Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 5. Dette spørsmålet, fra Karita Bekkemellem Orheim til kirke- og kulturministeren, vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren som rette vedkommende.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«En professor ved Menighetsfakultetet skal få innskrenket sitt professorat på bakgrunn av følgende uttalelse: «... det finnes ingen tungtveiende etiske grunner for å si at mennesker som har en avklart homofil identitet ikke skal få leve i partnerskap.»

Synes statsråden dette er akseptabelt?»

Statsråd Kristin Clemet: Styret ved Menighetsfakultetet vedtok 6. oktober at professor Jan-Olav Henriksen løses fra ansettelsen i professorat i systematisk teologi og dermed fra undervisning og veiledning i etikk. Han går over i et professorat i religionsfilosofi. Dette fordi han har gitt uttrykk for et syn på partnerskap for homofile som ikke er i samsvar med fakultetets grunnleggende forståelse av homofilt partnerskap.

Menighetsfakultetet er en privat høyskole, som også er en forskningsinstitusjon og et kirkelig lærested med eget styre og stor grad av selvstendighet. Private høyskoler kan søke om å bli tildelt eksamensrett og/eller statstilskudd i henhold til lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler. Loven stiller opp en del generelle krav til styring og krav om regelverk på ulike områder for å oppnå eksamensrett eller statstilskudd, f.eks. krav til styresammensetning, krav til nivået på faglig ansatte og krav om regelverk for opptak av studenter, studieplaner og eksamensreglementer. Tildeling av eksamensrett eller statstilskudd innebærer ikke en godkjenning av institusjonen som sådan.

Med eksamensrett menes at institusjonen får godtgjort at den aktuelle eksamen eller grad er jevngod med eksamen eller grad som tilbys ved statlige universiteter eller høyskoler.

Menighetsfakultetet er tildelt eksamensrett for en rekke av sine studier og mottar også statstilskudd fra departementet. For de eksamener og grader som er godkjent av departementet med hjemmel i privathøyskoleloven, må de private institusjonene oppfylle visse kvalitetskriterier. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har imidlertid ikke ettersyn eller kontroll med institusjonene utover det å sikre det faglige nivå på utdanningen. Menighetsfakultetet mottar studieplasstilskudd og tilskudd til stipendiatstillinger. Departementet tildeler ikke særskilte midler til forskningsaktivitet utover midler til stipendiatstillinger, og det ligger ikke særskilte føringer ved tildeling av statstilskudd til private høyskoler i forhold til forskningsaktivitet. Menighetsfakultetet mottar midler til konkrete forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd.

For statlige universiteter og høyskoler har departementet uttrykkelig fraskrevet seg myndighet til å instruere institusjonene hva angår læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen, jf. § 2 i lov om universiteter og høgskoler. Departementet må etter mitt syn, om ikke i enda større grad, avstå fra å instruere private institusjoner på dette området. Det foreligger for øvrig heller ikke formelt grunnlag for slik instruksjon. Jeg minner om at et hovedformål med privathøyskoleloven er å sikre høyskoletilbud som representerer alternativer til offentlige tilbud, ved å gi dem gode og forutsigbare arbeidsbetingelser i Norge.

Jeg for min del vil være bekymret for alt som kan bidra til å begrense den frie forskningens vilkår. Det ville være uheldig om Menighetsfakultetet handler i strid med prinsippet om fri forskning ved f.eks. å båndlegge hvilke tema det skal forskes på, eller hvilke resultater som skal fremkomme. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å si at Menighetsfakultetet har lagt bånd på professorens valg av forskningstema eller på adgangen til å offentliggjøre resultatene av forskningen.

Jeg kan forstå at det reises spørsmål når det oppstilles vilkår om å inneha et bestemt teologisk syn for å kunne undervise. Slike vilkår virker fremmed i den øvrige universitets- og forskerverdenen, der det først og fremst stilles krav om faglige kvalifikasjoner. Men det å stille vilkår til ansatte er også kjent ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der det stilles krav om medlemskap i Den norske kirke for å kunne undervise.

Som forskningsminister er jeg likevel bekymret over den strid og tvil som er oppstått i kjølvannet av det vedtak som er fattet. Det teologiske fagmiljøet i Norge er selvsagt ikke tjent med en situasjon der det settes spørsmålstegn ved den frie forskningens vilkår ved en av institusjonene. Jeg antar derfor at Menighetsfakultetet vil se seg tjent med å drøfte hvordan det selv kan bidra til å avklare spørsmål og motforestillinger som er reist.

