Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til den ærede sosialminister:

«Ved behandling av Innst. S. nr. 66 for 1996-1997 den 16. desember 1996 vedtok Stortinget å oversende Regjeringen et forslag fra John I. Alvheim om riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent poeng i folketrygden. Forslaget er aldri fulgt opp. Allerede i 1992 under behandlingen av Innst. O. nr. 51 for 1991-1992 ble det vedtatt en lovendring om å gi forskrift om lemping av samordningen i visse tilfeller. Heller ikke dette er fulgt opp.

Hva vil statsråden gjøre med disse vedtakene?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Dette spørsmålet har vært behandlet i Stortinget flere ganger, og jeg vil kort oppsummere en del av behandlingen.

Tjenestepensjonene i offentlig sektor er såkalte bruttopensjoner. Folketrygden utbetales alltid fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres gjennom samordningsfradrag. En viktig lovendring skjedde i 1989. Det ble da bestemt at det bare skal samordnes med tilleggspensjon som er opptjent av medlemmet i tjenestepensjonsordningen. Dette har betydning når tilleggspensjonen fra folketrygden helt eller delvis er tjent opp av en avdød ektefelle. Endringen førte til at samordningsfradraget for tilleggspensjonen ble mindre enn før, eller falt helt bort for disse pensjonistene. De som ble berørt av endringene, fikk dermed høyere pensjon enn tidligere. Andre fikk samme pensjon. Endringen i 1989 førte imidlertid til at det i noen tilfeller kan være gunstig for pensjonistene å ha lav egenopptjent tilleggspensjon –en «negativ effekt».

Det er ikke riktig at spørsmålet om å lempe på samordningen på dette området ikke er fulgt opp. Saken ble lagt fram for Stortinget senest i Ot.prp. nr. 30 for 1998-99 av regjeringen Bondevik. Det ble her vist til den grundige utredningen som var foretatt av Kjønstad-utvalget i NOU 1995:29. På denne bakgrunn frarådet man en forskriftsregulering, fordi den ville bli komplisert og skape nye skjevheter.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 30 ble lovhjemmelen til å gi forskrift om lemping av samordningen opphevet. I stedet ble det vedtatt en ny lovbestemmelse om en viss lemping for avgrensede grupper. Det gjelder de som får økt tilleggspensjon på grunn av omsorgsarbeid etter at de har sluttet i yrkeslivet. Det gjelder også de som tjener opp økt tilleggspensjon det året de fyller 67 år og senere, etter at de har tatt ut tjenestepensjon.

I Innst. O. nr. 59 for 1998-99 pekte flertallet i familie, kultur- og administrasjonskomiteen på at enhver unntaks- og spesialregel for samordningen vil bidra til å komplisere systemet. Flertallet pekte også på at en justering for å motvirke enkelte skjevheter lett kan skape nye uheldige utslag.

Jeg vil ellers vise til at Regjeringen i langtidsprogrammet viser til den grundige utredningen som er foretatt av Kjønstad-utvalget fra 1995, og legger til grunn at det i realiteten ikke finnes alternative rimelige og logiske løsninger innenfor dagens bruttosystem.

Ellers vil jeg minne om at Regjeringen nylig har satt ned en pensjonskommisjon som skal gjennomgå vårt samlede pensjonssystem, herunder også de offentlige tjenestepensjoner.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Slik jeg tolker dette svaret, sier statsråden her at man ikke ønsker å gjøre noe. Det er jo tydelig at det er for vanskelig, at det vil skapes nye sideeffekter, og at man derfor ikke ønsker å gjøre noe med det.

«Negativ effekt» er et fenomen som oppstår for enkepensjonister som selv har vært ansatt i offentlig virksomhet og har pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, og som har vært gift med en person som har vært ansatt i privat virksomhet.

Det er jo ganske underlig at statsråden nå sier at man ikke ønsker å gjøre noe med det, på tross av at dette er en virkning som er meget uheldig for dem det gjelder.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Kan jeg virkelig tolke statsråden slik at hun ikke akter å gjøre noe med denne saken, og at hun derfor aksepterer at det fortsatt skal forefinnes den type «negativ effekt» som det her er snakk om?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det svaret jeg gav, synes jeg viser ganske tydelig hvor komplekst pensjonssystemet etter hvert har blitt. Det er faktisk slik at jeg ikke ville ha klart å si alt dette uten å ha et manuskript. Det synes jeg viser ganske tydelig at vi har et system som er så komplisert at vi trenger en bred gjennomgang. Og nettopp det har Regjeringen nå tatt initiativ til. Vi har store utredninger som ligger der, som er ferdig, og nå er det en parlamentarikerkommisjon som skal gå gjennom hele pensjonssystemet og herunder – som jeg sa – også de offentlige tjenestepensjonene. Jeg vil tro at alle slike spørsmål vil finne sin plass der.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Det er hyggelig at statsråden i hvert fall innrømmer at det pensjonssystemet som Arbeiderpartiet og et par andre parti har bygd opp over år, er så komplekst at statsråden selv ikke forstår det. Jeg takker for svaret og den innrømmelsen som statsråden der kom med.

Og så viser man nok en gang til denne kommisjonen som skal arbeide med saken. Er det én ting som har vist seg her i denne salen, er det at når man har nedsatt en kommisjon, går det så lang tid at det knapt nok skjer noe slik at de representantene som fremmet saken og vedtar den, får se resultatet.

Jeg vil be om at statsråden i hvert fall ser på denne saken en gang til. Det har en del så uheldige virkninger for disse pensjonistene at det rett og slett ikke er til å leve med for politikere. Vi må sørge for at ikke disse enkene blir rammet fordi de har oppnådd en egen tilleggspensjon av en slik størrelse at de får mindre pensjon. Dette kan vi ikke akseptere.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: For meg er det svært viktig at pensjonsordningen har bred tilslutning i befolkningen. Folketrygden har det. Men når vi nå finner at kompleksiteten i ordningene er av en slik art at det er nødvendig å gjennomgå dem, synes jeg kanskje at ordvekslingen her viser hvor viktig det nå er med en politikerkommisjon. Det er ikke en utredning vi skal ha, men det er en politikerkommisjon som skal arbeide seg fram til gode løsninger på pensjonsordningene for alle i Norge, og som det også kan være bred politisk oppslutning om.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 20.