Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Det er mye som tyder på at beskatningen av torskestammen i Barentshavet er for sterk. Det fiskes i dag i stor grad på småfisk. For første gang i historien ser det ut som om det ikke er noen sterk årsklasse. Vi kan stå overfor den samme katastrofen som ved Newfoundland, med sammenbrudd i torskestammen. Dette vil igjen ramme de nordligste fylkene sterkt. Dette bekymrer både fiskarlagene og Kystpartiet i nordfylkene.

Hvordan ser statsråden på dette, og hvilke tiltak tenkes iverksatt?»

Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil begynne med å si at jeg deler representanten Bastesens bekymring for beskatningsmønsteret og for det høye fiskepresset på torskebestanden. Jeg må samtidig understreke at torskestammen i Barentshavet ikke er nær en kollaps. Jeg synes derfor vi skal la sammenligningen med situasjonen på Newfoundland ligge.

Forskerne viser til at de yngste årsklassene av torsk er svake, mens de mellomliggende årsklassene, dvs. 4–7 år, er på et gjennomsnittlig nivå. Fisk eldre enn 7 år er det lite av, og langt mindre enn ønskelig. Den fiskbare delen av bestanden består dermed i stor grad av 5–7-åringer. Dette reflekteres i at bare en mindre del av de totale landingene av torsk består av eldre fisk over 7 år.

Vi har med andre ord ikke et optimalt beskatningsmønster, og med dagens bestandssammensetning kan vi heller ikke få det. Dette er bekymringsfullt og representerer klart en ikke optimal beskatning av bestanden.

Denne situasjonen har i stor grad oppstått som følge av et høyt uttak over tid. Hovedutfordringen er derfor å få uttaket ned på et bærekraftig nivå. Greier vi det, vil vi gi gytebestanden bedre vilkår for vekst og sikre et bedre beskatningsmønster.

Norge og Russland har avtalt en torskekvote på 395 000 tonn for 2001, som skal gjelde til og med 2003. Kvoten har blitt kritisert for å være for høy i forhold til kvotenivået som ble anbefalt av forskerne, og at kvoten ikke er forenlig med en føre var-tilnærming.

Til grunn for den treårige kvoten ligger imidlertid vitenskapelige vurderinger som tilsier at både gytebestand og fiskedødelighet vil komme langt innenfor føre var-grensen mot overgangen til 2004.

Usikkerhetsmomentene vil imidlertid være om forskerne har overvurdert bestanden og/eller undervurdert fiskedødeligheten. Vekstvilkårene i havet og eventuelt uregistrert fangst er to andre usikkerhetsmomenter som vi må forholde oss til. Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, kommer med nye bestandsvurderinger og kvoteanbefalinger i månedsskiftet mai/juni. Først når disse rådene foreligger, vil vi vite om forutsetningen vi la til grunn for den treårige kvoten, holder stikk.

På bakgrunn av de nye rådene vil Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon foreta en vurdering av kvotenivået og andre reguleringstiltak for å bevare torskebestanden.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med ham i at det ikke fiskes optimalt. Det burde være gjort mye mer for å fiske på større fisk. Nå er vi imidlertid i den situasjon at torskekvoten for den konvensjonelle flåten i stor grad er oppfisket, og det blir stopp i det konvensjonelle fisket for kystflåten fra helgen av. Den store flåten av de minste båtene har måttet ligge på land på grunn av dårlig vær, både forrige uken og denne uken, og de største båtene har fått fiske.

Turistfisket er et annet problem i dette landet. Det er ifølge en rapport grunn til å anta at turistene drar opp oppimot 20 000 tonn fisk, i tillegg kommer fritidsfisket. Det som blir stående igjen av kvoten for resten av året, er rundt 10 000 tonn – altså en fjerdedel av det som fiskes ukontrollert av turister og fritidsfiskere.

Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette problemet?

Statsråd Otto Gregussen: Det er riktig, som Bastesen sier, at kvoten for inneværende år for kystfiskeflåten, båter under 28 meter, er tatt. Vi har tatt et ansvarlig grep som vi må gjøre, når dette har skjedd, og dette er egentlig høyst uventet.

Når det gjelder spørsmålet om eventuelle tiltak overfor fritidsfiske eller turistfiske, så foreligger det for første gang en kvalifisert vurdering av omfanget av dette. Denne vil vi selvfølgelig studere nøye, se på premissene, se om det er muligheter for og/eller fornuftig og tilrådelig å gripe inn fra myndighetenes side overfor dette. Da må vi tillegge biologiske hensyn, bestandshensyn, vekt, men det er samtidig klart at både fritidsfiske og turistfiske er viktig for nordmenn og for turister i Norge.

Steinar Bastesen (TF): Jeg kan ikke si meg fornøyd med svaret.

I går hadde vi en debatt her i Stortinget om fiskefusk. Jeg etterlyste en rapport som var utarbeidet av Lars Peder Brekk, mens han var statsråd i det departementet som statsråd Gregussen overtok. Den rapporten skulle være grunnlaget for et videre arbeid mot fiskefusk.

Jeg stiller da spørsmålet: Hadde statsråden kjennskap til denne rapporten og likevel ikke gjorde noe med den da han overtok departementet? Eller er det slik at han ikke hadde kjennskap til den rapporten, og at den var fjernet før han kom i departementet? Hvis så er tilfellet, så er jeg veldig bekymret for hva som skjer i Fiskeridepartementet. Kan statsråden redegjøre for dette?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg føler meg helt trygg på at alle relevante vurderinger av fakta som vedrører enhver sak i Fiskeridepartementet som ikke har politisk karakter, som hører hjemme i det forrige regime, får jeg tilgang til.

Det har vært en rapport, et høringsutkast, om tiltak i forbindelse med regelomgåelser som har vært på høring siden 1998. Dette har vi tatt grundig tak i. Når det gjelder de forslagene som vi nå snart legger fram for Stortinget, vil representanten Bastesen kunne se at dette er møysommelig gjennomgått og reflektert der.