Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I august deltar Norge på Verdenskonferansen mot rasisme, som finner sted i Durban. Konferansen vil ta opp et vidt spekter av spørsmål knyttet til rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, og munne ut i forpliktende handlingsplaner.

Hvordan vil Regjeringen bidra til at konferansen skal gi mest mulig konkrete resultater, og på hvilken måte er Regjeringen opptatt av at Norge skal forplikte seg til å følge opp denne konferansen?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i mitt forrige svar, har Mary Robinson, FNs høykommissær for menneskerettigheter, under hele forberedelsesprosessen sterkt oppfordret landene til å bidra til at verdenskonferansen blir fremadskuende og handlingsrettet. Dette er noe vi helt og fullt støtter.

Det legges opp til at konferansen skal munne ut i en erklæring og et handlingsprogram. Det er særlig viktig at handlingsprogrammet får en form og et innhold som kan inspirere og gjøre kampen mot rasisme enda mer effektiv.

Utenriksdepartementet nedsatte i fjor en arbeidsgruppe med medlemmer fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet, Antirasistisk Senter og Senter mot etnisk diskriminering for å utarbeide forslag til norske holdninger og å komme med innspill til det forberedende arbeidet i FN. Dette med henblikk på å bidra til et resultat av konferansen som er i samsvar med intensjonene.

Det er selvsagt vanskelig å uttale seg konkret på forhånd om hvordan Norge vil følge opp konferansen. Regjeringen vil imidlertid arbeide aktivt for at verdenskonferansen blir vellykket og munner ut i mest mulig klare og handlingsrettede anbefalinger.

Regjeringen har videre til hensikt at anbefalingene fra verdenskonferansen – sammen med vår egen handlingsplan mot rasisme – skal danne grunnlaget for en enda mer effektiv og målrettet bekjempelse av rasisme, fremmedfrykt og diskriminering, ikke bare i vårt eget samfunn, men også internasjonalt.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret.

Jeg har sett at utenriksministeren legger stor vekt på at rasisme, fremmedfrykt og diskriminering må bekjempes på et holdningsmessig plan. Jeg er enig i at det er viktig, men det er også viktig å se på de samfunnsstrukturene som kan bidra til diskriminering. Den innvandrings- og flyktningpolitikken som føres i Norge og i de fleste andre vestlige land, gir som resultat en alvorlig forskjellsbehandling mellom folk fra rike land og folk fra fattige land. Gjennom en veldig restriktiv innvandringspolitikk overfor ikke-europeere sender myndighetene etter min oppfatning signaler til befolkningen som kan forsterke fremmedfrykt og rasisme. Den restriktive innvandringspolitikken gjelder ikke bare i forhold til folk som søker permanent opphold, men vi har også visumregler i Norge som gjør at personer fra bestemte land nektes turistvisum, f.eks. for å besøke slektninger i Norge.

Er utenriksministeren enig i at innvandringspolitikken på denne måten kan virke diskriminerende og bidra til økt fremmedfrykt? Vil Regjeringen arbeide for at en mer rettferdig asyl- og innvandringspolitikk inkluderes i det offisielle dokumentet fra Verdenskonferansen mot rasisme?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror ikke at verdenskonferansen i Durban vil behandle hvert enkelt lands flyktning- og innvandringspolitikk. Jeg tror ingen er innstilt på det, da ville formålet med konferansen forsvinne helt. Jeg skal gjerne være med og diskutere det spørsmålet, men jeg synes ikke at vi skal gjøre også dette spørsmålet til en nasjonal debatt. Dette er et stort internasjonalt spørsmål og et stort internasjonalt fremstøt som gjøres mot rasisme og diskriminering, og da synes jeg at framfor alt bør vi forsøke å forholde oss til det, i stedet for å gjøre dette til en nasjonal debatt igjen.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker igjen utenriksministeren for svaret.

Jeg synes nok Regjeringen kunne vært noe mer offensiv i forhold til denne konferansen og hatt klarere målsettinger, og ikke minst tonet klarere standpunkter til en del av sakene som skal tas opp. Dette er en konferanse med et veldig vidt tema, og det er mange muligheter for at en ikke vil lykkes i å få til veldig konkrete resultater. Derfor er det viktig at land som har ressurser til det, prioriterer forberedelsene, og at land som Norge også bruker de mulighetene vi har til å spille en brobyggerrolle i forhold til de nord-sør-konflikter som lett kan oppstå, ikke minst i forhold til det tema som den forrige spørreren tok opp.

De norske NGO-ene som har fulgt forberedelsene til nå, har ikke det inntrykk at Norge har inntatt noen pådriverrolle eller prioritert Verdenskonferansen mot rasisme – tvert imot. Jeg håper det skyldes at det fremdeles er en del tid igjen til konferansen går av stabelen. Jeg vil likevel spørre utenriksministeren til slutt om han og Utenriksdepartementet vil øke innsatsen i forhold til Norges forberedelser til konferansen. Vil Regjeringen ta kontakt med f.eks. de nordiske landene eller EU med sikte på (presidenten klubber) å finne fram til konkrete forslag som kan bli vedtatt på konferansen?

Presidenten: Presidenten minner om begrensninger i taletiden.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er ikke behov for å øke innsatsen, for vi har en stor innsats på dette. Jeg vet ikke hvilken NGO-er spørreren har kontakt med, men faktum er at vi spiller en ganske betydelig rolle i forberedelsene til dette.

Igjen reises spørsmålet om hva det er man ønsker å oppnå. Jeg tror at det viktigste nå må være å arbeide for at det kan bli en vellykket konferanse. Og da må vi forsøke å bruke virkemidler og språkbruk etter det, slik at vi kan støtte opp under det arbeidet som Mary Robinson gjør. Jeg kunne for så vidt valgt en annen profil her hjemme, som kanskje ville ha tilfredsstilt en del, men da hadde det muligens ikke støttet opp under det som er formålet, nemlig å få til en vellykket konferanse i Durban, som jeg for øvrig selv kommer til å reise til.