Presidenten: Under debatten er det satt fram 22 forslag. Det er:

• forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 2 og 3, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre

• forslag nr. 4, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre

• forslag nr. 5, fra Inge Lønning på vegne av Høyre

• forslagene nr. 6–16, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet, og

• forslagene nr. 17–22, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det skal være en rettelse av forslag nr. 2. I siste linje er det i det forslaget kommet en «u» for mye. Setningen skal lyde: «økningen i stipendandel gjøres avhengig av avlagte vekttallpoeng.»

Det voteres over forslagene nr. 17–22, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med lovutkastet utarbeide systemer for ekstern kvalitetskontroll av oppgaveutforming og prosjekter for best mulig å ivareta de hensyn som ligger til grunn for dagens ordning med ekstern sensur.»

Forslag nr. 18 lyder:

«I opprykkskriteriene for professor inkluderes undervisningskompetanse i tillegg til publisering og forskningsarbeid.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stipendandel gis som en fast andel av støttebeløpet, uavhengig av studieprogresjon.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Kostnadsnormen knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2G.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Det innføres inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Det innføres avskrivning av studielån for studenter i fagene billedkunst, scenekunst, kunst og håndverk, ballett og diplomstudiene i komposisjon og direksjon.»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6–16, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en grad med betegnelsen bachelor basert på et 3-årig løp med basis i en ordning med 3 semestre per kalenderår.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at alle studenter får fullfinansiert sine skolepenger uavhengig av hvor studiene foretas, så lenge det kvalitative innhold er tilfredsstillende.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag om lovendringer, slik at universiteter, høyskoler og disses randsoneselskaper omdannes til selvstendige rettssubjekter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at det opprettes uavhengige evaluerings- og akkrediteringsorganer. Disse skal ha ansvaret for å evaluere og tildele/trekke tilbake godkjenning av institusjoners opplæringstilbud.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å ivareta prinsippet om oppnevnt eksternt styreflertall ved høyere utdanningsinstitusjoner, og ellers den nødvendige, hensiktsmessige og forsvarlige representasjon av studenter, vitenskapelige ansatte og andre faggrupper.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Styret ansetter administrative ledere ved høyere utdanningsinstitusjoner etter prinsippet om tidsavgrensede engasjementer. Tidsavgrensning i ansettelser stiller likevel styret fritt til å reengasjere dersom de finner dette ønskelig.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at norske utdanningsinstitusjoner stilles likt med tanke på finansiering og godkjenning.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at bedrifter får trukket fra sine investeringer til forskning og forskningsrelatert arbeid ved anskaffelsestidspunktet for utstyret.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, slik at det innføres en innsatsstyrt finansiering også innen høyere utdanning.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til endringer, slik at også avdrag på studielån blir skattemessig fradragsberettiget på lik linje med renter.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at kostnadsnormen for studenter knyttes opp til grunnbeløpet i folketrygden.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.49.13)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag med sikte på å gi universiteter og høyskoler rett til selv å velge organisasjonsmodell.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.49.33)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at de høyere utdanningsinstitusjonene selv skal kunne fastsette den interne styringsstrukturen i sine organisasjoner, og at dette ansvaret skal ligge hos institusjonenes styrer.»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 51 stemmer mot og 49 stemmer for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.(Voteringsutskrift kl. 23.49.52)

Harald T. Nesvik (Frp) (fra salen): Jeg stemte mot og skulle stemt for.

Presidenten: Da blir stemmetallene 50 for og 50 mot. Presidenten stemte mot, og dermed er forslaget ikke bifalt.

Hans J. Røsjorde (Frp) (fra salen): Voteringslysene er ikke på her.

Presidenten: Voteringslysene er på ellers i salen. Da vil presidenten foreslå at vi tar voteringen en gang til. Det voteres altså over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre ble med 57 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.50.55)

Presidenten: Det var jo en ganske stor forandring som skjedde der.

Forhåpentligvis er det nå et riktig resultat.

Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.

Forslag nr. 2, med den foretatte rettelse, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen heve kostnadsnormen i Statens lånekasse for utdanning med om lag kr 1 100 pr. måned, og at dette i sin helhet skjer ved å øke stipenddelen fra 30 til 40 pst. Det forutsettes at dagens stipenddel på 30 pst. fortsatt skal være uavhengig av vekttall/studiepoeng, mens økningen i stipendandelen gjøres avhengig av avlagte vekttallpoeng.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde ordningen med kunstfagstipend for billedkunstnere, ballettkunstnere og kunsthåndverkere. Kunstfagstipendet for disse gruppene settes til 66,6 pst.»

Votering:Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.51.23)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringa om å leggje til grunn at vitskaplege høgskular kan få universitetsstatus, og at statlege høgskular med meir enn ei forskarutdanning kan søkje om overgang til universitetsstatus. Det skal leggjast til rette for at høgskulane i Agder, Bodø og Stavanger kan få ei slik overgang. Ein skal også sjå kor vidt det kan verte utvikla eit innlandsuniversitet.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 40 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.51.40)Komiteen hadde innstillet:

I

Stortinget ber Regjeringa leggje følgjande prinsipp til grunn for ein reell kvalitetsreform i høgare utdanning:

• Studentane på universitet og høgskular skal seinast frå og med haustsemesteret 2003 som hovudregel gjevast tilbod om eit studieår på 10 månader.

