Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«7. mai 2001 fattet UDI vedtak om at kurdiske asylsøkere på midlertidig opphold i Norge ville få avslag. Dette vedtaket ble fattet fire dager før en delegasjon av norske humanitære organisasjoner var kommet tilbake fra Nord-Irak. Norske myndigheter var godt kjent med besøket. Hensikten, særlig for NOAS, var å få et bedre bilde av sikkerhetssituasjonen for kurdere i Nord-Irak.

Burde ikke disse vurderingene også ligge til grunn når slike vedtak fattes, og hvorfor kunne man ikke vente til delegasjonen var tilbake?»

Statsråd Sylvia Brustad: At Flyktningerådet og NOAS foretar en reise til Nord-Irak, er ikke avgjørende for utfallet av direktoratets prinsippbeslutning om hvordan søknader om fornyelse fra irakere med midlertidig tillatelse skal behandles, ei heller av tidspunktet når slik beslutning skal skje. Jeg regner med at organisasjonene i etterkant av reisen sender sine rapporter til direktoratet, slik at deres synspunkter kan tas med ved vurderingen av de enkelte søknader UDI nå har til behandling.

UDI hadde et fullt forsvarlig grunnlag til å treffe sin prinsippbeslutning om Irak-sakene på. Bakgrunnen for dette er som følger:

Under regjeringen Bondevik, som representanten Svarstad Haugland selvfølgelig er godt kjent med, nærmere bestemt 29. februar 2000, besluttet Justisdepartementet at irakiske asylsøkere uten beskyttelsesbehov skulle gis midlertidig tillatelse uten rett til familiegjenforening. Endring av denne praksisen medførte ikke endringer for irakere med behov for beskyttelse. Disse ville fremdeles kunne få asyl eller ordinær oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. I 2000 ble det gitt slike tillatelser til 1 360 irakere.

Samme år ble det gitt midlertidig oppholdstillatelse til drøyt 2 000 irakere. Disse tillatelsene er nå i ferd med å løpe ut. UDI har overfor departementet redegjort for sin beslutning om at asylsøkere fra Nord-Irak som etter en individuell vurdering ikke har behov for beskyttelse, skal få avslag på søknad om videre oppholdstillatelse i Norge. Departementet har tatt UDIs beslutning til etterretning.

UDIs beslutning bygger på en lang rekke kilder og et omfattende arbeid med Irak-spørsmål over flere år. UDI har sjøl foretatt delegasjonsreiser til Irak, inkludert Nord-Irak, og til regionen for øvrig. I tillegg har utlendingsmyndighetene hatt utstrakt kontakt med andre europeiske land, med UNHCR i Genève og med internasjonale og frivillige organisasjoner som er til stede i Irak. UNHCR har siden 1998 vurdert forholdene der som i alminnelighet trygge, og organisasjonen har gjennomført tilbakevendingsprosjekt for nordirakiske flyktninger i Iran. I et møte i Genève i februar understreket UNHCR at denne vurderinga fremdeles gjelder.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.

Som tidlegare statsråd i sentrumsregjeringa er eg svært godt kjend med dei føresetnadene som låg til grunn for å ta imot asylsøkjarar frå Nord-Irak.

Den 26. april retta NOAS ei skriftleg oppmoding til norske styresmakter, ved statssekretær Einar Gelius, om at ein skulle utsetja avgjerda om handsaminga av desse sakene i påvente av NOAS si rapportering etter heimkomst. Ein bad òg om eit møte etter heimkomsten. Det har ikkje skjedd. NOAS har ikkje fått eit møte med departementet – NOAS har trass alt som mandat å representera asylsøkjarane sine interesser. Så vidt eg veit, har ikkje UDI vore i Nord-Irak på eitt og eit halvt år. Ein viste til UNHCRs anbefalingar, men – etter det eg har fått opplyst – sjølv om situasjonen held seg ustabil og uføreseieleg, kan ein i visse saker ikkje utelukka at nokon kan bli sendt tilbake igjen. Det er dei orda som UNHCR brukar (presidenten klubbar) – og då meiner eg ein svært varsom ordbruk –

Presidenten: Statsråd Brustad!

