Arne Lyngstad (KrF): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Statens helsetilsyn mener tilstanden i skolehelsetjenesten er kritisk, ifølge Aftenposten 26. februar 2001. Rapporter fra fylkeslegene avdekker brudd på lover og forskrifter i 63 pst. av undersøkte kommuner. Den politiske ledelse i Sosial- og helsedepartementet ville den gang ikke kommentere disse opplysningene.

Hva mener statsråden må gjøres for å styrke skolehelsetjenesten i både grunnskole og videregående skole?»

Statsråd Tore Tønne: De foreløpige rapporter fra tilsynet med skolehelsetjenesten som ble gjengitt i Aftenposten 26. februar i år, ble tatt opp i spørretimen 7. mars av representanten John Alvheim. Jeg kommenterte den gang de forhold som var avdekket gjennom dette tilsynet.

Den endelige rapporten fra Statens helsetilsyn er ennå ikke ferdigstilt og oversendt departementet. Den skal etter planen foreligge i nærmeste framtid. I en foreløpig rapport fra Statens helsetilsyn, fra fylkeslegenes felles tilsyn med skolehelsetjenesten i 60 kommuner, sies det bl.a.:

«Tilsynet viser at de fleste kommunene gir tilbud om skolehelsetjeneste. Kommunene prioriterer skoleelevene i barne- og ungdomsskolene. Manglene er størst i videregående skoler der tilbudet er fraværende (10 kommuner), eller svært mangelfullt. Et fåtall av kommunene har etablert et internkontrollsystem for å sikre at myndighetskrav og faglige standarder følges. Dette medfører at kommunene har for dårlig ressursstyring og kontroll på tjenesten. Tilsynet viser at tilbud om medisinske undersøkelser, individuell helseveiledning og oppfølging av elever med spesielle behov er mangelfullt. Dette gjelder særlig for videregående skoler. Kommunene oppgir at årsaken er ressursmangel.»

Jeg siterer videre:

«Det framkommer også i en del kommuner at egen evaluering og rapportering ikke fører til endringer på tross av at man er klar over regelverksbruddene. De mangler som er avdekket ved tilsynet, vil bli fulgt opp av fylkeslegene.»

Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i kommunene og av forskrift om helsetjenester i skoler. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar og finansieres gjennom rammebevilgningene til kommunene.

Helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og ungdom er et satsingsområde for Regjeringen. De viktigste nasjonale satsinger som har betydning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er følgende:

• 1. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 er ment å være sentral i utviklingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og da spesielt når det gjelder tilbud til ungdom. For å øke innsatsen innen det psykososiale arbeidsområdet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten har staten øremerket midler til disse tjenestene i planperioden med 800 årsverk.

• 2. I Nasjonal kreftplan 1998-2003 er det gjort framlegg om 100 mill. kr til styrking av kommunenes lokale engasjement på forebyggingsområdet kost, mosjon og røykfrihet, planperioden sett under ett. Deler av midlene er fordelt mellom Statens tobakksskaderåd og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Arbeidet overfor barn og unge innen satsingsområdet kost, mosjon og røykfrihet blir fulgt opp av forebyggingsrådgiverne ved fylkeslegekontorene. I kommunene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten viktige aktører på dette feltet.

• 3. I Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003 vil det årlig bli stilt til disposisjon ca. 10 mill. kr som bl.a. skal gå til kommunale prosjekt gjennom styrking av tilbudene ved helsestasjon for ungdom, prevensjonsveiledning og tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid med skolehelsetjenesten.

• 4. «Veileder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten», som ble sendt ut til alle kommuner i 1998, har som formål å øke den helsefremmende og primærforebyggende innsatsen på en måte som har positiv effekt på helsen til barn og ungdom. Det overordnede målet med aktivitetene er å støtte kommunene i den ønskede omleggingen og det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• 5. Når det gjelder opplæring, formidling og forskning, har Statens institutt for folkehelse kompetanse på disse viktige områdene for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre utvikler Statens institutt for folkehelse metoder for kunnskapshåndtering og formidler forskningsbasert informasjon og kunnskap til aktuelle brukere i kommunene.

  Det tas sikte på å bygge opp kompetansemiljø, styrke tverrfaglig etter- og videreutdanningstilbud i helsefremmende og forebyggende arbeid, og fokusere på barn og unge og helsestasjons- og skolehelsetjenesten i bl.a. «Program for forskning i forebyggende helsearbeid» ved Norges forskningsråd.

