Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Samisk høgskole følger fortsatt gammel nasjonal rammeplan på dispensasjon fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, etter sigende i påvente av Nergård-utvalgets behandling. Skolen har også utilfredsstillende lokaler.

Hva vil statsråden gjøre for at Samisk høgskole skal komme opp på et kvalitativt tilfredsstillende nivå, både med hensyn til faglig innhold og lokaler til å drive undervisningen i?»

Statsråd Trond Giske: Departementet fastsatte i 1997 rammeplaner som medførte endringer i faglig innhold, arbeidsmåter og organisering av allmennlærerutdanningen. På samme tidspunkt ble det også bestemt at samisk lærerutdanning skulle utredes. Nergård-utvalgets innstilling ble levert departementet i 1999. Sametinget og flere andre relevante instanser gav høsten 2000 høringsuttalelser til innstillingen. I påvente av endelig behandling av innstillingen har Samisk høgskole – etter eget ønske – fått dispensasjon til å videreføre allmennlærerutdanningen etter de gamle rammeplanene. Høgskolen har imidlertid justert de lokale fagplanene slik at lærerstudentene får undervisning som er oppdatert og relevant i henhold til L97 og L97 Samisk. Etter min vurdering bør det derfor ikke være et kvalitativt problem at høgskolen bygger på de gamle rammeplanene for allmennlærerutdanningen. Framtidig innhold i og organisering av samisk lærerutdanning vil det være naturlig å vurdere i lærerutdanningsmeldingen som vi tenker å legge fram for Stortinget i 2002.

Samisk høgskole har en kort historie, men er raskt kommet på et kvalitativt tilfredsstillende nivå. Samisk høgskole har gjort et godt arbeid når det gjelder kompetanseheving av eget personale, bl.a. ved hjelp av stipendiatstillinger til doktorgrad og hovedfag finansiert av departementet.

Samisk høgskole overtok ved opprettelsen i 1989 en nedlagt militærforlegning i Kautokeino. Det var en hasteløsning som på lengre sikt ikke er spesielt egnet for høgskoleformål. For å legge forholdene til rette for Samisk høgskole ble det oppført et tilbygg med lesesal, bibliotek og kontorer.

Departementet har mottatt planer om et nytt bygg for Samisk høgskole. Det skal i tillegg til høgskolen romme Nordisk Samisk Institutt, Samisk arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske stedsnavn. Man ønsker også at samisk spesialpedagogisk tyngdepunkt innen det statlige pedagogiske støttesystemet og det planlagte urfolkssenteret skal gis plass i dette fellesbygget.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert arealbehovene for de virksomhetene som er underlagt departementet, og har tatt kontakt med Kulturdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet for å få en avklaring av deres virksomheters behov. Når arealrammene er avklart, vil Statsbygg kunne gå i gang med planlegging av et fellesbygg for de samiske institusjonene i samarbeid med brukerne. Å samle de ulike institusjonenes samiskspråklige oppgaver og vitenskapelige virksomhet under samme tak vil styrke og effektivisere miljøet.

Det er som kjent behov for å realisere en rekke byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. Jeg kan derfor ikke gi konkret løfte om når Samisk høgskole kan få dekket sitt behov for bedre lokaler.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for et fyldig svar og vil vise til at han sikkert – i likhet med meg – har fått innspill fra samiske miljøer om at skuffelsen er stor over at St.meld. nr. 27 ikke nevner Samisk høgskole noe særlig. Det fins noen få linjer, mens Mjøs-utvalget derimot hadde en større utredning om dette.

Det er på denne bakgrunn dette spørsmålet stilles, og ut fra det statsråden selv kaller meldingen, en kvalitetsmelding, og også en policymelding. Jeg er interessert i å få utdypet litt mer hva slags policy Regjeringen har, utover det som allerede er sagt om at Samisk høgskole er den eneste høgskolen i landet som skal ivareta disse særoppgavene i urfolks perspektiv og tenkning. Det skal ligge til grunn. Jeg synes det er svært viktig at Stortinget får en klar melding om dette allerede nå, når det er gått så lang tid fra Nergård-utvalget leverte sin innstilling.

Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for at Stortinget har et engasjement i forhold til samiske spørsmål generelt og særlig – selvsagt – i forhold til utdanningsspørsmål. Det er ikke denne statsråden lei seg for. Men vi har valgt å si at vi kommer tilbake til en del av disse spørsmålene, bl.a. i 2002. Det ville vært litt unaturlig for meg å trekke konklusjoner av et slikt arbeid og en slik melding før vi kommer med den. Blant annet må vi se den samiske lærerutdanningen i sammenheng med allmennlærerutdanningen. Samisk høgskole er viktig, den gjør en viktig jobb og har en god kvalitet på det arbeidet som foregår der. Den har i løpet av den korte tiden den har eksistert, utviklet seg kraftig, så vi er tilfredse med det arbeidet som gjøres. Det er selvsagt slik at vi alle har et ansvar for å legge til rette for at den kan utvikle seg, også i sammenheng med andre tiltak og andre funksjoner som et slikt felles senter kan inneholde.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret, og viser til at et komiteflertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, i innstillingen til statsbudsjettet i høst trakk fram Samisk høgskoles spesielle knutepunktfunksjon innen samisk lærerutdanning. Vi forutsatte at den måtte få de nødvendige rammevilkår for å fylle denne oppgaven.

Det er klart at med dårlige lokaler og gamle rammeplaner er ikke dette det rekrutteringsincitamentet som er nødvendig for å få flere til å søke her. Og når vi også vet at det er stor mangel på samiske lærere, er situasjonen ganske alvorlig. Men nå setter jeg min lit til at statsråden får skikkelig fart på dette.

Jeg har også registrert at Samisk høgskole ikke står på noen av byggeplanene. Da spør jeg direkte: Kan statsråden komme med noe mer konkret akkurat på dette området? Kan han si at denne skolen er så spesiell at den må vi løfte fram?

Statsråd Trond Giske: Når man ser på listene over bygg, er det veldig mange prosjekter som jeg veldig gjerne skulle løftet fram og sagt var veldig spesielle bygg, og dette skulle gjøres raskt. Vi har folk i Stavanger som har forholdsvis begrensede kår, vi har folk i Østfold som venter på en samlokalisering av sin høgskole, og vi har folk i Nesna som venter på en ny høgskole. Jeg ser at representanten Reikvam, fra Akershus, skal stille neste spørsmål, og vi har en høgskole der som venter på en samlokalisering av veldig mange bygg.

Jeg tror det vil være naturlig, når vi får kartlagt dette arealbehovet og får en oversikt over det, ser hvilke virksomheter som eventuelt skal samles og får en plan fra Statsbygg og de andre departementene, at vi plasserer et slikt bygg på prioritetslisten. Hvor det kommer, vet jeg ikke, det får vi se på. Dette er en av de mange virksomhetene som må på en slik liste, som vi må vurdere i hvert enkelt års budsjett.

Jeg tar til meg at representanten Tingelstad håper at denne statsråden kan få fart på dette arbeidet i årene framover.