Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ivar Kristiansen til fiskeriministeren, vil bli teke opp av representanten Søren Fredrik Voie.

Søren Fredrik Voie (H): Jeg vil rette følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«I januar 2001 besluttet Regjeringen å oppheve det selvpålagte eksportforbudet av vågehval, et standpunkt Stortinget sluttet seg til under behandlingen av Dokument nr. 8:79 for 1999-2000. Statsråden ga da et klart løfte om at DNA-register og lisensforskrifter skulle være på plass i løpet av noen få uker. Nå er ny fangstsesong i gang, og ennå er ikke eksporttillatelsen kommet på plass.

Vil statsråden nå sørge for at eksporttillatelsen kommer på plass, og at Stortingets vedtak blir gjennomført?»

Statsråd Otto Gregussen: La meg innledningsvis si at jeg er like opptatt av at hvaleksporten skal kunne starte opp, som næringsaktørene. Det er imidlertid noen viktige forutsetninger som må være på plass før eksporten kan finne sted.

Forskrift om regulering av eksporten av vågehval er ute til høring, med frist 8. juni. Etter at høringsuttalelsene er kommet inn, vil forskriften fastsettes så snart som mulig. Alle som søker Fiskeridepartementet, vil registreres som eksportør. I medhold av Konvensjonen for internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, CITES, kreves det at registrert eksportør innhenter CITES-eksporttillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning, som er norsk CITES-myndighet.

For å kunne importere vågehval må mottakerlandet ha reservert seg i forhold til totalforbudet mot å handle med vågehval, slik Norge har gjort. Bare Japan, Island og Peru har gjort dette. I medhold av CITES-konvensjonen må importlandet utstede importlisens. I praksis er det bare Japan som pr. i dag er aktuelt marked.

Det viktigste elementet som må være til stede for at eksporten skal komme i gang, er et operativt DNA-register for dyr fra den norske vågehvalfangsten. Registeret vil bli brukt til å overvåke handelen, og målsettingen er å kunne skille norske produkter fra mulig handel med hvalprodukter fra andre kilder. Det er svært viktig å etablere tillit internasjonalt til vår kontroll med de produkter av vågehval som skal eksporteres.

DNA-registeret er under etablering. Kontrollprøver er for tiden til analyse i Storbritannia. De foreløpige tekniske resultatene vedrørende ekstraksjon av DNA-materiale er lovende. Etter at testingen er ferdig, må en ekspertgruppe her i Norge foreta en sammenlikning mellom resultatene fra kontrollprøvene og den opprinnelige. Dersom alt går etter planen og ingenting uforutsett inntreffer, vil vi ha et komplett sett av analyseresultater fra årgangene 1997–99 klart i løpet av juni 2001. Det er imidlertid ikke mulig å tidfeste når DNA-registeret vil være operativt.

Fra norsk side kreves det at mottakerlandets myndigheter bekrefter til oss at en har et system for å ta stikkprøver for DNA-testing av den importerte varen.

Vi har vært i kontakt med japanske myndigheter om saken, og vi vet at de er like opptatt som oss av at handelen med vågehval er vel regulert. Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke på noe tidspunkt har sett for meg at vi ville rekke å få eksporttillatelser på plass til årets hvalfangst skulle starte. Til det er saken for kompleks.

Søren Fredrik Voie (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Nå er det jo slik at enhver som skal drive en næringsutøvelse og også tjene penger på det man holder på med, er avhengig av forutsigbare rammebetingelser, og helst også stabile rammebetingelser. Med opphevelsen av det selvpålagte forbudet mot eksport av hvalprodukter som Stortinget var med på i januar, har Stortinget og Regjeringen på en god måte åpnet for enda bedre muligheter til å tjene penger i hvalfangsten, og at hvalfangsten kan utvikle seg på en god måte.

Statsråden sier nå at det har gått en relativt kort tid, fra januar til mai, at høringsfristen er 8. juni på nye forskrifter, og så skal man komme med forskriftene så snart det er praktisk mulig. Mitt tilleggsspørsmål blir derfor: Når kan et komplett regelverk foreligge som gir næringen de rammebetingelsene som er nødvendige?

Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa i mitt hovedsvar, så regner vi med at et komplett regelverk – dersom ingenting annet uforutsett skulle inntre – skal kunne være på plass i løpet av juni.

Men jeg må gjøre oppmerksom på at det krever også at mottakerlandet gjør den jobben som de skal gjøre. Jeg har drøftet dette personlig med den japanske fiskeriministeren, som har gitt uttrykk for at de har samme interesse som vi har, for å få dette i gang. Da jeg møtte ham sist, regnet de med at de fortsatt ville bruke noen måneder i Japan for å sikre seg at de var i stand til å gjennomføre kontrollene av hvalkjøttet på en slik måte at vi ikke får internasjonale reaksjoner. Det som er viktig, er å gå fort fram, sikre stabile rammebetingelser, men vi må på ingen måte risikere at vi får et tilbakeslag i denne viktige saken fordi hjemmeleksa ikke er gjort godt nok. Derfor tar vi den tid som er nødvendig for å få dette på plass.

Søren Fredrik Voie (H): Jeg oppfattet statsrådens intensjon om å bringe dette i havn som et godt signal til næringen og næringsutøverne.

Jeg vil bare avslutningsvis takke for svaret, og oppfordre statsråden til å legge alt mulig trykk bak for å få dette brakt i havn, både på norsk side og i kontakt med japanske myndigheter.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 19.