Til slutt vil jeg si at rapporten fra Statens helsetilsyn vil inneholde konkrete forslag til oppfølging av tilsynet med skolehelsetjenesten. Ytterligere tiltak overfor kommunene vil bli vurdert i lys av denne endelige rapporten og de forslag som den inneholder, så snart den foreligger.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Svaret viser at det er nødvendig med et politisk press for å få fram resultater, da Helsetilsynet ennå ikke har klart å ferdigstille denne rapporten som de har jobbet med i – jeg tror faktisk det er – et halvt års tid allerede.

Jeg har også lagt merke til at de tiltak som statsråden nevner, er planer som ble satt i gang av den forrige regjeringen. Skolehelsetjenesten er da integrert i disse planene. Det er for så vidt vel og bra, men det viser seg altså at det er behov for å følge opp dette. Skolehelsetjenesten er jo et lavterskelhelsetilbud, og det er svært bekymringsfullt det som nå avdekkes.

Flere tiltak kan tenkes å være nødvendig, som samarbeid med andre etater, f.eks. barnevernet, men det er også viktig å tydeliggjøre ansvaret for skoleeier. Spesielt det som gjelder videregående skole, trakk jo også statsråden fram som bekymringsfullt.

Vil statsråden vurdere å gi skoleeier ansvaret for skolehelsetjenesten?

Statsråd Tore Tønne: For det første vil jeg si at den rapporten som vi her snakker om, og som det er pekt på at man nå har arbeidet med i et halvt års tid, er resultat av det særskilte tilsyn med skolehelsetjenesten som man iverksatte i 2000, og som ble gjennomført i løpet av 2000. Vi har altså fått de foreløpige rapporter, og Helsetilsynet bruker, naturlig nok, noe tid, ikke bare på å sammenstille og konkludere i disse rapportene, men også på å utvikle forslag til tiltak som skal gjennomføres for å rette på de feil og svakheter som er avdekket gjennom tilsynet. Den rapporten ventes å foreligge i nær framtid. Jeg syns det er en rimelig tid som er brukt på dette, og det vil også være mitt ansvar å videreføre de forslag som kommer fra Helsetilsynet om gjennomføring av tiltak.

Det er riktig at de planene som jeg her refererte til, er planer som er utviklet under den forrige regjering. Jeg har ikke noe problem med å si at det er gode planer, og at det er et viktig ansvar ikke bare å utvikle planene, men å sørge for at de også blir gjennomført. Jeg anser det som faktisk viktigere enn nå å utvikle enda nye planer bare for at de skulle være fra en annen regjering enn den som egentlig fremla dem.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerte at han ikke hadde noen nye svar og ikke ville gå inn på spørsmålet om hvorvidt en ville vurdere å gi skoleeier ansvaret, slik at det ikke nødvendigvis bare er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, slik det er i dag.

Statsråden pekte også på at det er behov for ressurser. Men det jeg føler det er mest behov for, er faktisk politisk oppmerksomhet fra Regjeringen – ja, også fra statsråden – på skolehelsetjenesten og de mangler som er avslørt også i den foreløpige rapporten.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Når vil statsråden komme til Stortinget med tiltakene?

Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder det helt spesielle spørsmålet om å overlate til skoleeieren dette ansvaret, er svaret at det også er av de ting som det selvfølgelig vil være anledning til å vurdere i forbindelse med fremleggelsen av den rapporten som vi nå avventer.

Når det gjelder den politiske oppmerksomhet, skal jeg selvfølgelig ta til etterretning at det er et behov for det. Jeg vil foretrekke å knytte den oppmerksomheten først og fremst til forslag om konkrete forbedringstiltak, fremfor i og for seg bare å understreke betydningen av at det ansvar som her er tillagt kommunene, blir fulgt opp, men begge deler er fullt mulig. Jeg legger først og fremst nå vekt på å utvikle de konkrete oppfølgingstiltak etter det tilsyn som er gjennomført. Jeg regner med å få god anledning til å komme tilbake til Stortinget med redegjørelse for det i forbindelse med de fremlegg som vil følge i budsjettsammenheng eller på annen måte til høsten.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 21.