• Oppfølginga av den einskilde student skal seinest frå og med haustsemesteret 2003 styrkast vesentleg, mellom anna med meir seminarundervisning og individuell vegleiing på lågare grads nivå. Det skal leggjast ekstra vekt på oppfølginga av første semesterstudentar.

• Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast.

• Kvalitetsreformen skal ikkje finansierast ved å leggje opp til at det samla talet på avlagte vekttall/studiepoeng reduserast, ut over det som på lengre sikt blir resultatet av omlegginga i gradssystemet.

• Kvalitetsløftet for undervisning skal ikkje gå ut over forskingsinnsatsen ved institusjonane. Målet i Forskingsmeldinga om opptrapping av norsk forskingsinnsats til OECD-nivå innan 2005 skal stå fast, til dette høyrer at ein vesentleg del av opptrappinga skal finne stad i grunnforskingsmiljøa på dei høgare utdanningsinstitusjonane.

• Institusjonane skal tilførast ekstra løyvingar i 2002 og 2003 av ein slik storleik at gjennomføringa av kvalitetsreforma er realistisk seinast frå og med haustsemesteret 2003.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.

Ursula Evje (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet vil gå imot innstillingens I, strekpunkt 3:

«– Prinsippet om forskingsbasert undervisning på universitet og høgskular skal oppretthaldast.»

Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker altså å stemme mot strekpunkt 3 under I.

Votering:

• 1. Komiteens innstilling til I, unntatt strekpunkt 3, bifaltes enstemmig.

• 2. Komiteens innstilling til I, strekpunkt 3, bifaltes med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.53.04)Videre var innstillet:

II

Stortinget ber Regjeringa leggje fram sak om samisk høgare utdanning og forsking seinast ved årsskiftet 2001/2002.

III

Stortinget ber Regjeringa leggje betre til rette for å gjere læremateriell tilgjengeleg for lesehemma studentar.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

IV

Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embetsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur.

Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.Videre var innstillet:

V

Stortinget ber Regjeringen utforme regelverket slik at institusjonene gis frihet til selv å forme innholdet i bachelorgraden utover de første 20 studiepoengene (ex.phil./ex.fac.).

Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.53.47)Videre var innstillet:

VI

Stortinget ber Regjeringa inkludere institusjonane sitt internasjonale utvekslingsarbeid i utrekningsmodellen for finansiering.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

VII

Stortinget ber Regjeringen legge til grunn de kriterier, forutsetninger og prosedyrer som enstemmig er trukket opp av Mjøsutvalget i NOU 2000:14, for at en institusjon skal kunne tilkjennes universitetsstatus.

Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 23.54.15 )

Videre var innstillet:

VIII

Stortinget ber Regjeringa om å gje statlege høgskular fridom til å opprette og leggje ned studietilbod som varer inntil 3 år.

IX

Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 om at einingar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og vidareutdanningsverksemd.

X

Stortinget ber Regjeringa på eigna måte leggje fram ei vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høgskulesektoren, sett i lys av den kraftige veksten som er planlagd i både undervisnings- og forskingsinnsats dei nærmaste åra. Denne vurderinga bør helst leggjast fram samstundes med statsbudsjettet for 2002, og seinast innan førstkommande årsskifte.

XI

Ordninga med opprykk til professor etter kompetanse skal førast vidare.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XII

Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om oppretting av eit uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan for høgare utdanning, jf. Mjøsutvalet sitt framlegg i NOU 2000:14.

Presidenten: Her regner presidenten med at Fremskrittspartiet vil stemme imot.

Ursula Evje (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet har lovet å gi subsidiær støtte når deres primærforslag har falt.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XIII

Stortinget ber Regjeringa leggje fram naudsynte lovendringar for at institutt- og fakultetsleiarar skal tilsetjast på åremål.

Presidenten: Det antas at Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 42 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.55.06)Videre var innstillet:

XIV

Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til ei felles lov for statlege og private institusjonar innafor høgare utdanning.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

XV

Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om å innføre eit etableringsstipend basert på gjennomførd utdanning for bildekunstnarar, ballettkunstnarar, kunsthandverkarar og diplomgraden for komposisjon og direksjon. Det er ein føresetnad at stipendet vert tildelt alle ferdig uteksaminerte studentar som går inn i yrket.

Presidenten: Presidenten regner med at Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 47 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.55.39)Videre var innstillet:

XVI

Dagens system for gebyrstipend for utenlandsstudenter skal videreføres med forholdsmessig samme økning i kostnadsnormen som for studenter i Norge.

XVII

Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.56.04)Videre var innstillet:

XVIII

Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei uavhengig evaluering av omleggingane innan høgare utdanning. Evalueringa skal først gjerast etter at reforma har fått virke i tre år.

XIX

St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning – vert lagd ved møteboka.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.