Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

«Ifølge en OECD-rapport har barnehagene i Norge en lav andel pedagoger. Stor nok bemanning og kompetente førskolelærere er avgjørende for kvaliteten i barnehagene og for muligheten til å la barnehagene fylle oppgaven som en viktig del av det livslange læringsløpet. Det vil bli behov for flere førskolelærere i framtida, samtidig som førskolelærerutdanninga har slitt med rekrutteringsproblem.

Hva vil statsråden gjøre for at barnehagene får god nok førskolelærerdekning?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Representanten Ågot Valle viser til en OECD-rapport som peker på at barnehagene i Norge har et forholdsvis lavt antall pedagoger, og spør hva jeg kan gjøre for å få til en god nok førskolelærerdekning. Det er riktig som OECD-rapporten peker på, at sammenliknet både med Sverige og Danmark har Norge en langt lavere pedagogtetthet i barnehagene.

OECD-rapporten viser også til at barnehagesektoren har størst turnover i offentlig sektor. Regjeringens barnehagesatsing for 2002–2005 kan øke behovet for nye førskolelærere. Dette gir grunn til bekymring for kvaliteten og antall føreskolelærere i barnehagene.

Sammen med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Norsk Lærerlag arbeider vårt departement med en rekke tiltak for å rette på dette. Vi samarbeider bl.a. med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om en større rekrutteringskampanje til læreryrket forut for fristen for opptak ved høgskolene i 2002. Sammen med samarbeidspartnere har vi arrangert en landsomfattende konferanse for å etablere samarbeid om rekrutteringsarbeidet mellom lokale aktører i barnehagesektoren.

For å få til en full førskolelærerdekning innen 2005 må vi tenke nytt, og vi må også tenke utradisjonelt. Realkompetanse gir studierett ved føreskolelærerutdanningen. Det betyr at vi kan henvende oss til nye grupper med erfaring fra arbeid i barnehagen. I år har dette betydd en sterk økning i antall søkere til førskolelærerutdanningen. Det er vanskelig på det nåværende tidspunkt å si noe om hvor mange av disse som vil få godkjent sin realkompetanse, eller hvor mange av disse som pr. i dag jobber i barnehagen. Vi håper selvsagt at dette er et steg på veien i forhold til å redusere antall dispensasjoner. De 3 000 som er ansatt på dispensasjon, kan være aktuelle kandidater. I høst vil vi sammen med Kommunenes Sentralforbund kartlegge denne gruppen for å kunne skreddersy et utdanningstilbud som kan gi dem formell førskolelærer- eller fagarbeiderkompetanse.

For å kunne beholde flere førskolelærere i barnehagen har vi inngått et samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om en nettbasert 10 vekttalls videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid tilpasset barnehagene.

I tillegg til rene rekrutterings- og stabiliseringstiltak har departementet satt i gang en treårig kvalitetssatsing for utvikling av kvalitet i barnehagesektoren som kan være med og forhindre avgangen av førskolelærere fra barnehagen.

La meg til slutt si at antall ansatte på dispensasjon i barnehagene ikke skyldes at det er for få utdannede førskolelærere. Om alle utdannede førskolelærere var i arbeid i barnehagene, ville behovet vært dekket. Årsakene til at førskolelærere velger bort barnehagen, er selvfølgelig mange og sammensatte. Jeg nevner faglige utviklingsmuligheter, ansettelsesforhold og ikke minst lønn.

Jeg håper at den totale innsatsen og samarbeidet som jeg har nevnt, vil føre til at vi ikke skal bekymre oss for pedagogtettheten i den norske barnehagen. Jeg har lyst til å understreke at Regjeringen følger utviklingen nøye, og at vi vil komme tilbake med tiltak hvis det vil vise seg nødvendig.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for et fyldig svar. Her var det mange spennende tiltak, men jeg tror vi skal holde fast på det statsråden sa til slutt, at årsakene er sammensatte, og at de kanskje ikke minst har noe med lønn å gjøre.

