Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Etter svært lang og kostbar planlegging av RIT 2000 mener statsråden at usikkerhet rundt kostnader, stedsvalg og hovedløsninger er så store at et nytt tomtealternativ må utredes. En utredning for å bli 100 pst. sikker på stedsvalget skal kunne gjøres i løpet av dette år og innafor en kostnad på 10 mill. kroner. Framtidig plassering av deler av universitet og høgskole skal inkluderes.

Finnes eksempler på at beslutninger som berører så mange, er utredet innafor så trange rammer?»

Statsråd Tore Tønne: Jeg er litt usikker på hvor bokstavelig jeg skal tolke representanten Lunds spørsmål, men hvis jeg skal svare presist og direkte – og det skal man vel – må det bli med et ja. Uten å nevne enkelttilfeller mener jeg bestemt at det finnes eksempler på at beslutninger som berører like mange som RIT 2000, er utredet innenfor trangere rammer enn hva tilfellet er her.

Nå synes jeg nok innledningen til representanten Lunds spørsmål er slik at jeg bør gi noen utfyllende kommentarer. Jeg har ikke gitt uttrykk for – slik Lund synes å legge til grunn – at usikkerheten rundt kostnader, stedsvalg og hovedløsninger for RIT 2000 er så stor at nytt tomtealternativ må utredes. Jeg har tvert imot gitt uttrykk for at RIT 2000 nå er utredet og prosjektert for første fase til et nivå som gir tilfredsstillende sikkerhet for at prosjektet lar seg realisere på Øya og innenfor foreslåtte kostnadsanslag og tidsrammer. Slik sett er beslutningsgrunnlaget for RIT 2000 tilfredsstillende. Regjeringen har på dette grunnlag også i revidert nasjonalbudsjett foreslått at Stortinget gir fullmakt til å starte utbygging av Fase I av prosjektet.

Men før en slik utbygging settes i gang ønsker imidlertid Regjeringen å avklare om det er sannsynlig at en utbygging av et universitetssykehus med de samme funksjoner som RIT 2000 kan realiseres til lavere kostnad og innenfor samme tidsramme på Dragvoll. Det er denne avklaringen som skal gjøres innen de rammer representanten Lund refererer til. Hvorfor han i denne forbindelse nevner 100 pst. sikkerhet, vet ikke jeg, men det er i hvert fall ikke en forutsetning som jeg eller Regjeringen har lagt til grunn for arbeidet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Denne saken mener jeg er et bilde av sentralmakten som brøyter seg fram i forhold til dem som bor lokalt.

Helsedepartementet har vært tett involvert i planleggingen under fire regjeringer. Man har godkjent og godkjent, og lokaliseringen på Øya har vært godkjent særskilt. Det er ikke mange måneder siden statsråden sa at det skal bygges på Øya.

Jeg mener det er useriøst av Regjeringen å agere på denne måten. Det er ikke rart om det stilles spørsmål om en kan ha tiltro til Regjeringen når det gjelder det videre opplegg i denne saken, som omfatter og berører så mange. Det er 5 000 ansatte, det er helsetilbudet til Midt-Norge vi snakker om, det er en bydel i Trondheim.

Framdriftsplanen var at i 2005 skulle halvparten av de medisinske sentra være ferdig. I 2010 skulle alle være ferdig. Spørsmålet er da følgende: Kan man garantere at dette er framdriftsplanen, eller er det kun tidsrammen, som går på at i 2015 hadde man tenkt seg at sykehusbydelen skulle være helt ferdig, man kan garantere for?

Statsråd Tore Tønne: Jeg mener bestemt at dette ikke på noen måte er uttrykk for en sentralmakt som brøyter seg fram i forhold til lokale beslutningstakere. Jeg minner i den forbindelse om at det er et prosjekt som ikke usannsynlig vil komme opp i en utbyggingskostnad på 10 milliarder kr, som i det alt vesentlige skal finansieres over offentlige budsjetter, i stor grad over statsbudsjettet.

At det i en slik situasjon, før man treffer en endelig og irreversibel beslutning om å igangsette prosjektet, foretas en avklaring av om det er sannsynlig at det kan realiseres rimeligere innenfor samme tidsramme med en annen lokalisering – som her også er konkret angitt – mener jeg på ingen måte kan være uttrykk for en useriøs behandling fra Regjeringens side. Snarere tvert imot. Jeg mener det vil være useriøst ikke å gjøre det. Noen tidsramme kan jeg her og nå ikke garantere, annet enn at jeg mener dette ikke skal medføre noen vesentlig forsinkelse.

Morten Lund (Sp): Det var en dårlig garanti.

Nettopp fordi prosjektet er så stort og viktig, har Regjeringen vært involvert hele tiden. Og Regjeringen har på et tidlig tidspunkt hatt mulighet til å gripe inn, ikke minst i forhold til stedsvalget. Sted og utforming har vært valgt ut fra at pasienten skal være i fokus. En har valgt en løsning med mindre og oversiktlige enheter – hjelpen skal komme til pasienten istedenfor omvendt. En har valgt tomt ut fra at en ønsker en trinnvis utbygging og nærheten til NTNU, en har valgt tomt ut fra at en ønsker å delta i den miljøvennlige, moderne byplanlegging som Trondheim kommune har lagt opp til. En ønsker at byen skal fortettes og vokse innover istedenfor at den skal vokse utover.

Spørsmålet til statsråden er: Ser statsråden seg i stand til å overprøve disse grundige verdivalg som har vært gjennomført over så lang tid, gjennom en hektisk spontanutredning i løpet av syv måneder?

Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at mitt departement, jeg selv og Regjeringen har fulgt samarbeidet – for å si det slik – med Sør-Trøndelag fylkeskommune i denne saken tett. Det er ikke det at man ikke har hatt mulighet til å gripe inn tidligere i det spørsmålet det her dreier seg om, men det er også et faktum at det var enighet mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune i fjor høst om ikke å åpne for en ny vurdering av tomtevalg. På det grunnlag var det ikke aktuelt for meg å gripe inn i denne prosessen på det tidspunkt. Situasjonen nå er en annen, og det er årsaken til at man har grepet inn.

Garantier om tidsplaner mener jeg det er direkte useriøst å gi på det stadium vi nå er, utover det som ligger i det forslag som er fremmet for Stortinget. Det er ikke snakk om en overprøving av det verdigrunnlag som det her er vist til, det er snakk om å foreta en avklaring.