Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Olav Gunnar Ballo (SV): «I en reportasje i Bergensavisen 23. oktober 2001 uttrykker en mor fortvilelse over at hennes datter, som både har et problem knyttet til misbruk av rusmidler samt at hun sannsynligvis har diagnosen ADHD, ikke kan behandles mot sin vilje ut fra dagens lovverk, og at datteren dermed ikke kan hjelpes.

Ser statsråden et behov for å gjøre behandling av rusmiddelproblemer til et ansvar for helsevesenet, og at dette lovmessig knyttes til lov om psykisk helsevern og ikke lov om sosial omsorg?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Noe av det første Regjeringen bestemte ved sin tiltredelse, var at ansvaret for rusmiddelrelaterte helseproblemer skal flyttes fra sosialministeren til helseministeren. Med dette ønsker vi å tydeliggjøre at helsetjenesten må stille opp med nødvendige tilbud også til personer som har rusmiddelproblemer. Den nære sammenhengen mellom rusproblemer og helseproblemer er godt dokumentert. Altfor mange har dessverre rusproblemer i kombinasjon med hjerneorganiske eller psykiske lidelser. Mange får også alvorlige somatiske lidelser på grunn av misbruket. Vi må innse at helsetjenesten ikke i tilstrekkelig grad har gjort jobben sin overfor denne utsatte gruppen.

Innen så vel det psykiske helsevern som tiltak for rusmiddelmisbrukere og i ulike kommunetjenester er det viktig å unngå at tjenestens mandat begrenser muligheten til å se den hjelpsøkende som et helt menneske med sammensatte behov for hjelp. Uansett hvor personen først henvender seg, skal hjelpeinstansen sikre at han eller hun får en grundig utredning og et opplegg til hjelp, som inkluderer funksjons- og livsområder der det er behov for en innsats. Bestemmelsene om de individuelle planer som nå er nedfelt gjennom den nye helselovgivningen, vil i denne sammenheng kunne bli et nyttig verktøy.

Når det gjelder den lovmessige forankringen av disse tjenestene, er dette også noe vi vil se nærmere på i den forestående gjennomgangen av helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere og av rusomsorgen generelt. Gjeldende rett åpner for innleggelse uten eget samtykke etter sosialtjenesteloven og helselovgivningen. Når det gjelder barn, kan tvangsinnleggelse også skje i medhold av barnevernloven. Hvorvidt det er lov om psykisk helsevern som vil være den naturlige forankring for denne gruppen, vil jeg imidlertid vente noe med å ta stilling til. Lov om psykisk helsevern stiller strenge krav til behandling uten eget samtykke, og det er en grunnforutsetning at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. Disse skrankene er nedfelt gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner, hvor Den europeiske menneskerettighetskonvensjon er den mest sentrale. Pasienter med ADHD faller derfor i utgangspunktet utenfor helselovgivningens tvangsbestemmelser, med mindre de er i en psykisk tilstand som kan vurderes som en alvorlig sinnslidelse.

Sosial- og helsedepartementet gjennomgår nå lovverket og behandlingstilbudet, bl.a. for å klargjøre hvilke ytterligere tiltak som for framtiden skal være under helselovgivningen, og hvilke tiltak som naturlig hører hjemme under sosialtjenesteloven. Regjeringen vil snarest mulig legge fram at høringsforslag om fremtidig organisering av tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil først uttrykke glede over de svar som statsråden gir, for jeg syns det virker som om han reflekterer i forhold til de problemstillinger som knytter seg til dem.

Men jeg har lyst til å skissere en annen problemstilling som Dagsavisen trakk fram den 5. november, altså for to dager siden. Der kan man se at flere mødre som er under behandling med metadon, føder barn. En del av de barna må også ha behandling, fordi de rett og slett er opiatavhengig eller metadonavhengig ved fødselen. Det synliggjør for det første det medisinsk betenkelige i en slik behandling, fordi dette ikke bare rammer mor, det rammer også det ufødte barnet, som i verste fall vil kunne få varige skader hvis man ikke setter inn tiltak i forbindelse med svangerskapet. Men etter mitt syn synliggjør det også en annen problemstilling, nemlig at man har veldig ulike kulturer knyttet til lov om sosial omsorg og lov om psykisk helsevern. Man har også ulike kulturer innenfor helsevesenet og innenfor sosialomsorgen med hensyn til hva slags aktive tiltak som settes inn. Ser dermed statsråden behov for at man klargjør også når det gjelder denne type problemstillinger, at dette først og fremst er et medisinsk problem som skal håndteres av medisinsk personell?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Uten å gå inn på den spesielle pasientgruppen her og nå vil jeg si at siktemålet med den endring som nå skjer, og den reform som Regjeringen forbereder på rusområdet, nettopp er å sikre at de ulike gruppene blir ivaretatt på en bedre og mer helhetlig måte, at vi får satt inn tiltak der hvor det er svikt, at vi får sammenhengen i behandlings- og omsorgskjeden til å fungere bedre, at vi i større grad overvinner de kulturforskjeller som det helt åpenbart er mellom de ulike tjenestene, og først og fremst at enkeltmennesker får hjelp ut fra den respekt de har krav på, og de tjenester de har krav på, som syke mennesker.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det som gjerne er en del av problemstillingen i dag, er pasienter med det vi kaller dobbeltdiagnose, at man altså på den ene siden har en psykisk lidelse og på den andre siden har et rusmiddelproblem, som typisk eksempel på det. Det som da veldig ofte skjer, er at man innenfor psykiatrien sier at det ikke vil være mulig å komme opp med et behandlingstilbud før vedkommende er fri for rusmidler. Innenfor rusmiddelomsorgen sier man at det vil være vanskelig å behandle denne pasienten fordi vedkommende har et psykiatrisk problem.

Etter mitt syn er det først når man entydig plasserer ansvaret ett sted, uavhengig av om årsaken måtte være et rusmiddelproblem eller et psykiatrisk problem, at man kan unngå å fraskrive seg det behandlingsansvar man ellers skulle ha. Det gjør at når Regjeringen skal gripe fatt i denne typen problemstillinger, må man være rimelig eksplisitt og presis med hensyn til hvordan man skal ivareta det helhetlige mennesket sånn at ikke helsepersonell og personell innenfor sosialomsorgen på den måten kan fraskrive seg ansvar.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg takker representanten Ballo for verdifulle råd i forhold til det arbeidet vi nå står foran med en gjennomgang av helsetilbudet for rusmiddelmisbrukere, hvor siktemålet helt klart er en tydelig ansvarsplassering. Men enhver ansvarsplassering må kombineres med et krav om samarbeid og helhetstenkning. Uansett hvor man setter grensen mellom helhet og del, vil det alltid være en spenning mellom helhet og del som må håndteres gjennom et fornuftig samarbeid. Det er utgangspunktet når vi arbeider videre med dette, både i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor forholdet mellom rus og psykiske lidelser er fokusert, og når Regjeringen vil utarbeide en plan for rusomsorgen, hvor vi nettopp har som siktemål å se disse tingene i sammenheng.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 10.