Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:

«Arbeiderpartiet har i to år gitt løfter om at matvareprisene skal reduseres med 15–20 pst. Kjøttprisene stiger stadig, og dette vil fortsette blant annet fordi Norsk Kjøtt har varslet betydelige prisøkninger. Mange forbrukere forventer at løftene om lavere matvarepriser innfris.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette, og når kan vi regne med lavere priser til forbruker?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Arbeiderpartiet har aldri lovet at matprisene skal reduseres med 15–20 pst. At representanten Hedstrøm har oppfattet det slik, må bero på en misforståelse. Men jeg antar at uttalelsen om at prisforskjellen til nabolandene bør reduseres, kobles sammen med EUs Agenda 2000, som har en målsetting om en prisreduksjon på 15–20 pst., og at man da har som utgangspunkt at når prisen skal reduseres, må man, dersom EU lykkes, gjennomføre en tilsvarende eller en større prisreduksjon i Norge for å nå målet om at prisforskjellene skal reduseres.

Jeg har tidligere svart representanten Hedstrøm på spørsmål om kjøttpriser her i spørretimen, og vist til at blant de tiltakene vi kan bruke for å bidra til en gunstig prisutvikling, er utviklingen i råvarepriser, ikke minst momsreformen fra 1. juli, effektiv konkurranse i markedet og dokumentasjon og informasjon om prisdannelsen på ulike ledd i matvarekjeden.

Tiltakene mot kugalskap og mot spredning av munn- og klovsyke øker produksjonskostnadene i alle land. Sist torsdag ble St. prp. nr. 52 om tiltak mot kugalskap behandlet her i Stortinget. Her konkluderte Regjeringen og Stortinget med at finansieringen av de kostnader som er nødvendig i arbeidet med å sikre trygg mat, bør fordeles mellom næringen, forbrukerne og statsbudsjettet.

Jeg vil i den sammenhengen understreke at hvis man ser på prisutviklingen i Sverige, som er et nøkkelpunkt for oss å måle på, tyder alt på at man i Sverige som følge av kugalskapstiltakene og som følge av munn- og klovsyken har hatt større prisoppgang på kjøttet enn vi har hatt i Norge. I Sverige har man nemlig ikke hatt denne tredelingen. Der har altså ikke næringen og staten vært inne og tatt kostnader – der er det forbrukerne som stort sett har båret hele kostnadsøkningen. Så det som har skjedd den siste tiden, er at ja, det har vært en viss prisøkning i Norge som følge av munn- og klovsyke og kugalskap, men faktisk en større prisøkning i Sverige. Så sånn sett er det mye som tyder på at på viktige produkter har vi hatt en reduksjon i prisforskjellen den siste tiden mellom Norge og Sverige.

Så får vi momsreformen, som innebærer halv moms på matvarer, og som er det viktigste enkelttiltaket i norsk matvaresektor de siste tiårene. Den har en beregnet avgiftsreduksjon på 6,5 milliarder kr, og vi har en klar forventning om at avgiftsreduksjonen på mat skal komme forbrukerne til gode. Vi vil legge stor vekt på å dokumentere hva som skjer i tiden før og etter iverksettelsestidspunktet for reformen. Flere FoU-institusjoner arbeider nå med dokumentasjon på utviklingen i matvarekjeden som en del av det prisovervåkingsprosjektet som departementet har satt i gang. Jeg vil bruke dette aktivt for å holde søkelyset på matvaresektoren framover.

I tillegg vil Regjeringen sette i verk en informasjonskampanje om momsreformen for å øke kunnskapen og oppmerksomheten om momsreduksjonen på mat, og bidra til at forbrukerne stiller krav om at den avgiftsreduksjonen som faktisk gjennomføres, kommer dem til gode.

Prisreduksjonen til forbrukerne skal bli omtrent 10 pst. Jeg regulerer selvfølgelig ikke prisene i butikkene, men jeg skal bruke de virkemidlene jeg rår over, for å bidra til at det skal skje.

