Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille barne- og familieministeren følgende spørsmål:

«Det har kommet flere signaler om at prisen på elektrisk kraft vil øke kanskje til det tredobbelte i løpet av kort tid. Dette vil føre til en dramatisk merbelastning, spesielt for de med lav betalingsevne.

Vil statsråden, med utgangspunkt i at dette er et viktig forbrukerspørsmål, bevirke at man får ulike prisfastsettelser (tariffer) for f.eks. nødvendig forbruksstrøm og mer luksuspreget forbruk?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil innledningsvis presisere at dette spørsmålet primært berører olje- og energiministerens ansvarsområde, og at svaret naturlig nok er utformet i samarbeid med Olje- og energidepartementet.

Strømprisene husholdningene stilles overfor, kan deles inn i tre deler: en kraftpris, en nettleiepris og avgifter til staten gjennom momsen og elavgiften. Det er bare gjennom den siste delen at myndighetene direkte påvirker prisen på strøm overfor forbrukerne.

Spørsmålet om en bør differensiere elavgiften, har vært vurdert ved flere anledninger de siste årene. I energimeldingen, som ble lagt fram av regjeringen Bondevik, ble det vist til at de administrative kostnadene ved en progressiv elavgift vil være uforholdsmessig store i forhold til den fordelingsgevinsten som kan oppnås. Det ble også pekt på at elavgiften er et lite egnet virkemiddel i fordelingspolitikken.

I innstillingen til statsbudsjettet for 2000 bad flertallet i finanskomiteen om at Regjeringen skulle legge fram vurderinger av og forslag til et toprissystem for strøm. I forbindelse med økningen i elavgiften ble det da også bedt om at eksempler som kunne bedre fordelingsvirkningene, skulle utredes. Finanskomiteens innstilling ble fulgt opp av en interdepartemental arbeidsgruppe som utarbeidet en rapport som vurderte en progressiv elavgift. I rapporten ble det konkludert med at det ikke bør innføres en differensiert elavgift. Konklusjonen ble lagt fram i statsbudsjettet for 2001.

Arbeidsgruppen vektla for det første at fordelingspolitikken kan ivaretas mer effektivt på andre måter. Det vil være mer hensiktsmessig å drive fordelingspolitikk gjennom mer generelle og målrettede virkemidler som inntektsbeskatningen og overføringssystemet.

For det andre var rapportens innvendinger mot en progressiv elavgift av mer administrativ karakter. Det ble vurdert som svært vanskelig å utforme en progressiv elavgift som kan administreres innenfor dagens system. Avgrensningsproblemene i forhold til hvem som skal omfattes av kriterier for når den progressive elavgiften skal gjelde, vil også være omfattende. Regjeringen sluttet seg til disse vurderingene.

Det er ingen spesielle tegn på at strømprisene i løpet av kort tid skal stige dramatisk. Men for å unngå unødvendige prisøkninger på elektrisk kraft på grunn av knapphet i kraftforsyningen ser Regjeringen det som viktig med rammebetingelser i kraftmarkedet som sikrer at det kan bygges ny kraftproduksjon. I denne forbindelse viser jeg til stortingsmeldingen om vannkraften og kraftbalansen, som Regjeringen la fram tidligere i år.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg syns vel kanskje det var litt defensivt.

Jeg er klar over at det kan være vanskelig å differensiere og lage altfor mye progressivitet i forbindelse med avgift på elektrisk kraft. Men det er vel også slik at myndighetene – hvis de vil – kan finne fram til prissystemer og legge føringer for at man skal få et toprissystem eller andre prisinnretninger, slik at vanlig husholdningsstrøm og vanlig forbruksstrøm kan selges til én pris, og at en kan få en annen pris for mer luksuspreget forbruk. Jeg syns svaret inneholdt lite av dette.

I tillegg har jeg også en kommentar til nettleien, som har økt formidabelt i den senere tid, og at staten også der har visse hender på rattet i forhold til nettleiepris.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å si at jeg deler tanken bak representanten Gløtvolds spørsmål. Men vi er nødt til å ta en totalvurdering i forhold til hva vi får av nyttegevinst ved å innføre en slik ordning. Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det slik at det etter de vurderingene som er gjort – også av regjeringen Bondevik i sin tid – ville være lite nyttig å legge opp til en slik ordning.

Jeg har også lyst til å minne om at prisene på elektrisitet til produsent i de siste årene har vært svært lave. Selv om vi vet at vi som forbrukere har fått økt strømregning i den siste tiden, har vi fortsatt lave priser på elektrisitet til husholdningene i Norge sammenliknet med andre land.

Men det er ingen tvil om at det er et kjempedilemma at vi har for lite egenprodusert kraft her i landet. Det betyr at vi også får et helt annet press i markedet hvis vi ikke klarer å bygge ut ny kraft. Da har jeg lyst til å minne om at dersom vi hadde kunnet bygge mindre, forurensningsfrie gasskraftverk, ville vi ha fått billigere strøm. På den måten kunne vi også ha redusert importen fra forurensende kullkraftverk.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg tror at vi skal ta gasskraftverkdebatten på et annet tidspunkt og på en annen arena.

Min hensikt med dette er i første rekke å ta opp den bekymring som mange med lav betalingsevne har når det gjelder en sterk vekst i kraftpriser. Det tror jeg er en bekymring som ikke bare gjelder dem på de aller laveste inntektsnivåene, men vanlige barnefamilier ser faktisk også med bekymring på denne veksten. Jeg er enig i at selve kraftprisen kanskje ikke er så høy, men nettleien og sluttsummen på disse regningene er nå veldig høy.

Det har vært en kraftig vekst, og det er signalisert en enda kraftigere vekst. Jeg vil henstille til statsråden at Regjeringen ser nærmere på dette, slik at vi kan få inn igjen tariffsystemer som gjør at vanlig forbruk i en husholdning og vanlig forbruksstrøm har én pris, og så får vi en annen pris for det jeg vil kalle luksusforbruk – jeg skal ikke spesifisere det nærmere, men vi vet alle at det går i ulike retninger. Det er kanskje også en annen betalingsevne hos dem som nå bruker så mye kraft at vi har fått et kraftunderskudd. Det er problemet med dette.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil igjen bare vise til hva jeg sa i mitt svar. Men det er ingen tvil om at en del enkeltmennesker har problemer med å klare å betale sine utgifter til strøm i dag, og da vil det være viktig at vi driver fordelingspolitikk gjennom bedre og mer målrettede virkemidler, som bl.a. inntektsbeskatningen og selvfølgelig også de mulighetene vi har til å gi hjelp til våre vanskeligst stilte gjennom sosialhjelpsystemet vårt.