Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til finansministeren:

«Dei landa som er mest aktuelle for eksport til Noreg av veksthusprodukt i den norske produksjonsperioden, t.d. Danmark og Nederland, har omfattande fritaksordningar for energiavgifter og også avtalar om energisparetiltak. I Noreg har veksthusnæringa hatt ein merkbar inntektsreduksjon m.a. som følgje av høg oljepris.

Vil statsråden ta initiativ for å sikra meir stabile og forutsigbare rammevilkår for denne næringa?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg her først få lov til å vise til at veksthusnæringens generelle rammevilkår og inntektsutvikling i stor grad blir regulert gjennom jordbruksavtalen. Jordbruksorganisasjonene har anledning til å ta opp spørsmål knyttet til rammevilkår og inntektsutvikling for denne næringen i forhandlingene med staten. Siden jordbruksforhandlingene mellom organisasjonene og staten nå pågår, som kjent, finner jeg det ikke riktig av meg å gå inn på konkrete spørsmål som det nå forhandles om.

Representanten Meltveit Kleppa viser til veksthusnæringens rammebetingelser i andre land. Jeg vil da minne om at den norske veksthusnæringen i all hovedsak leverer produkter til hjemmemarkedet. Ved at vi praktiserer et importvern med til dels meget høye tollsatser, er næringen i stor grad skjermet mot konkurranse fra andre land. For mange produkter blir tollsatsene fastsatt med sikte på å oppfylle jordbruksavtalens bestemmelser om målpriser. Det innebærer bl.a. en kompensasjon for generelt høyere kostnader og lavere effektivitet i norsk veksthusnæring sammenliknet med veksthusnæringen i andre land. Siden mange produkter på denne måten i stor grad er skjermet mot utenlandsk konkurranse, er det etter min oppfatning ikke særlig relevant å se dette spørsmålet i forhold til konkurransesituasjonen med andre land.

Representanten peker på at veksthusnæringen har hatt en ugunstig inntektsutvikling som følge av høy oljepris. Høy oljepris gir imidlertid økte realøkonomiske kostnader som rammer all bruk av petroleumsprodukter. Avgiften på fyringsolje som ble foreslått og innført i 2000 av regjeringen Bondevik, har bl.a. til hensikt å motvirke at økt elavgift skulle gi en overgang til økt bruk av olje til fyring. Det er kun treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien som er fritatt fra denne avgiften. Dette er næringer som i motsetning til veksthusnæringen er svært konkurranseutsatt. Veksthusnæringen har dessuten gode skatte- og avgiftsmessige rammebetingelser for øvrig. Næringen er fritatt for elavgiften og har høyere avskrivningssats på driftsbygninger enn det som gjelder for øvrig. I tillegg er veksthusnæringen også omfattet av andre særskilte skatteregler som gjelder for jordbruket, bl.a. det særskilte fradraget i næringsinntekt og lavere trygdeavgift.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Dette handlar om reduserte inntekter, og det handlar om ein svekt konkurransesituasjon i Noreg. For eit tomat-/agurkgartneri som berre brukar olje, har prisstiginga frå 1998 til 2001 vore 103 pst. Kostnadsauken på grunn av auka oljepris er av næringa sjølv rekna til å vera 110 000–120 000 kr pr. årsverk. Dette må kunna kallast ein utilsikta verknad. Eg går ut frå at finansministeren er einig med meg i det.

Veksthusnæringa har, som statsråden seier, fritak for elavgift. Grunnavgifta på fyringsolje, som er innført for å hindra overgang til olje som følgje av auka straumpris, rammar altså brukarar som ikkje har moglegheit til ein slik overgang. Vil finansministeren sjå nærare på den situasjonen som næringa sjølv no gjer greie for?

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg registrerer det som representanten her tar opp, og jeg registrerer også de synspunktene som er kommet fra næringen.

Generelt vil jeg understreke det jeg sa innledningsvis i mitt svar, at jordbruksnæringen har anledning til å ta opp spørsmål knyttet til rammevilkår og inntektsutvikling for næringen gjennom forhandlingene med staten, og at det for så vidt er et naturlig sted å ta opp denne typen spørsmål. Det andre er, som jeg også viste til, at den avgiften på fyringsolje som ble foreslått og innført i 2000 av regjeringen Bondevik, hadde som hensikt å motvirke at økt elavgift skulle gi en overgang til økt bruk av olje til fyring, og for det tredje at de næringer som har et slikt fritak, er sterkt konkurranseutsatt og i en noe annen situasjon enn det som er situasjonen for veksthusnæringen.

Jeg skal imidlertid ta med meg de synspunktene som representanten her reiser, i den videre behandling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld konkurransesituasjonen i Noreg, lat meg seia at der har næringa sjølv ei anna oppfatning. Men eg er glad for at finansministeren òg seier at han vil ta med seg desse synspunkta tilbake.

Eg finn grunn til å minna om at for fyrste gong i historia var det i behandlinga av landbruksmeldinga i fjor eit eige avsnitt som gjeld gartneri/hagebruk – og poteter, står det i tillegg i overskrifta. Der er det noko som finansministeren bør merka seg. Ein samla komite seier:

«Komiteen mener næringen fortsatt har potensiale for videre utvikling og produksjon, verdiskaping og sysselsetting. Komiteen vil derfor peke på behovet for virkemidler som gir optimisme og investeringslyst.»

Så har Stortinget forverra situasjonen etter finansministeren sitt forslag no i 2001 når det gjeld avgifter på fyringsolje, og altså gjort eit vedtak som er utanom jordbruksforhandlingane. Eg ber finansministeren følgja opp i forhold til optimisme og investeringslyst.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må igjen få lov å vise til at begrunnelsen fra regjeringa Bondevik i forhold til avgiften på fyringsolje var jo nettopp at denne likebehandlingen i forhold til elavgiften ikke skulle føre til en generelt økt overgang, og at det ikke ble foreslått unntak for veksthusnæringen på samme måte som for treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien. Til tross for det merker jeg meg, som sagt, det som representanten sier, og tar det med meg tilbake.