Oppsummert vil svaret mitt være at jeg mener ganske klart at hvis man ser årene 2000 og 2001 under ett, har vi i løpet av de to årene på en rekke viktige produkter kommet i den situasjonen at vi har styrket vår konkurransekraft i forhold til Sverige. I spontanspørretimen her i dag viste jeg særlig til ett produkt, svinekoteletter, der veldig mye nå tyder på at det er lite å tjene på å reise til Sverige og handle. Og det vil ikke være noe å tjene på det når momsreformen er gjennomført fra 1. juli.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er mulig det kan være misforståelser ute og går når det gjelder statsrådens og Arbeiderpartiets uttalelser om lavere matvarepriser. Jeg har i hvert fall sakset noe fra mediene, men vi vet jo at det kan være misforståelser – alle har vi vel blitt feiltolket i mediene. Ifølge mediene skal statsråden ha sagt den 16. juni 1999 – da som landbrukspolitisk talsmann – at maten må bli mellom 15 og 20 pst. billigere. Han sa også i november 1999 at EU skal gjennom Agenda 2000 redusere matvareprisene med 15–20 pst. i løpet av fem år, og gapet skal ikke øke. Og han sa i mars 2000 at maten skal bli billigere fra sommeren av.

Jeg er veldig opptatt av og engasjert i disse tingene. At svenskene nå har hatt visse problemer, tror jeg er et forbigående fenomen, for svenskene er nemlig profesjonelle. Der har de en helt annen debatt når det gjelder matvareprisene, og befinner seg i en helt annen verden. Det de er opptatt av, er at matvareprisene er 20 pst. høyere enn gjennomsnittet i Europa. Og forbrukerne i Norge, også i Østfold, merker i hvert fall ikke at prisforskjellene har blitt mindre mellom Sverige og Norge – foreløpig.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: At Hedstrøm har et engasjement i forhold til dette spørsmålet, er jeg klar over. Det samme har jeg. Og poenget mitt er ikke å ta avstand fra de uttalelsene fra meg som Hedstrøm kommer med, dem vedstår jeg meg fullt ut. Men det som har skjedd i ettertid, er jo at Europa har opplevd en rekke matskandaler som gjør at mine kollegaer rundt omkring i Europa nå sitter og drøfter Agenda 2000. Og de sier: Hva skal kugalskapskrisen og hva skal munn- og klovsykeproblemene føre til i forhold til Agenda 2000? Og flere av dem sier da at det er klart at det å forsterke produksjonspresset ved å presse råvareprisene 15–20 pst. synes som en lite aktuell politikk. Det betyr ikke at utfordringene for norsk landbruk forsvinner, men de blir mer overkommelige.

Så vil jeg vil slutt bare også oppfordre Hedstrøm til å sjekke prisene litt nærmere i Sverige, for uttalelsene hans om at det er så fantastisk mye billigere, kan jeg nok legge en god del dokumentasjon på at faktisk ikke er tilfellet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Hvis vi ser på svensk landbruk, har de utrolig ren mat, der også Norge scorer høyest i klassen – «highly unlikely» – av EUs vitenskapskomite. Men som en god toer kommer Sverige og noen andre land, slik at østfoldingen er ikke redd for å spise svensk kjøtt. Og man er heller ikke redd for maskinelt jordbruk i Sverige, så den konkurransebiten vil ligge der åkkesom.

Jeg vil komme litt inn på VGs matbørs. Hvis den er riktig, så avslører den en prisstigning på 36 pst. fra Norsk Kjøtt fra januar 2000 til februar 2001. Så selv om vi nå får halvering av matmomsen, noe som innebærer en senkning på 9 pst. hvis man tar den fullt ut i lavere matvarepriser, skal man jo lykkes med ganske mange andre virkemidler for reelt å kunne ta inn den prisdifferansen vi har til Sverige og andre land.

Jeg håper derfor at statsråden nå med de tiltakene som varsles, vil følge nøye med, gå inn med argusøyne her, slik at vi ser at vi virkelig får prisreduksjoner.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg kan ikke gå god for de tallene som det refereres til i forhold til Norsk Kjøtt. Jeg har ikke nok innsikt i akkurat det. Men det som er utgangspunktet mitt, er at når vi nå måler en del prisforskjeller – og det er ganske viktig at vi gjør dette ordentlig – ser vi at på viktige grensehandelsprodukter, f.eks. koteletter og farseprodukter av storfe, er de norske prisene svært sammenliknbare. Hvis Hedstrøm vil besøke meg på mitt kontor, kan jeg legge fram ganske mye dokumentasjon på det. Den fokuseringen som Hedstrøm har bidratt til på prisforskjeller, har vært viktig. Jeg sier ikke at det nå er slutt på prisforskjeller, men på en del viktige produkter er vi faktisk i ferd med å lykkes. Får vi til momsreformen – og det er jo planen vår – er vi faktisk billigere enn Sverige på en del produkter. Det må vi forsøke å få fram for folk både i Østfold og ellers i landet.