Førskolelærerne er den mest kvinnedominerte yrkesgruppa i kommunal sektor, og den som har den laveste gjennomsnittslønnen blant gruppene med høgskoleutdanning. Da vil jeg gjerne spørre statsråden om hun vil gå inn for en likelønnspott som vil gjøre det mulig å heve lønnen til førskolelærerne slik at de får som fortjent.

Så har jeg én utfordring til. Statsråden er likestillingsminister, og hun sier at hun er opptatt av at kjønn fortsatt bestemmer lønn. Styrere i barnehager er den ledergruppa i kommunen som har lavest lønn, og det er jo horribelt når en vet at det er de som har ansvaret for læringsmiljø og trivsel i framtida. Fafo sier at det har noe med verdsettingsdiskriminering å gjøre. Da vil jeg spørre: Når departementet planlegger et treårig prosjekt om arbeidsvurdering, vil statsråden prioritere førskolelærere og barnehagesektoren som en del av dette prosjektet?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først må jeg understreke at vi, statsråder og representanter for nasjonalforsamlingen vår, ikke kan gå inn i lønnsforhandlinger. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gi flere føringer på det punktet i forhold til det representanten spør om, en likelønnspott.

Men jeg har lyst til å si at Regjeringen har lagt fram et meget radikalt forslag til endringer i likestillingsloven som har en bestemmelse om likelønn. Hvis en bestyrer i en barnehage benytter seg av muligheten til å prøve sin sak for Likestillingsombudet, kan en kvinnelig bestyrer faktisk få økt lønn, sammenliknet med det en leder i f.eks. teknisk etat tjener. Men det vil være opp til den enkelte ansatte selv å prøve det. Det vi har lagt fram, er jo et forslag om at en kan sammenlikne lønn på tvers av yrker på tariffområdet, noe jeg tror kan bety ganske mye i forhold til lønnsutviklingen til disse arbeidstakerne på sikt.

Ågot Valle (SV): Spørsmålet mitt var jo om statsråden vil gå inn for at førskolelærere og barnehagesektoren vil bli prioritert i det treårige prosjektet.

Når det gjelder lønn, syns jeg Regjeringa på mange måter er ganske passiv i forhold til kvinnedominerte yrker, for det er jo sånn at statsråden kan gjøre noe aktivt her. Det har bl.a. statsråd Giske vist.

Så til et annet punkt som også har noe å gjøre med om folk blir i yrkene sine eller ikke. Her sier førskolelærerne sjøl at økt bemanning og mindre barnegrupper er viktig for om de blir eller ikke. Og vi vet at størrelsen på gruppene framover vil ha mye å si bl.a. fordi vi får mange urolige barn, barn som trenger plass, og barn som trenger å bli sett. Nå ser vi at flere kommuner presser forskriftene for å få flere unger inn i barnehagene. Jeg har utfordret statsråden på dette tidligere: Vil hun nå se på forskriftene, se på om vi har forskrifter som gjør høy nok bemanning mulig?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at Arbeiderpartiet gjentatte ganger har sagt at det å få til en god barnehagesektor ikke kun handler om kvantitet, men like mye om kvalitet. Vi er opptatt av dette og har lagt inn penger til kvalitetssatsing over tre år, nettopp fordi vi skal gjøre det attraktivt for de ansatte å jobbe i barnehagen og stimulere flere til å begynne å jobbe i barnehagen. Vi ser også behovet for mer kompetanse for de ansatte i barnehagen etter at de har vært der en del år, og vi vil stimulere til etterutdanning på en helt annen måte enn det vi har klart i dag.

Jeg har lyst til å si at vi følger denne situasjonen nøye. Vi er selvfølgelig opptatt av at det vi nå gjør i forhold til barnehageutbyggingen de neste årene, ikke skal føre til at vi får et altfor stort press på de ansatte, som igjen vil bety at vi får en dårligere kvalitet på hverdagen til våre aller minste.

Presidenten: Spørsmålene 19 og 20 er behandlet tidligere.