Presidenten: Dette spørsmålet, frå May-Helen Molvær Grimstad til kulturministeren, blir teke opp av Elsa Skarbøvik. Spørsmålet vil bli svara på av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren på vegner av kulturministeren.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke- utdannings- og forskningsministeren på vegne av kulturministeren:

«For første gang blir en norskprodusert film tekstet på kino. Hørselshemmedes Landsforbund bærer selv kostnadene ved teksting av filmen «Elling».

Vil statsråden foreta seg noe for at alle norskproduserte filmer som får statlig filmstøtte, blir tilgjengelig i tekstet versjon?»

Statsråd Trond Giske: Det vil bli vurdert muligheter for å innføre et krav om at norskproduserte spillefilmer blir tekstet for hørselshemmede.

Det som er klart, er at det koster relativt mye penger å bekoste teksting av film for kino. «Elling» var rimelig å tekste fordi det ligger en digital laboratorieprosess bak filmen. De aller fleste filmer som produseres i Norge, bearbeides imidlertid analogt. For slike filmer må det produseres en såkalt internegativ som teksten kan preges inn på. Deretter må det produseres nye kopier av filmen til en stykkpris av ca. 20 000 kr. I tillegg kommer tilrettelegging av dialogen til tekst på anslagsvis 10 000 kr. Digital bearbeiding gjør produksjon av ny internegativ overflødig, og man sparer om lag 75 000 kr. For «Elling» har det følgelig vært mulig å få til teksting for en fjerdedel av kostnadene for en film som bearbeides analogt.

Publikum uten spesielle behov vil neppe velge å se en tekstet film. Selv om det eksisterer en tekstet utgave, forutsetter faktisk visning at distributøren gjør en innsats for å få filmen vist, og deretter at kinoene faktisk velger å sette opp filmen. «Elling» er til nå sett av 500 000 og ligger fremdeles på topp av besøkte filmer. Dette er et eksepsjonelt godt resultat for en norsk film. Filmen har vært svært god butikk for produsent, distributør og kinoer. Det at de nå tar seg råd til å tekste og sette opp filmen på kino for hørselshemmede, er positivt, men neppe noen god indikasjon på om tekstede norske spillefilmer faktisk vil bli vist på kino, selv om norske filmer blir forsynt med tekst.

Før en prøveordning med teksting av norsk spillefilm iverksettes, vil det derfor være nødvendig å drøfte mulighetene ordningen har, med distributørene og kinoene.

Elsa Skarbøvik (KrF): Takk for svaret.

Det var en gledens dag for mange da det sist fredag ble vist en norsk film på kino med norsk teksting. Det er over 600 000 nordmenn som har et betydelig hørselstap, og det er altså 14,5 pst. av befolkningen, så det er en stor del av det norske folk som er avhengig av teksting for å få med seg sammenhengen i en film. Inntil «Elling»-filmen ble vist på Frogner kino, er det ingen norskproduserte filmer med norsk tale som er blitt tekstet.

Det er en oppsiktsvekkende stor gruppe mennesker som har vært ekskludert fra filmopplevelser som andre har deltatt i. Når det nå sies at det koster 10 000 kr – og selv om det kan bli mer for andre filmer – så er det dog ikke de store summer vi snakker om.

Statsråden sa at han ville vurdere et krav, men jeg vil spørre: Er statsråden enig i at det er en offentlig oppgave å tekste norskproduserte spillefilmer, slik at det kan stilles som et krav for å få statsstøtte at man fremskaffer en tekstet spillefilmkopi?

Statsråd Trond Giske: Det skulle sikkert alle ha ønsket seg, at alt som ble produsert, var like tilgjengelig for hørselshemmede som for hørende. Men det har selvsagt også en budsjettside, så jeg antar at man ved vurderingen av dette også må se på de økonomiske sidene – og også på distribusjonssiden og dermed ha en drøfting med distributørene og kinoene.

Som jeg sa i mitt første svar, har dette veldig mye med produksjonsformen å gjøre. Hvilken produksjonsform det velges for de ulike norske filmer i framtiden, vil også påvirke hvor dyrt dette blir.

Jeg kan derfor ikke si mer enn at jeg er enig i målsettingen om at flest mulig hørselshemmede også skal få nyte godt av norsk film, men vi må vurdere hvilke ordninger vi eventuelt skal delta i.

Elsa Skarbøvik (KrF): Det er ikke noe nytt å tekste norske filmer, for det har vi jo sett på TV. Det er visse krav til både NRK og TV 2 når det gjelder teksting av filmer, også norske, på grunn av hørselshemmede, så det er fint at Hørselshemmedes Landsforbund nå har tatt initiativ til at også kinofilmer skal tekstes. Det bør jo ikke være slik at en stor gruppe mennesker er utestengt fra opplevelsene med norsk film og bare overlatt til utenlandske filmer.

Det står i FNs standardregel nr. 10 for funksjonshemmede at statene skal arbeide for at funksjonshemmede får mulighet til å delta i kulturelle tilbud, samt at statene skal ta initiativet til å utvikle og bruke spesielle tekniske hjelpemidler for å gjøre litteratur, film og teater tilgjengelig for funksjonshemmede. Jeg forventer derfor at Regjeringen følger opp dette.

Mitt spørsmål er: Hvilke egnede måter ser statsråden at dette kan gjøres på, f.eks. i statsbudsjettet for neste år?

Statsråd Trond Giske: Jeg vil anta at den egnede måten i et statsbudsjett ville være å bevilge penger til et eller annet godt formål i denne forbindelse. Men jeg må igjen si at vi må ha en vurdering av ulike tiltak og hvilke konsekvenser disse har. Hvilke muligheter vi har innenfor distribusjon av norsk film, får vi komme tilbake til.

Når det gjelder teksting på TV, er det klart at det er en helt annen teknologi. Hvis man har sett på tekstingen på TV, vil man ha sett at tekstingen er forholdsvis lik fra program til program. Det er fordi tekstingen på en måte legges over den filmen som ligger der. Når man skal lage teksting på en analogt laget film, er det en helt annen prosess, som koster langt mer. Det er derfor forskjellige måter å gjøre dette på og forskjellige kostnader. Men alt dette får vi komme tilbake til når gjennomgangen skal gjøres.

Presidenten: Vi går då til spørsmål 22.