komme til å operere internasjonalt.

I tiden etter 11. september har et stort antall personer blitt arrestert i flere europeiske land. De er mistenkt for å tilhøre islamske terrornettverk, og arrestasjonene må ses på som forebyggende tiltak fra myndighetenes side for å hindre nye terroraksjoner. Disse arrestasjonene er et resultat av europeiske sikkerhetstjenesters mangeårige arbeid med å kartlegge ekstreme islamske miljøer. Det er ikke foretatt arrestasjoner i Norge etter 11. september av personer som er mistenkt for deltakelse i terrorvirksomhet.

Norge mottar flyktninger og asylsøkere fra en rekke land i den muslimske verden. Dette har også medført at også sympatisører av radikale grupperinger har bosatt seg i Norge. Disse gruppene har imidlertid hittil ikke utgjort noen konkret trussel mot norske eller utenlandske interesser.

Trussel mot den internasjonale sikkerhet baserer seg på at Norge kan fungere som et tilfluktssted for militante miljøer med internasjonale forgreininger. Herfra kan disse miljøene kanalisere ulike former for støtte til moderorganisasjonene, som driver væpnet kamp eller terrorvirksomhet i hjemlandet.

Politiets overvåkingstjeneste foretar selvfølgelig en løpende vurdering av alle typer trusler med de virkemidler som står til rådighet. I dette arbeidet inngår også samarbeid med andre politiorganer og myndigheter i nødvendig utstrekning.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg registrerer at statsråden bekrefter at denne type sympatisører også finnes i Norge.

I går vedtok Stortinget en ekstrabevilgning som bl.a. tilførte Politiets overvåkingstjeneste 4 mill. kr mer. Statsråden sier også i sitt svar at man så langt ikke har registrert noen trussel fra disse miljøene. Betyr det at statsråden vurderer det som å være en risiko siden man ser nødvendigheten av å tilføre midler for å kunne forebygge og sikre?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder beskrivelsen av risiko og trusler, har jeg svart på det i mitt første svar.

Når det gjelder midler til Politiets overvåkingstjeneste, har det en generell sammenheng med det sårbarhetsbildet som er erkjent nå i noen år, og som bl.a. er beskrevet i innstillingen fra det utvalget som jeg i sin tid som justisminister initierte, nemlig Willoch-utvalget. Og ut fra dette sårbarhetsbildet vet vi at vi kan stå overfor en trusselsituasjon som er mye mer sammensatt enn før. Det er bakgrunnen for at vi ser det nødvendig å ha en moderne, oppdatert og velfungerende overvåkingstjeneste i vårt land.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg vil avslutningsvis bare stille et kort spørsmål, og det gjelder om statsråden vil ta initiativ til å tilføre POT de nødvendige ressurser også i tiden som kommer, selv om budsjettet først skal legges fram på fredag.

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder budsjettet, vil representanten finne svar der.

Regjeringen vil selvfølgelig løpende måtte vurdere om tjenesten både når det gjelder lovgrunnlag, ressurser og utstyr, kan fungere i forhold til de utfordringer vi står overfor. Og jeg har i mitt første svar til representanten Ellingsen skissert noe av det landskapet.