Christopher Stensaker (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Hastigheten på mange veier settes nå ned på en vilkårlig måte etter det lokale veikontors forgodtbefinnende. Den moderne motorveien i klasse B på E6 mellom Trondheim og Værnes flyplass med 90 km/t, er redusert til vanlig vei med 80 km/t. I Nasjonal transportplan 2002–2011 er det presisert at fartsgrensen kan settes ned på særlig ulykkesbelastede strekninger, dette er ikke tilfellet på nevnte strekning.

Hva vil statsråden gjøre for å få til ett regelverk slik at det blir en lik tolkning over hele landet?»

Statsråd Torild Skogsholm: Fartsgrensesystemet i Norge og bakgrunnen for endringene i dette er omtalt i Nasjonal transportplan 2002–2011, som ble behandlet av Stortinget 15. februar i år. Det legges til grunn et fartsgrensesystem hvor det søkes å redusere farten på strekninger der det er registrert alvorlige personskadeulykker. Dette medfører i høyere grad å benytte 70 km/t som særskilt fartsgrense gjennom tettbygde strøk og å skilte ned fra 90 km/t til 80 km/t på enkelte strekninger. Den generelle fartsgrensen skal imidlertid fortsatt være 80 km/t utenfor tettbygde strøk og 50 km/t innenfor tettbygde strøk. Samferdselskomiteens flertall sluttet seg til de retningslinjene som fremgår av transportplanen, jf. Innst. S. nr. 119 for 2000–2001.

Etter en omfattende høring vedtok Vegdirektoratet så i juli i år nye kriterier for fartsgrenser på tofelts veger utenfor tettbygde strøk. Det ble samtidig innført en prøveordning med 100 km/t på noen motorvegstrekninger med minst fire felt, høy standard og lav ulykkesfrekvens.

Vegdirektoratets nye kriterier gjelder over hele landet og bygger på at fartsgrensene skal settes ned på strekninger med mange og alvorlige ulykker. Selv om kriteriene gir noe åpning for lokale vurderinger med tanke på nylig utførte eller forestående større trafikksikkerhetstiltak på strekningene, skal de sikre en mest mulig lik praktisering av fartsgrensesystemet.

Nedsettelse fra 90 km/t til 80 km/t blir vedtatt av Vegdirektoratet etter forslag fra vegkontorene, i samsvar med de vedtatte kriteriene.

Dessverre er en del av våre høyt trafikkerte vegstrekninger med to eller tre felt og uten midtdeler ulykkesbelastet selv om vegstrekningen for trafikantene kan synes å være relativt god. E6 mellom Trondheim og Værnes er en slik strekning.

De siste fem årene har det skjedd 56 personskadeulykker på strekningen. I disse ulykkene ble 3 personer drept, 4 ble meget alvorlig skadet, 17 ble alvorlig skadet og 66 ble lett skadet. Det er også et vesentlig moment at strekningen har flere lange tunneler med tovegstrafikk. I de nye fartsgrensekriteriene er det for å øke tunnelsikkerheten lagt til grunn at lange vegtunneler ikke skal ha høyere fartsgrense enn 80 km/t.

Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

At motorveier nå omgjøres til vanlige veier mange steder i landet, og at fartsgrensene settes ned på stadig flere veier, fører til at bilistene mister all respekt for veiskiltingen. Man ser også veier skiltet med 80 km/t der det er umulig å holde denne farten uten å kjøre av veien. Dette vil skape farlige situasjoner som ikke er i tråd med null-visjonen. I stedet for at sikkerheten bedres med bredere veier og midtdeler, går man med ryggen inn i fremtiden og skilter ned. Vil statsråden bidra til at skiltingen blir i samsvar med veiens beskaffenhet?

Statsråd Torild Skogsholm: Det som er hensikten med skilting av fartsgrenser, er nettopp at førerne skal holde seg til de fartsgrensene som er satt.

Det som er lagt til grunn når det gjelder å senke fartsgrensene, er målet om å oppnå et redusert antall ulykker. Det man ser av undersøkelsene som er gjort på dette, er at alvorlige skader reduseres når farten settes ned. Nå er det også gjort undersøkelser på om farten faktisk settes ned etter at man har skiltet om, og man ser at i gjennomsnitt reduseres farten.

Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og håper at en større del av det bilistene betaler inn hvert år, vil gå til å forbedre veinettet, og ikke motsatt.

Stortingets intensjon med å tillate at fartsgrensen kan settes ned på enkelte særlig utsatte, ulykkesbelastede strekninger, var å hindre ulykker, og skiltene burde vært ledsaget av et underskilt i stedet for at en får en generell nedsettelse av fartsgrensene etter lokalt forgodtbefinnende.