Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille vår ærede justisminister følgende spørsmål:

«Kongsvinger kretsfengsel ble 12. mai 2001 utsatt for rømmingsforsøk hvor tre fanger svært brutalt overfalt to fengselsbetjenter før de klarte å rømme.

Ser statsråden at både bemanningsplaner og sikkerhetsrutiner må gjennomgås og ikke minst styrkes for å sikre både de ansattes og innsattes ve og vel, slik at disse til enhver tid står i forhold til fangeklientellet?»

Statsråd Hanne Harlem: Det er tragisk når fengselsvesenet opplever alvorlige voldstilfeller, slik som i Kongsvinger. Jeg er opptatt av å finne ut hvordan vi kan unngå flere slike episoder. Både ansatte og innsatte skal ha trygghet i fengslene.

I samsvar med rutinene for håndtering av slike saker fikk departementet straks inn en foreløpig rapport fra regionledelsen, som gir en oversikt over hva som faktisk skjedde i fengselet i Kongsvinger. Anstaltledelsen og regionledelsen arbeider nå videre med å gi mer utfyllende beskrivelser av hendelsesforløpet. I tillegg arbeides det med å analysere situasjonen og med å vurdere hvilke tiltak som er mest relevante for å unngå lignende voldsepisoder. Arbeidstilsynet og etatens egen vernetjeneste er selvfølgelig koblet inn i dette arbeidet.

Jeg har vært i Kongsvinger kretsfengsel og møtt de ansatte og fått innblikk i deres umiddelbare opplevelser og refleksjoner etter hendelsen. Som jeg sa i det møtet, er det selvsagt ikke en enkel løsning på problemstillingene knyttet til sikkerhet i fengsel. Vi avventer nå de vurderinger og anbefalinger som kommer fra regionen og Arbeidstilsynet. Når dette materialet foreligger, vil departementet straks gå inn i vurderingene og se på hva som kan gjøres for å unngå lignende tilfeller i fremtiden.

Jeg vil gjerne understreke at spørsmål knyttet til sikkerhet i fengsel omfatter flere faktorer som virker sammen i en helhet. Dette gjelder både elektronisk utstyr som alarmer og kameraer, bygningenes utforming, kompetansen hos de ansatte, rutiner og arbeidsprosesser i anstaltene, plassering av innsatte i ulike anstalter med ulikt sikkerhets- og kontrollnivå, kjennskap til den enkelte innsatte og dennes kriminalitet, tilbudet og soningsopplegget for den enkelte innsatte og sist, men ikke minst bemanningens størrelse. Alle disse elementene må vurderes i etterkant av denne alvorlige hendelsen. Og i den samtalen jeg hadde med de ansatte og ledelsen ved Kongsvinger kretsfengsel, var det ingen tvil om at det også var forståelse hos de ansatte av at sikkerhet i fengslene dreier seg om alle de elementene jeg nevnte.

Det ligger i sakens natur at det er avgjørende å ivareta sikkerheten i fengslene, men samtidig er det også viktig å huske på at hverdagen i fengselsvesenet heldigvis ikke er preget av alvorlige volds- og trusselsituasjoner.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerte at statsråden den 18. mai var på besøk i Kongsvinger kretsfengsel. Dette er positivt, men det er synd at besøket var en følge av den brutalitet som to ansatte i dette fengselet ble utsatt for.

Det jeg selv reagerer på, er at statsråden, selv på grunnlag av det hun både så og hørte, ikke kunne gi noen lovnader om forbedringer. Alt skulle analyseres og vurderes. Dette kan være bra og riktig, men jeg går ut fra at rømmingsforsøk og/eller vold ikke er noe nytt fenomen innenfor det norske fengselsvesenet, at det ikke er noe som skjedde for første gang 12. mai 2001.

Jeg registrerer i svaret fra statsråden at hun mener at sikkerheten omfatter flere forhold. Men ønskene fra fengselsbetjentene var rimelig enkle og burde være mulige å etterkomme. Det var for det første tre personer på vakt lørdager, for det andre bedre informasjon fra politiet om de fangene de får inn, og for det tredje bedre varslingsrutiner når noe skjer.

Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig at jeg ikke hadde vært i Kongsvinger kretsfengsel før. Vi har mange fengsler i dette landet, og jeg har vært i mange av dem, men ikke i det i Kongsvinger, så jeg klarer ikke helt å ta den kritikken innover meg.

Det er heldigvis slik at vi ikke har veldig mange rømninger eller svikttilfeller i norske fengsler. Statistikken der er for Norges vedkommende ikke noe å skamme seg over.

Jeg fastholder det jeg også sa i Kongsvinger, at jeg ville synes det var useriøst om jeg fire eller fem dager etter en slik hendelse kom løpende og sa at ja, nå skal vi gjøre slik og slik og slik, istedenfor å avvente nettopp en vurdering av hvordan dette kunne oppstå her, hva det var som sviktet her, og hva som da er de riktige, beste og mest målrettede tiltakene. Og for at vi skal få gjort de beste, riktigste og mest målrettede tiltakene, er det et poeng å tenke seg litt om og få vurderingene både fra Arbeidstilsynet, vernetjenesten, fengslet selv og regionen, slik at vi kan sette inn det riktige, istedenfor at jeg skulle hoppe på et eller annet i et ønske om å gi et godt bilde i media.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker for svaret. Det var ingen kritikk angående at det var første besøket av justisministeren, men at det var synd at det var hendelsen før besøket som kanskje forårsaket besøket.

Dette temaet er ikke bare et spørsmål om organisasjon. Det er også et spørsmål om bevilgning av penger. Fengselsbetjentenes arbeidsmiljø må tas på alvor. Hvis de ansatte er i fare på grunn av for dårlig sikkerhet, må fengslene rett og slett måtte si nei til å ta imot visse typer innsatte. Stadig flere av de innsatte i Kongsvinger kretsfengsel er av det tyngre slaget som soner for svært alvorlige forhold, som andre fengsler er organisert for. Vil statsråden se nærmere på dette, slik at innsatte sitter i det fengslet hvor forholdene er lagt til rette for disse, og dette innenfor en svært kort tid?

Ellers viser jeg til programmet «Holmgang» i går, 22. mai, som viste til det dessverre store problemet Norge har med å løse oppgavene innenfor dette feltet.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfattet spørsmålet som å være om jeg var opptatt av at de innsatte skal sitte i riktig fengsel, og svaret på det er ja.