Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille følgjande spørsmål til landbruksministeren:

«I ei pressa tid for landbruket kan pelsdyrhald vere ei viktig tilleggsnæring for å oppretthalde drifta på mange bruk som elles ville vore nedleggingstrua. Pelsdyrhald skjer i høve til «Forskrift om hald av pelsdyr», som har overgangsordningar fram til 2009. Det er no kome signal frå einskilde arbeidarpartirepresentantar som skapar uro i næringa både om rammevilkår og framtidig drift.

Meiner statsråden at pelsdyrnæringa også i framtida skal kunne vere ei tilleggsnæring i landbruket?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: For noen måneder siden satte jeg i gang et arbeid der alt dyrehold i landet vil bli vurdert ut fra et dyrevelferdsmessig synspunkt. Dette arbeidet inkluderer også pelsdyr samt alle forhold der dyr er involvert, som f.eks. transport av dyr, slakting av dyr og hold av selskaps- og sportsdyr. Planen er at resultatet av dette arbeidet skal legges fram i en melding til Stortinget i løpet av 2002.

Dyrevernsloven er fra 1974. Det er derfor første gang på nærmere 30 år at dyreholdet i vårt land blir gjort til gjenstand for en slik samlet gjennomgang og vurdering. En rekke spørsmål vil derfor bli vurdert. Eksempler på slike spørsmål kan være:

• hvordan dyreholdet har endret seg de siste tiårene

• folks syn på dyr og dyrehold, og hvordan dette kan ha endret seg

• nyere kunnskap om dyrenes atferdsmessige behov

• hva slags kriterier som skal legges til grunn når en skal trekke grensen mellom akseptabelt og ikke akseptabelt dyrehold ut fra en etisk betraktning

Svar på disse og mange andre spørsmål håper jeg vil komme ut av det pågående arbeidet.

Resultatene av dette arbeidet skal som nevnt legges fram for Stortinget, og vil gi grunnlag for en debatt som vil trekke opp linjene for hvordan norsk husdyrbruk og dyrehold for øvrig skal være i de neste tiårene. I denne debatten vil de etiske og dyrevelferdsmessige synspunkter bli veid opp mot politiske, økonomiske og bosettingsmessige forhold samt andre forhold som vil spille inn når den framtidige struktur av norsk husdyrhold skal legges.

Inntil dette arbeidet er sluttført og den debatten det inviteres til, er gjennomført, er det ingen endringer i mitt eller Regjeringens syn på pelsdyrnæringen i vårt land, slik den er regulert i dyrevernsloven med forskrifter. Det innebærer også at rammebetingelsene for næringen inntil videre ligger fast.

Jorunn Ringstad (Sp): I forskrifta om hald av pelsdyr, som har overgangsordningar fram til 2009, blir det sett ein del nye krav m.a. til burstorleik og handtering av dyra i forhold til det som har vore før. Ganske mange pelsdyrhaldarar er no i ferd med å tilpasse seg den nye forskrifta, og det kostar både arbeidsinnsats og økonomiske investeringar. Det er klart at pelsdyroppdrettarane no stiller seg spørsmålet om dei – når det er ei melding som skal kome om kanskje eit års tid – i mellomtida skal investere for å tilpasse seg ei forskrift som krev ganske mykje av dei.

Ser statsråden at det skapar både frustrasjon og uro i næringa når det kjem krav om tilpassing no og framover, samtidig som næringa kan risikere heilt andre krav om eit års tid?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, jeg har ingen problemer med å se at dette er krevende og utfordrende, men ikke bare for pelsdyroppdrettere. Alle som holder dyr i Norge, alle som transporterer dyr i Norge, alle som slakter og avliver dyr i Norge, står nå overfor en situasjon der regelverket, det etiske grunnlaget, for både dyreholdet og dyrehåndteringen er til debatt. Men jeg mener veldig klart at det er en debatt det norske samfunn, den norske regjering og det norske storting allikevel skal være villig til å ta. Det er viktig at dyrevernsloven gjennomgås, det er viktig at vi får et nytt dyrevern, en dyreetisk plattform, i det norske samfunnet. Og selv om det skaper utfordringer og krevende situasjoner for en del næringsutøvere, er jeg overbevist om at det framtidige grunnlaget for et godt næringsgrunnlag basert på dyr, ligger i at vi greier den krevende oppgaven.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg er samd med statsråden i at det er viktig å gjennomgå dyrevernslova, og at vi får ei handtering og eit stell av dyr som er forsvarleg. Samtidig skapar det veldig stor uro i næringa når det bl.a. i NRK Dagsnytt vart meldt at det på Hordaland Arbeidarparti sitt årsmøte i mars var vedteke at pelsdyrnæringa, slik ho er i dag, bør avviklast, samtidig som pelsdyrnæringa har hengande over seg krav som dei skal tilpasse seg. Når dei veit at det vil kome ei melding som kanskje stiller endå fleire nye krav, er det klart at næringa er uroleg, og dei er veldig usikre på kva Arbeidarpartiet meiner skal vere framtida for denne næringa.

Ser statsråden den uroa som næringa har, og kan statsråden gi klare signal til næringa framover?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Som jeg sa i mitt svar i stad, ser jeg utfordringen og det krevende i situasjonen. Men samtidig er det umulig for meg å gi klare signal – det må jeg bare være ærlig på. Og når jeg sier at vi skal ha en full gjennomgang av alle sider av norsk dyrehold, så mener jeg det. Da må vi tørre å snu alle steinene, og da må vi gjøre det på en slik måte at vi ikke på forhånd konkluderer og bestemmer oss for at noen skal få ligge i ro.

Det er en debatt i det norske samfunn om pelsdyrnæringen. Hordaland Arbeiderparti har et synspunkt på det, det registrerer jeg. Jeg mener at hvis ikke pelsdyrnæringen tåler den debatten, da er det grunn til å være bekymret. Jeg har såpass tro på pelsdyrnæringen at jeg føler meg ganske sikker på at de tåler den debatten, at de vil kunne stå oppreist gjennom den debatten, og først da vil vi kunne få – eventuelt – et langsiktig og varig grunnlag for et pelsdyrhold i Norge. Men uten debatten tror jeg at vi får en evigvarende strid som næringen i hvert fall ikke er tjent med.