Departementets kontroll med private institusjoner begrenser seg imidlertid til de formelle regler som fremgår av privathøyskoleloven. Selv om Menighetsfakultetet er tildelt både eksamensrett og statstilskudd etter loven, er det en rekke forhold som ikke er innenfor departementets myndighetsområde, herunder fakultetets teologiske forståelse og forholdet mellom høyskolens ledelse og dens faglige personale. Jeg mener at departementet heller ikke bør ha ambisjoner om å styre dette. Dersom Menighetsfakultetet selv ønsker å få belyst saken og dens forhold til den frie forskning, kan imidlertid saken legges frem for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, som er en av tre forskningsetiske komiteer som oppnevnes av KUF.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg synes det er beklagelig at statsråden ikke ønsker å rydde opp i den situasjonen som har oppstått. Jeg mener at det vi har sett i denne saken, er et uttrykk for at idealet om akademisk frihet ikke blir fulgt opp. Man legger bånd på en professor når det gjelder å kunne fortsette å forske på og undervise i etiske spørsmål knyttet til homoseksualitet.

Menighetsfakultetet får offentlig støtte på ca. 30 mill. kr, og det gir helt klart denne institusjonen et samfunnsansvar. Dette ansvaret er ikke godt nok forvaltet i god forskningsånd av Menighetsfakultetet.

Jeg mener at våre forskningsinstitusjoner skal være premissleverandører for samfunnsdebatten. Dette blir en debatt med negativt fortegn. Menighetsfakultetet har også ansvar for etterutdanning av lærere til KRL-faget. Jeg har lyst til å si som biskop Andreas Aarflot: Dette er en ren maktdemonstrasjon fra styrets side. Jeg hadde ønsket at statsråden hadde ryddet opp i denne uverdige konflikten vi her har vært vitne til.

Statsråd Kristin Clemet: For meg er det viktig å opptre prinsipielt ryddig også. Jeg har faktisk ikke, i motsetning til representanten Bekkemellem Orheim, i dag belegg for å si at det er lagt bånd på forskningstema eller på adgangen til å offentliggjøre disse forskningsresultatene. At det stilles krav til et spesielt teologisk syn for å undervise ved Menighetsfakultetet, kan neppe komme som en overraskelse. Det er en fenomen vi så å si har akseptert a priori.

Jeg synes heller ikke spørsmålet om statsstøtte skal avgjøres av hvilke meninger man har. Vi må holde oss til loven, privathøyskoleloven, og det lov- og regelverk jeg har å holde meg til, gir meg ingen adgang til å gripe inn i denne situasjonen. Da synes jeg også at jeg må være varsom med å gjøre det.

La meg si: Denne saken handler ikke om synet på homofili eller partnerskap. Jeg skjønner at det spørsmålet kan virke ganske opplagt for lekfolk som har gjort seg opp en mening, og jeg tror representanten Bekkemellem Orheim vet hvilken mening jeg har som lekperson og politiker om det. Men dette er en teologisk debatt og handler om private høyskolers frihet, og Menighetsfakultetet er jo dannet nettopp for å representere et alternativ.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg synes at det er beklagelig og spesielt i en situasjon der vi vet at svært mange kristne homofile forsøker å ta sitt eget liv. Da er det viktig at våre samfunnsinstitusjoner som har den type ansvar som Menighetsfakultetet har, går foran med et godt eksempel. Jeg vil si det så sterkt at dette er meningsterror overfor en professor som blir tilsidesatt og ikke får utøve sin jobb i det daglige. Det er ingen ting annet en kan legge i det.

I hvert fall hvis en skal tro debatten som har vært i offentligheten den siste tiden, synes jeg det er meget, meget beklagelig at vi ikke får en ordnet situasjon for Menighetsfakultetet. Som Aarflot sier: Dette går ut over anseelsen til denne institusjonen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg føler vel kanskje at dette dreier seg om to spørsmål. Det representanten Bekkemellem Orheim tar opp, om å spre gode og aksepterende holdninger, synes jeg representanten skal bidra til, og det vil jeg gjerne selv bidra til. Homofile har selvfølgelig nøyaktig samme likeverd som alle andre. Det er min mening.

Men jeg kan likevel ikke stille meg over en teologisk debatt og et teologisk syn på dette og hevde at noen skal mene det samme som jeg ut fra et teologisk ståsted. Mitt anliggende er hvorvidt den frie forskning er angrepet, og det spørsmålet synes jeg det er beklagelig at det er reist tvil om, og at det er oppstått strid om. Derfor tror jeg det vil være klokt, ikke minst for Menighetsfakultetet selv, at man får belyst denne saken og forholdet til den frie forskning. Det kan man gjøre, som jeg har nevnt, ved å legge saken frem for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Hvis det skjer, er jeg sikker på at den siden av saken vil bli grundig belyst.

Den andre debatten som dreier seg om vår holdning til homofili og partnerskap, deltar jeg gjerne i, men det er etter min mening ikke det prinsipielle spørsmål jeg skal ta stilling til her.