Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«I forkant av Verdenskonferansen mot rasisme i Durban 31. august–7. september 2001 vil håndteringen av det såkalte kompensasjonsspørsmålet stå sentralt. Utviklingslandene krever at den historiske urett som er begått mot millioner av mennesker gjennom slaveri, kolonialisme, okkupasjon og etnisk rensing, skal unnskyldes og kompenseres. Kravet møter betydelig motstand. Spørsmålet kan bli avgjørende for gjennomføringen av konferansen.

Hvilke initiativ vil Norge ta i håndteringen av dette spørsmålet?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeidet mot rasisme – både i Norge og internasjonalt – er blant de spørsmål Regjeringen prioriterer aller høyest. Vi støtter derfor fullt ut opp om FNs verdenskonferanse mot rasisme og deltar for tiden aktivt i forberedelsene til konferansen.

Fremdriften i det forberedende arbeid, som ledes av FNs høykommissær for menneskerettigheter, Mary Robinson, forsinkes imidlertid av enkelte særdeles omstridte spørsmål. Ett av disse er det spørsmålet som her tas opp, kompensasjonsspørsmålet.

Så langt er det lite som tyder på at det kan oppnås enighet om dette før verdenskonferansen i Durban. Helt sentrale spørsmål, som hvem som skal gis kompensasjon for overgrep som har vært begått for inntil flere hundre år siden, hvem som skal betale for dette, og hvem som skal bestemme hva som utgjør en rimelig erstatning, er alle uløste.

Norge vil i de videre forberedelsene til konferansen gjøre det vi kan for å finne en løsning på kompensasjonsspørsmålet. Det viktigste må imidlertid være å se framover. Mary Robinson har sterkt oppfordret deltakerlandene til å bidra til at konferansen blir fremadskuende og handlingsrettet.

Vi deler fullt ut dette syn. Å komme til enighet om konkrete og effektive tiltak mot enhver form for rasisme og diskriminering må være vårt overordnede mål.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Ut fra utenriksministerens svar kan jeg ikke se at Norge har til hensikt å ta noe initiativ i forhold til spørsmålet jeg reiste, nemlig kompensasjonsspørsmålet. Hvis det er slik at dette faktisk kan torpedere konferansen, syns jeg at Regjeringen og Norge har et ansvar, sammen med andre vestlige land, for å ta initiativ for å forsøke å løse dette spørsmålet. Og det er faktisk en god grunn til at det reises.

Norge har vært blant de land som har gitt kompensasjon for urett som er begått under krigen, jødebooppgjøret. Vi har gitt vår unnskyldning til minoriteter og til urfolk i Norge for vår behandling av dem. Og det skulle bare mangle om ikke det internasjonale samfunn skulle komme med en unnskyldning også for de overgrep som slaveriet og kolonialismen har betydd for folk i den tredje verden.

Det som er viktig, er at dette spørsmålet er gjenstand for ordentlig diskusjon hjemme og i forhold til andre land vi kan samarbeide med, for nå å finne løsninger. Jeg vil gjerne utfordre utenriksministeren: Hvilke typer løsninger kan Norge se for seg at vi kan foreslå for å løse dette problemet og denne konflikten?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg hadde anledning til å drøfte dette med representanter fra land i den tredje verden i Jordan for noen få dager siden, og jeg er litt overrasket over at representanten Hilde Frafjord Johnson går lenger enn det de ønsker å gjøre. De har ikke noe ønske om å ødelegge denne konferansen med dette spørsmålet. Rasismespørsmålet er faktisk noe mye mer og viktigere enn penger, slik de uttrykker det. Så jeg vil velge å forholde meg til representanter fra den tredje verden i stedet for å bidra her hjemme til å dra oppmerksomheten vekk fra det som er selve hovedspørsmålet, nemlig hvordan bekjempe rasisme, som ikke på noen måte kan skje bare ved å snakke om kompensasjon og penger for det som er begått i tidligere tider.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg kan informere utenriksministeren om at alle de regionale konferansene i den tredje verden har bedt om og stilt krav om at dette løses, altså regionene Asia, Afrika og Latin-Amerika. At enkeltland har gitt uttrykk for noe annet, får være så sin sak, men det er ingen tvil om at dette kommer til å være et meget sterkt krav. Det de krever, er ikke nødvendigvis en egen kompensasjonsordning i form av penger og økt bistand, men at man på ulike måter kompenserer for den uretten som er begått. Jeg vil vise til det franske parlamentet som nettopp har vedtatt en lov som betegner slaveri som en forbrytelse mot menneskeheten, og som ønsker å innarbeide i loven en moralsk fordømmelse av slaveri, der man også sier at man vil prioritere studier og forskning på dette tema, som et virkemiddel mot å glemme. Man sier også at man vil innføre en spesiell dag, en minnedag, der en minnes slaveriet. Dette er den type ordninger som også kan bidra til å løse kompensasjonsspørsmålet i disse forhandlingene. Og etter det jeg kjenner til, vil også utviklingslandene være åpne for den type forslag for å løse problemet. Jeg vil spørre utenriksministeren om han vil ta initiativ i forhold til disse spørsmålene.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Nå brakte jo representanten dette spørsmålet ned på et annet nivå enn der hun begynte. Hun begynte med penger og sluttet nå med en del prinsipper ved å referere til det som det franske parlamentet har tatt opp. Da er det mer håndterlig. Det jeg pekte på, var nettopp at utviklingslandene selvfølgelig skjønner at man ikke i forbindelse med Durban-konferansen kan løse disse pengespørsmålene, som var utgangspunktet for Hilde Frafjord Johnsons spørsmål.

Vi følger veldig nøye med. Jeg tror ikke man skal være mer katolsk enn paven selv i dette spørsmålet. Man må nok se på dette som en prosess der alle nå går inn for å forsøke å løse problemet og få satt selve hovedspørsmålet på dagsordenen, nemlig rasisme i vår tid.