Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Morten Lund til nærings- og handelsministeren, vil bli svara på av landbruksministeren på vegner av nærings- og handelsministeren.

Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Miljøverndepartementet har i klagesak vedrørende Hustadmarmor A/S bestemt at støy fra bedriftens transport på offentlig vei skal tillegges bedriftens støybilde når støykravet på 50 dBA skal tilfredsstilles. Bedriften må legge ned lokale masseuttak og 50 arbeidsplasser for å greie dette. Norsk næringsliv kan bli hardt rammet av dette prinsippet for støyfastsettelse.

Er de industripolitiske konsekvenser av vedtaket utredet og vektlagt tilstrekkelig?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Miljøverndepartementet traff vedtak i klagesaken vedrørende Hustadmarmor A/S den 2. februar i år. I vedtaket ble det bestemt at eiendommene til tre av de nærmeste naboene skulle innløses etter forurensningsloven, bl.a. som følge av mye støy. Det ble også bestemt at bedriften skulle overholde en døgnkontinuerlig støygrense på 50 dBA fra 1. januar 2002.

Miljøvernministeren har god kjennskap til forholdene ved Hustadmarmor A/S, og Regjeringen er opptatt av å sikre et godt miljø rundt bedriften, samtidig som arbeidsplasser opprettholdes.

Det følger av en høyesterettsdom fra 1993 at forurensningsloven også gjelder for regulering av veitrafikkstøy på offentlig vei inn til en industrivirksomhet. På bakgrunn av dette har forurensningsmyndighetene ofte inkludert veitrafikkstøy som er direkte knyttet til bedriften, i sine tillatelser. Det er derfor ikke noe nytt når dette legges til grunn også overfor Hustadmarmor A/S. For Hustadmarmor A/S gjelder dette imidlertid bare for kjøretøy som oppholder seg på selve bedriftsområdet og på tilførselsvei ned til bedriften. Støy fra kjøretøy fra massetakene via riksveien er følgelig ikke omfattet av utslippstillatelsen.

Bedriften opplyste selv i forkant av Miljøverndepartementets vedtak at de ville kunne overholde en støygrense på 50 dBA innen utgangen av året. Ved å utvide og tilpasse støydempingstiltakene noe mener Miljøverndepartementet at bedriften vil kunne overholde denne støygrensen, også når trafikkstøy i direkte tilknytning til bedriften er inkludert. For å klare dette forutsettes det at bedriften iverksetter planlagte støyreduserende tiltak, som f.eks. bygging av støyvoll. Ettersom det er vanskelig å foreta nøyaktige beregninger i forkant når det gjelder effekten av støyreduserende tiltak, vil man ikke kunne si med sikkerhet om tiltakene er tilstrekkelige før de faktisk er gjennomført. Dersom det mot slutten av året skulle vise seg vanskeligere enn forutsatt å oppfylle departementets krav, må det eventuelt søkes om fornyet vurdering av spørsmålet.

Det er selvsagt ikke Regjeringens hensikt at de lokale massetak skal måtte nedlegges for at støykravet skal kunne overholdes. Når det gjelder de lokale gruvene, har imidlertid bedriften opplyst at en stadig større andel av råstoffet i framtiden vil komme fra fjerntliggende gruver. Transporten fra disse gruvene vil gå sjøveien, slik at biltrafikk vil få mindre og mindre betydning for overholdelse av støykravet.

I tillegg vil innløsningen av eiendommene til tre av bedriftens nærmeste naboer få betydning for beregningen av støyen. Etter at disse er innløst, vil det være lenger avstand mellom bedriften og naboene. Nærmeste målepunkt for beregning av støy vil derfor ligge lenger unna bedriften, noe som vil føre til at støyen blir svakere, og at det blir mindre problematisk å overholde støykravet.

På bakgrunn av ovenstående mener jeg at de industripolitiske konsekvensene av vedtaket er tilstrekkelig utredet og vektlagt.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg synes det er positivt at det kan bli en ny vurdering mot slutten av året hvis det viser seg vanskelig å gjennomføre dette.

Bedriften har sagt at når det gjelder støy fra bedriften, skal de greie det kravet som er fastsatt, men det er det nye momentet, også støy fra veitrafikk som kommer av bedriftens transport, som gjør det vanskelig. De har sagt at det gjør det umulig, fordi det er betydelig støy.

Det at denne høyesterettsdommen fins, er jo ikke noe nytt, men konsekvensen av den må være ny, ettersom Prosessindustriens Landsforening – PIL – skriver følgende i et brev til departementet:

«Dette vil legge så sterke begrensninger på bedrifters mulighet til vekst og verdiskapning at vi mener saken må ses i en industripolitisk sammenheng.»

PIL mener altså at dette er alvorlig og vil få så stor betydning for så mange bedrifter rundt i landet at de rett og slett ber om at Regjeringen sammen med dem foretar en gjennomgang av konsekvensene. Er Regjeringen villig til å ta industrien på alvor og foreta en slik gjennomgang?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil selvfølgelig ikke utelukke at Regjeringen er villig til å diskutere alle sider av sin politikk med parter som føler seg berørt, så det vil sikkert være fullt ut mulig.

Samtidig har jeg lyst til å minne om utgangspunktet for at vi har denne type støykrav. Det er jo for at naboer til industribedrifter skal ha en rimelig god situasjon, der støy ikke blir en så stor ulempe at man rett og slett definerer det som forurensning av bomiljøet. Og da er det jo ikke urimelig at all støy må tas i betraktning. Det vil være veldig vanskelig å si som så: Vel, det er klart at det er veldig mye støy i nærheten av huset ditt, men noe av det skyldes biltrafikk, og derfor skal det ikke tas i betraktning. Jeg må si at det å ha med en totalvurdering er helt avgjørende for naboen, og slik sett er i hvert fall ikke innfallsvinkelen å forstå som urimelig.

Morten Lund (Sp): Jeg har forståelse for dem som synes det er urimelig at det stilles forskjellige krav til veitrafikkstøy og til bedriftstøy.

Reglene er slik at på den ene siden av huset der det går en vei, kan det godtas 72 dBA når støyen kun kommer fra veien, og da målt utvendig. Hvis det på den andre siden av huset fins en bedrift, skal støyen være under 50 dBA. Det gjøres altså forskjell på det offentliges ansvar for å treffe tiltak mot støy og bedriftenes ansvar for å treffe tiltak, og det er meget kostbare tiltak i dette tilfellet. Så fattes det vedtak om at i tillegg til støyen fra bedriften skal en også medregne trafikkstøyen som en ellers også har langs en vei.

Synes statsråden at en slik grov forskjellsbehandling når det gjelder typer støy og det offentliges ansvar i forhold til private bedrifters ansvar, er det vi fortsatt skal leve med framover?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det som er mitt utgangspunkt for svaret her i dag, er at det er truffet et vedtak overfor Hustadmarmor A/S som jeg finner rimelig og logisk begrunnet. Det er også uttalt overfor bedriften, og bedriften har uttalt mulige tiltak for å møte dette kravet. Det anbefales nå at de tiltakene gjennomføres. Utgangspunktet er at det er grunner som taler for at det vil kunne gå bra – både det at dersom tiltakene ikke er tilstrekkelige i seg selv, så skal de kunne vurderes på nytt, og det faktum at eiendommene til tre av de nærmeste naboene allerede er bestemt innløst, slik at målepunktene også blir forskjellige. Så jeg tror i hvert fall at vi i denne lille debatten kan enes i ønsket om at summen av dette skal føre til at Hustadmarmor kan drive videre.