Rolf Reikvam (SV): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«I NOU 1999:33, Nyttige lærepenger, ble det foreslått å avskaffe dagens ordning med såkalt hovedfagsavskrivning. St.meld. nr. 27 for 2000-2001 omtaler ikke denne avskrivningen, men ordningen er ikke tatt med i tabellen (side 71) som sammenlikner dagens ordning med Regjeringens forslag til studiefinansieringsordning.

Vil statsråden videreføre ordningen med hovedfagsavskrivning for studier normert til ti semestre eller mer?»

Statsråd Trond Giske: På slutten av 1980-tallet var det en viss bekymring for rekrutteringen til visse hovedfag innenfor høyere utdanning i Norge. Med virkning fra skoleåret 1989-90 ble det etablert en ordning med delvis ettergivelse av gjeld for låntakere som hadde avsluttet visse hovedfag. Som representanten Reikvam sier, anbefales det i NOU 1999:33, Nyttige lærepenger, at ettergivelsesordningen bør bortfalle. Det ble pekt på at med unntak for visse fag er rekrutteringen til hovedfag ikke lenger noen problem.

Jeg har ikke fulgt opp denne anbefalingen i St.meld. nr. 27, Gjør din plikt – Krev din rett, kvalitetsreformen.

Jeg vil rette oppmerksomheten mot den meget sterke satsingen på studiefinansieringen som foreslås i St.meld. nr. 27. Med en framtidig kortere gradsstruktur hvor studentene i løpet av hele studietiden har en meget god stipendordning, vil færre komme opp i de høyere sjiktene i avskrivningsordningen. Det vil kanskje ha noen økonomiske konsekvenser som kan bidra til å styrke studiefinansieringen generelt. Vi har ingen konkrete planer om å fjerne hovedfagsavskrivningen, men jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er en hovedfagsavskrivning, det er en avskrivning for lengre studier hvor en har en gradering fra ti semester eller mer.

Det er klart at man i framtiden må se på alle ordninger og se hva som fungerer best i forhold til det å stimulere studentene til å ta de studiene man etterspør, hvis man har en mangel på lengre type studier osv., som var motivasjonen for denne ordningen. I dag foreligger ingen slike konkrete planer om å endre på hovedfagsavskrivningsordningen.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Det var et godt svar sett fra mitt ståsted. Dette betyr at dagens ordning vil fortsette etter at vi har behandlet St.meld. nr. 27, hvis ikke Stortinget da vedtar noe annet – det er selvsagt forutsetningen.

Dagens ordning er slik at en for ti semestre får en avskrivning på 22 000 kr. Har en 13 semestre, får en en avskrivning på ca. 53 000 kr. Dette har vært et viktig rekrutteringstiltak for å få studenter til å ta lengre utdanning. Jeg er ganske overbevist om, selv om jeg ikke har data på og fakta om det, at dette har vært med på å rekruttere folk til hovedfagsutdanning. Det signalet som statsråden nå gir, er rimelig klart og rimelig entydig: Denne ordningen skal fortsette, hvis ikke Stortinget vedtar noe annet, noe jeg rekner med Stortinget ikke kommer til å gjøre. Dette er et viktig signal til de framtidige studentene.

Statsråd Trond Giske: Representanten Reikvam peker på et svært viktig poeng: Det er Stortinget som nå har denne stortingsmeldingen til behandling. Regjeringen har foreslått et historisk løft i studiefinansieringen, det største løftet i studiefinansieringens historie, hvor kostnadsnormen skal opp fra 67 000 kr til 80 000 kr. Det er dette som er det viktigste elementet i studiefinansieringen: Hvor mye har studentene å leve for mens de er studenter. Det er det som avgjør om studentene kan være studenter på heltid, eller om de må tilbringe mye av den tiden som skulle vært tilbragt til studier, i kassa i en butikk, bak en bardisk eller i andre deltidsjobber. Vi har også lagt vekt på fra Regjeringens side at denne økningen må kompenseres med stipend, ellers vil lånebyrden til studentene øke vesentlig. Derfor er det, som Reikvam sier, spennende å se hva som skjer i Stortinget. Vi vet at f.eks. Høyre i sitt forslag i forbindelse med Mjøs-utvalget sier at man ikke ønsker en stipendandel på over 30 pst.

Rolf Reikvam (SV): Jeg er glad for det Regjeringen nå har lagt fram når det gjelder studiefinansiering. Det å øke kostnadsnormen er et gammelt og godt SV-forslag. Statsråden skal ha ros for at han har fulgt det opp, og at dette skal gis som stipend. At en nå øker kostnadsrammen til ca. 80 000 kr, er et viktig skritt. Det er dette studentene skal leve av mens de studerer. Men så har en det problemet når en er ferdig med studiene, at det da skal betales tilbake igjen. Det er derfor viktig at vi tar vare på disse avskrivningsordningene som stimulerer studentene til å ta lengre utdanning, uten at de behøver å ha frykt for å sitte med en gjeldsbyrde som er uhåndterlig når de er ferdig med utdanningen. Så kostnadsnormen er veldig viktig. Dette er veldig bra, og jeg håper inderlig at Stortinget kommer til å støtte opp om det selv om en del høyrepartier har sagt at dette ikke er veien å gå. Men samtidig er det også viktig det som statsråden signaliserer, at avskrivningsordningen skal opprettholdes.

Statsråd Trond Giske: Det er godt mulig at det med økt kostnadsramme er et gammelt SV-forslag. Jeg tror det nok er vanskelig å finne påplussingsforslag som ikke var SV-forslag på et eller annet tidspunkt. Vi får bare registrere at vi i hvert fall har SVs støtte i forhold til studiefinansieringsordningen. Vi vet at vi ikke har Høyres, hvis de da ikke har forandret sin politikk på det som de vedtok i forbindelse med Mjøs-utvalget. Vi får håpe at vi har sentrumspartienes støtte til et slikt opplegg, de gikk jo til valg sist på å innføre 40 pst. stipendandel. Det ble ikke så mye av det. Men vi fikk heldigvis et regjeringsskifte, så vi får det kanskje til. Det er viktig at vi bedrer studentenes økonomiske kår, da får vi dem raskere gjennom studiene, da får vi mer kvalifisert arbeidskraft ut i produksjonslivet, og vi tjener antakelig mer enn vi bruker. Dette er en positiv ting både for studentene, for studieinstitusjonene, som får en økt intensitet i studiekvaliteten, og for samfunnet som kan tjene store verdier, ikke ved institusjonene, men ved at folk kommer ut i arbeid raskere.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama.