Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Søknader om tilrettelegging av eksamen for studenter med dysleksi er ikke imøtekommet ved Universitetet i Oslo. Det samme gjelder noen av høgskolene. I St.meld. nr. 27 for 2000-2001 uttrykkes klare intensjoner om at brukerbasert tilrettelegging skal bli en realitet.

Kan statsråden ta initiativ til at søknader om tilrettelegging blir imøtekommet nå, hvilke tiltak kan iverksettes inntil permanent ordning er etablert, og vil retten til brukerbasert tilrettelegging bli lovfestet?»

Statsråd Trond Giske: Representanten Wisløff Nilssen tar opp problemstillinger knyttet til eksamen ved høgre utdanning for studenter som har dysleksi. Jeg skal ikke si at jeg sikkert kjenner til de konkrete sakene som er utgangspunktet for representanten Wisløff Nilssens spørsmål, og kan derfor ikke kommentere dem enkeltvis.

Det er utdanningsinstitusjonenes styre som etter universitets- og høgskoleloven fastsetter eksamensreglementet. Det skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, samtidig som enkeltstudenters behov for tilrettelegging blir ivaretatt. Valg av eksamensform må heller ikke gå på bekostning av faglige krav, og studenter som får sine kunnskaper testet gjennom tilrettelagte eksamener, må vurderes ut fra de samme vilkår som stilles til andre studenter.

Departementet sendte den 14. mars 2000 ut et brev til universiteter og høgskoler om studiesituasjonen for studenter med lese- og skrivevansker. Lærestedene ble i brevet bedt om å gjennomgå regler og praksis for tilrettelegging av studiesituasjon og eksamen for dyslektikere. De ble særlig bedt om å se nærmere på vilkårene for og omfanget av tilrettelegging av eksamenssituasjonen, bl.a. bruk av muntlig eksamen. Jeg har tillit til at institusjonene har fulgt opp denne oppfordringen. Jeg regner med at regelverket nå åpner for fleksible eksamener, og at dette praktiseres slik at dyslektikere kan få tilbud om tilrettelagte eksamensformer, forlenget eksamenstid og f.eks. tilbud om eksamensrom med PC.

En arbeidsgruppe har sett på ulike problemstillinger knyttet til situasjonen for studenter med spesifikke lese-, skrive- og matematikkvansker i høgre utdanning. Rapporten, som ble lagt fram i september 2000, inneholder flere forslag som vil medføre en mer fleksibel tilrettelegging av studiesituasjonen, deriblant også en mer tilrettelagt eksamensform. Departementet er i gang med å følge opp de anbefalinger som arbeidsgruppen har kommet med.

Arbeidet vil bl.a. bli sett i sammenheng med oppfølging av St.meld. nr. 27 for 2000-2001. Omlegging av eksamensformer for alle studenter er en viktig del av kvalitetsreformen. Jeg kan ikke nå si hvilke endringer dette vil kreve i lov om universiteter og høgskoler. Gjennom høringsprosessen vil det kunne belyses om nye lovbestemmelser i tilstrekkelig grad ivaretar de spesielle behov for studenter med dysleksi.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg takker for svaret.

«Brukerbasert tilrettelegging», det synes jeg er et veldig godt uttrykk som departementet har brukt i St.meld. nr. 27. Men det nytter ikke lenger med pene ord fra storting og regjering hvis de opplevelsene som studentene har i hverdagen, er preget av manglende forståelse og motarbeiding. Derfor ble jeg litt skuffet, for jeg tenkte også på det brevet som ble sendt for ca. et år siden, og hadde forventet en bedring ved eksamen i vår. Dessverre ser vi at tilbakemeldingene er omtrent like mange som i fjor.

Vil statsråden ta en ny runde for nærmest å få innskjerpet at dyslektikere har en rettighet etter sakkyndig vurdering, slik at de får den tilretteleggingen som de skal ha? Senest i dag fikk jeg melding om at en student går opp til skriftlig istedenfor til muntlig eksamen, som hun søkte om.

Statsråd Trond Giske: Departementet har ikke noen samlet oversikt over om situasjonen er bedre eller dårligere i år enn i fjor. Jeg vil jo virkelig håpe at universitetene og høgskolene har fulgt opp det brevet som ble sendt i fjor vår, og at man gjennomgår reglene og praksis for tilrettelegging av studiesituasjonen og eksamen for dyslektikere, som var formålet med det brevet. Det fins helt sikkert enkelttilfeller hvor studieinstitusjoner gjør feil – det kan enten være at de ikke har fulgt det opp ordentlig, eller det kan være andre mer formelle feil av en eller annen sort. Jeg forutsetter at institusjonene retter dette opp og følger det som ligger i brevet. Departementet har jo i dialogene med institusjonene også en mulighet til om ikke å gi pålegg, så i hvert fall å gjøre oppmerksom på forhold som vi ikke finner tilfredsstillende. I den grad vi blir kjent med denne typen saker, er jeg helt overbevist om at vi også gjør det vi kan for å sørge for at den enkelte student får det tilrettelagte tilbudet som skal gis.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det er laget handlingsplaner for funksjonshemmede i våre høgskoler. De er etterlyst av dyslektikere, og avdelinger under høgskolen har ikke kjent til disse handlingsplanene.

Disse handlingsplanene ble vel ikke laget for departementets skyld, eller bare for «moderhuset», for å si det slik, men også for at avdelingene under skal bruke dem. Jeg har lest noen av dem, og de er veldig gode. Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden gjøre noe med den biten?

Statsråd Trond Giske: Det er helt klart at de handlingsplanene vi lager, er laget for de brukergruppene hver enkelt handlingsplan skal komme til gode – verken for departementets politiske ledelse eller embetsverk.

Jeg tror vi må foreta en omlegging av hele eksamens- og evalueringssystemet i høyere utdanning. Vi har jo lagt fram en stortingsmelding om høyere utdanning, hvor vi bl.a. sier at vi i mye sterkere grad må legge vekt på studentenes arbeid gjennom året på ulike måter – om det er prosjektarbeid, skrevne arbeider eller andre ting som gjør at studentene kan evalueres etter den innsats og den kvalitet de har lagt ned i sitt studiearbeid. Dette tror jeg også vil komme dyslektikerne til gode. Jeg tror det veldig ofte er skriveferdighetene, mer enn den faglige innsikten, som avgjør hvordan det går på en heldagseksamen en junidag. Vi vet at det er mange studenter som er i den situasjonen – og skal takle en slik situasjon – i dagene og ukene framover. Vi vil følge opp handlingsplanen, og vi skal legge til rette for en bedre vurderings- og evalueringsform, og jeg håper vi får Stortingets tilslutning til det.