Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Elsa Skarbøvik til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren som jeg skjønner blir besvart av barne- og familieministeren:

«I NOU 2001:6 «Oppvekst med prislapp?» foreslås flere tiltak mot kommersialisering og kjøpepress mot barn. I tillegg til foreldres ansvar understrekes skolens rolle i dette.

Hvordan vil statsråden følge opp noen av disse tiltakene?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: NOU 2001:6 «Oppvekst med prislapp?» ble fremlagt i februar. Her ble spørsmål i forbindelse med kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge tatt opp.

Først vil jeg si at Regjeringen tar det økte kommersielle presset mot barn og unge svært alvorlig. Vi har sett over lang tid at grensene flyttes, og at barn og unge nå er blitt en gruppe som reklamebransjen ser på som en egen forbrukergruppe som de retter sine markedsføringstiltak mot. Vi har i dag et forbud i etermediene mot reklame rettet mot barn. Vi har ikke et slikt forbud i forhold til de trykte medier, men vi ser at grensene også der er blitt flyttet. Eksemplet som ligger nærmest, er bladet Donald Duck, som hver uke fylles med reklame og gimmicks rettet mot barna. Skole og barnehage vet vi også er blitt en arena i forhold til kommersielt press: matbokser med reklame, skoledagbøker med reklame, og i tillegg vet vi at det finnes røster som ønsker å åpne for reklame i selve skolebøkene.

Generelt vil jeg si at kjøpepresset mot barn er for sterkt, og at skolen i størst mulig grad må være en reklamefri sone. Ett sted må barn og unge få fred for den kommersialiseringsbølgen som nå flommer over oss alle. Dette er hovedprinsippet jeg vil legge til grunn når jeg skal vurdere de mer konkrete oppfølgingstiltakene i skolen knyttet til forslagene i NOU 2001:6 «Oppvekst med prislapp?»

Når det gjelder de konkrete forslag som lanseres i NOU-en, finner jeg det ikke riktig å kommentere disse nå. Saken er sendt på høring med frist til den 5. juni, og det er BFD – Barne- og familiedepartementet – som er det koordinerende departement. Det jeg imidlertid kan love, er at Regjeringen vil ta oppgaven med oppfølging av denne utredningen på alvor.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret, og er glad for å høre at dette vil bli fulgt opp. Jeg er klar over at saken er ute på høring, men jeg vil allikevel gjerne reise debatten, for det er viktig å se på akkurat det som presses på i skolen på dette området.

Vi vet at foreldre har hovedansvaret for å lære barna å takle det kommersielle presset, men skolen har en viktig nøkkelrolle, bl.a. ved det å erklæres som en frisone når det gjelder kommersiell påvirkning i barns hverdag. Skolen er det offentliges ansvar, og derfor skal grunnskolen være gratis. Vi fikk i går ikke svar på Bondeviks spørsmål til statsministeren om Regjeringen vil være med på en opprustning av skolen, slik Kristelig Folkeparti vil. Det er økt press på å la kommersielle aktører slippe til med reklame når en føler at pengene ikke strekker til. Vil departementet følge opp med å erklære skolen som en frisone, bl.a. ved at det lovfestes at reklame i lærebøker skal være forbudt?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at jeg setter veldig stor pris på engasjementet til representanten Skarbøvik. Jeg tror nok at på nettopp dette punktet kan Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet bli enige.

Vi vil følge disse tingene nøye opp, men vi må forholde oss til en prosess som er satt i gang. Jeg syns det vil være riktig at vi kan få vurdert de ulike innspillene som høringsrunden gir oss, slik at vi også på bakgrunn av det kan legge fram et best mulig forslag for Stortinget før Stortinget gjør sin endelige beslutning i denne saken.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret, og jeg er enig i at prosesser er i gang. Blant annet er en prosess når det gjelder verdidebatt, allerede i gang, og jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat dette. Jeg kan vise til Danmark, som denne NOU-en også viser til, som har en om-verdier-i-virkeligheten-debatt, og Sverige tilsvarende: «Värdegrunden – från ord till handling» fra Utbildningsdepartementet. Vi vet at det er mange rapporter i Norge som har noe om akkurat dette, bl.a. i forbindelse med Verdikommisjonen og Rogaland utdanningskontor. Her ligger det mange ting allerede som jeg skulle ønske at departementet kunne ta tak i og utfordre til igangsettelse av en organisert verdidebatt i alle skoleklasser der elever, lærere og foreldre tas med. Dette ønsker Kristelig Folkeparti. Kan departementet være med på å initiere dette på en god måte, slik at vi får løftet opp en verdidebatt i skolen?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå er det slik at de som har fulgt nøye den politiske diskusjonen på dette feltet, nok mener at både kirke-, utdannings- og forskningsministeren og undertegnede har prøvd å være aktive i den verdidebatten.

Det er flott at vi får nye dokumenter på bordet, men jeg tror faktisk at det dette til sjuende og sist vil komme til å handle om, er at vi som politikere våger å ta beslutninger og stå fram selv med våre klare holdninger i forhold til hva skolen skal inneholde i framtiden. Da skal vi selvfølgelig også se på de erfaringene som er gjort i andre land, og bygge på dem. Men jeg har lyst til å si at det viktige nå vel ikke er at vi lager nye rapporter og utredninger – vi har kanskje nok kunnskap – men det handler om at vi må begynne å ta beslutninger og våge å gå inn i dette på en ordentlig måte. Jeg mener at en ny verdikommisjon i regi av skolen ikke vil være det riktige, og det har vel også Lærerforbundet veldig klart avvist, men at vi som politikere må gå inn og gjøre beslutninger som vi mener er riktige for den norske skolen i framtiden.