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Om eg kan få formulera spørsmålet –

Presidenten: Då er det statsråd Brustad.

Statsråd Sylvia Brustad: For det første vil NOAS og Flyktningerådet få et møte med UDI, som er rette vedkommende direkte i forhold til denne saken. På den måten er dette kvittert ut.

Jeg vil understreke at etter de opplysninger jeg har fått, har både NOAS og Flyktningerådet reist til Nord-Irak på eget initiativ – og ikke på oppdrag verken fra oss eller fra UDI. Det er den sida av saken. Beslutningen som UDI har tatt, er gjort etter en lang og grundig vurdering på ulikt vis.

Jeg føler også behov for å si at når UDI har fattet den beslutningen de har, er det fordi de frykter for misbruk av hele asylinstituttet. Jeg vil understreke at det må være grunnleggende at vi sørger for at de som har rett til å få oppholdstillatelse i Norge, får det, men vi må også sørge for at de som ikke har behov for beskyttelse, vender tilbake. Det har vært bakgrunnen for UDIs vurdering i denne saken. Det vil selvfølgelig bli foretatt en individuell vurdering av hver enkelt sak, men for gruppa som helhet har UDI vurdert det slik at det ikke er behov for beskyttelse. Det bygger på at det har vært ganske stor bevegelse mellom Nord-Irak og Norge når det gjelder en del av dem som har fått lov til å være her på midlertidig opphold det siste året.

Presidenten: Presidenten håpar at representanten Valgerd Svarstad Haugland kan klare å formulere eit spørsmål innafor tidsramma, som er 1 minutt.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Når UNHCR seier at det er visse saker der ein ikkje kan utelukka at nokon kan sendast tilbake igjen, er 2 019 asylsøkjarar ganske mange. Det er dei ein no har vedtatt at ein skal senda tilbake igjen.

Hilde Frafjord Johnson stilte den 7. mars eit spørsmål til statsråden, og den gongen svarte statsråden – to gonger til og med – at ho ville vurdera om det var noko ho kunne eller burde føreta seg i høve denne saka når UDI hadde sagt sitt.

Eg synest det er pussig at ein ikkje kan venta nokre dagar for å få innspel frå dei som har vore der seinast. Kven som har gitt oppdrag til NOAS og dei andre som har reist dit, er i grunnen uvesentleg, men dei har med seg dei nyaste fakta i situasjonen. Det burde vera viktig òg for statsråden at dei avgjerdene som ein tar, blir tatt på best mogleg grunnlag.

Eg vil spørja: Kan statsråden tenkja seg å gripa inn i forhold til UDI – slik som ho sa i svaret sitt den 7. mars at ho hadde høve til – når det gjeld desse avgjerdene?

Statsråd Sylvia Brustad: Nei, det har jeg ikke tenkt å gjøre, rett og slett fordi jeg føler at UDI har hatt et trygt og grundig grunnlag for sine beslutninger, som jeg tar til etterretning.

UDI sier i den pressemeldinga de sendte ut den dagen dette ble offentliggjort:

«I løpet av det siste året har UDI fått nye opplysninger om at irakere med opphold i Norge har en betydelig reisevirksomhet inn og ut av Irak. Dette bekrefter at frivillig hjemreise fullt ut er mulig, selv om mulighetene for tvangsmessig retur fortsatt er blokkert.»

UDI understreket svært sterkt at dette klart er et forsøk på å hindre misbruk av asylinstituttet, dvs. undergrave behovet for beskyttelse. En vil behandle hver enkelt søknad individuelt. – Og jeg har ikke til hensikt å gripe inn overfor UDI i forhold til den beslutningen de her har tatt.